Veramaris produserer algeolje med innhold av omega 3-kildene EPA og DHA i Nebraska, USA.Foto: Veramaris
Veramaris produserer algeolje med innhold av omega 3-kildene EPA og DHA i Nebraska, USA.Foto: Veramaris
Veramaris produserer algeolje med innhold av omega 3-kildene EPA og DHA i Nebraska, USA.Foto: Veramaris

Disse seks teknologiene vil prege oppdrettsnæringen det neste tiåret

Hvordan blir laksen produsert fremover? DNV GL prøver å se i krystallkulen.

Det er ikke en rosenrød fremtid risiko- og klassifikasjonsselskapet DNV GL spår i en ny forskningsartikkel om teknologi i oppdrettsnæringen.

Sammen med forskningspartnerne venter selskapet at det meste av jordens dyrkbare landområder vil være brukt. De venter uforutsigbare og ekstreme værmønstre og en kommende konflikt om landområder skal brukes til mat- eller energiproduksjon.

Men det er nemlig her akvakultur og tilknyttede teknologier kan fylle en nisje, ifølge selskapets forskningsprosjekt Technology Outlook 2030. 

Technology Outlook 2030

  • Rapport fra risiko- og klassifikasjonsselskapet DNV GL. 
  • Her tilbyr selskapet sin beste innsikt, samt informasjon innhentet fra en rekke andre forskningsmiljøer, i flere næringer og om fremtiden deres.
  • Hovedforfatteren bak artikkelen jobber med forskning mot offshoreindustrien. 
  • I prosessen har også marinbiologer og veterinærer som jobber mot akvakulturnæringen, vært involvert.

Sterk vekst, men utfordringene kommer

Forskerne bak artikkelen venter en videre vekst for akvakulturnæringen i de kommende tiårene. Men samtidig vil næringen møte utfordringer som knapphet på dyrket fôr, miljøbelastninger og sykdom. 

- Tidsperspektivet er frem mot 2030. Vi forsøker å se ti år frem i tid, og gi våre beste anslag basert på selskapets brede kunnskap, primært innen de fagområdene DNV GL er involvert i, sier kommunikasjonsdirektør Per Wiggo Richardsen i DNV GL til IntraFish

Ny teknologi for å håndtere disse utfordringene forventes, og DNV GL har laget en liste med konsepter som de tror vil realiseres i nær fremtid. 

Nye måter å produsere fôr

Nye produksjonsmetoder for fôr blir nødvendig. Tradisjonelle kilder av fiskeolje- og mel blir mindre når flere arter går direkte til menneskelig konsum, og mindre volumer blir fisket. 

De nye proteinkildene for fiskefôr vil ifølge forskningsartikkelen komme fra avfall av sukkerrør konvertert til olje av mikroalger, insekter og bakterieproteiner laget fra naturgass.

zoomHvordan blir laksen produsert i nær fremtid? DNV GL prøver å se i krystallkula.
Hvordan blir laksen produsert i nær fremtid? DNV GL prøver å se i krystallkula.

Automatisering av oppdrett

Ifølge artikkelen vil dette redusere sikkerhetsrelaterte uhell og driften av lokaliteter vil styres fra land eller fôrflåter. 

DNV GL ser innføringen av ROV, fjernstyrte undervannsfarkoster, inne i merdene for å sikre overvåkning og notvask som et steg mot automatisering. Mot 2030 ventes det at oppdrettere vil bruke flere sensorer og teknologier for å overvåke dyrevelferden og lakselusnivåene. 

Flere arter i samme produksjon 

Integrerte multitrofiske løsninger for akvakultur er et begrep som brukes om denne fremtidige produksjonsmetoden. Der tenkes det at flere arter inkluderes i oppdrettsoperasjoner. 

Et eksempel er å dyrke tare under en merd med oppdrettslaks, slik at én arts avfall (i dette tilfellet laksen), er en annen arts (tarens) næring. På denne måten kan miljøpåvirkningen av produksjonen minimeres, også på havbunnen. 

Dette krever derimot langt mer komplekse anlegg enn dagens tradisjonelle akvakulturnæring har. Rapporten finner det usannsynlig at dette kommer til å realiseres i fullskala innen de neste ti årene grunnet høye kostnader.

zoomLerøy og Bellonas selskap Ocean Forest har forsøk på samproduksjon av laks og tare på Rongøy utenfor Bergen.
Lerøy og Bellonas selskap Ocean Forest har forsøk på samproduksjon av laks og tare på Rongøy utenfor Bergen.

Digitale kopier av oppdrettslaksen

DNV GL tror også at simulerte modeller av laks i merden kan bli en virkelighet i fremtiden. På den måten kan oppdrettere ha bedre kontroll på for eksempel laksens stoffskifte. Dette vil tilrettelegge for bedre forståelse for hvordan miljøfaktorer og fôring påvirker laksens biologi. 

En delt database med informasjon og forståelse av fisken kan vokse kontinuerlig å bidra til å raskt forutsi fiskehelsen. 

«Utviklingen er fremdeles på research-stadiet, men vi tror at dette vil begynne å bli implementert i akvakulturindustrien i det neste tiåret», heter det i artikkelen.

IntraFish har tidligere omtalt forskningsprosjektet «Den digitale laksen» som blant annet forskere ved NMBU er involvert i. Her jobber de med å finne løsning for å teste fôrets egenskaper på en virtuell laks.

Oppdrett til havs

DNV GL mener at de tekniske løsningene for å drive med oppdrett til sjøs er på vei. Konstruksjonene må være bygget for vanlig drift, men også for høyere bølgehøyder, mer strøm og større miljøbelastninger. 

Selskapet forventer at anleggene som skal stå til havs, kommer til å være mer kapitalintensive enn andre teknologier som kommer. Samtidig har prosjektene på området en fordel med at de kan ta lærdom fra shipping, offshore og oljeindustrien. 

«Enkelte oppdrettere er tidlig ute og har begynt med oppdrett i røffere områder til havs, og de representerer det første steget mot neste generasjons akvakultur og vi forventer en økt utplassering mot 2030», skriver selskapet.

zoomNorway Royal Salmons sitt konsept Arctic Offshore Farming har fått åtte utviklingstillatelser til konseptet sitt, som flytter lakseproduksjon lenger ut til havs.
Norway Royal Salmons sitt konsept Arctic Offshore Farming har fått åtte utviklingstillatelser til konseptet sitt, som flytter lakseproduksjon lenger ut til havs.

Landbasert kan bli en «game changer»

Ny teknologi innen RAS-anlegg vil være også være banebrytende i deler av næringen. Det vil tilrettelegge for å røkte fisk i områder hvor vann er en sjelden ressurs, ifølge artikkelen. 

RAS-anlegg tillater også for å oppdrette større fisk, hvor endemålet kan være fulle produksjonssyklyser på land. 

«Høye kostnader og investeringer i materialer og infrastruktur i tillegg til høye operasjonskostnader grunnet elektrisitet og systemvedlikehold, har holdt tilbake utviklingen». 

At fisken kan produseres nært markedene er også en positiv faktor som gjør at DNV GL forventer å se en økning i antallet prosjekter det kommende tiåret. Selskapet mener fremdeles det er flere farer ved anleggene som må bli kontrollert, som dyrevelferd, sykdom og vannkvalitet. 

Perspektiv frem mot 2030 

Kommunikasjonsdirektør Per Wiggo Richardsen i DNV GL sier at selskapet hadde et globalt fokus da de laget rapporten, og hentet inn informasjon fra hele verden. 

Han gjør oppmerksom på at akvakultur er et område hvor Norge ligger veldig langt fremme med gode forskningsmiljøer. Dermed er en stor del av rapporten basert på norske kilder. 

Selskapet har laget tilsvarende rapporter tidligere, som for eksempel Technology Outlook 2025, som ble ferdig i 2015. 

Mest optimistiske til automatisering

- Hvilke konsepter tror dere vil realiseres og kommersialiseres i næringen først?

- Det vi tror ligger nærmest i tid er automatisering, et område hvor det allerede i dag skjer mye utvikling.

- Hvilke konsepter tror dere vil ta lengst tid?

- Det konsept vi tror vil ta lengst tid er digitale tvillinger for oppdrettsfisk. Dette er noe som er under utvikling på universitetene, men det gjenstår fortsatt en del arbeid før forskningen er klar.

- Digitale tvillinger av et komplett anlegg inkluderer ikke bare anleggene, men også fisken i anleggene. Å utvikle digitale tvillinger for alle elementer vil være omfattende.

Likte du denne artikkelen? Les flere saker fra IntraFish.no:

( VILKÅR )
 
Del saken