KLIMAENDRINGER: Totalforekomsten av fisk ved Øst-Grønland har gått ned siden 1998.Foto: Ørjan F. Ellingvåg
KLIMAENDRINGER: Totalforekomsten av fisk ved Øst-Grønland har gått ned siden 1998.Foto: Ørjan F. Ellingvåg
KLIMAENDRINGER: Totalforekomsten av fisk ved Øst-Grønland har gått ned siden 1998.Foto: Ørjan F. Ellingvåg

Forskere er bekymret: Frykter kollaps av fiskebestandene ved Øst-Grønland

Endringene i klima kan ha ført til at antall bunnfiskarter ved Øst-Grønland er redusert. Samtidig er økosystemet blitt mer ustabilt, ifølge forskere.

Et internasjonalt forskerteam har de siste fire årene forsket på hvordan klima og fiskeri påvirker fiskebestandene i de viktige havområdene ved Øst-Grønland. Et spennende grenseområde mellom arktiske og atlantiske farvann hvor de forventer en tidlig og rask respons på klimaendringer.

 Dette går frem av en beskrivelse fra Møreforsking etter en forskerkonferanse for CLIMA-prosjektet, som samlet nærmere 30 eksperter på området. 

zoomOMVISNING: Ola Ween, forsker hos Møreforsking. Ola forteller om et av prosjektene han jobber med på Mørelab for forskere knyttet til prosjektet som har undersøkt hvordan klima og fiskeri påvirker fiskesamfunn utenfor Øst-Grønland.
OMVISNING: Ola Ween, forsker hos Møreforsking. Ola forteller om et av prosjektene han jobber med på Mørelab for forskere knyttet til prosjektet som har undersøkt hvordan klima og fiskeri påvirker fiskesamfunn utenfor Øst-Grønland.

Urovekkende

Forskerne ser en urovekkende utvikling ved Øst-Grønland. Funnene de har gjort viser at vanntemperaturen i havområdet har steget de siste årene, med en større økning dypere ned langs kontinental-skråningen. Det er også her at artsrikdommen har hatt størst nedgang.

- Totalforekomsten av fisk har gått ned siden 1998. Dette har skjedd samtidig som bunntemperaturen har økt med om lag 0,5°C i kontinentalskråningen mellom 400 og 1500 meter, hvor de viktigste fiskebankene ligger, forteller Margrete Emblemsvåg, som er forsker og doktorgradsstipendiat ved Møreforsking.

zoomENDRINGER: Margrete Emblemsvåg, Møreforsking, er doktorgradsstudent i CLIMA-prosjektet. Sammen med sammen med tyske Karl Michael Werner fra Thuenen-instituttet studerer hun struktur og sammensetning av arter, og hvordan dette endrer seg i forhold til miljø- og klimaendringer utenfor Øst-Grønland.
ENDRINGER: Margrete Emblemsvåg, Møreforsking, er doktorgradsstudent i CLIMA-prosjektet. Sammen med sammen med tyske Karl Michael Werner fra Thuenen-instituttet studerer hun struktur og sammensetning av arter, og hvordan dette endrer seg i forhold til miljø- og klimaendringer utenfor Øst-Grønland.

Varmere havstrømmer

En stadig varmere innstrømming av atlantisk vann i Irmingerstrømmen er den mest sannsynlige driveren for temperaturendringene, med motsatte virkning som i Nordsjøen.

- Høyere temperaturer fører til en generell økning i antall arter i nordlige farvann, slik vi nå ser både i Nordsjøen og i Barentshavet, forteller Emblemsvåg.

- I havområdene ved Øst-Grønland ser vi derimot det motsatte. Antall arter går ned, viser hun til, og mener dette forårsakes muligens av områdets topografi og strømretninger som setter begrensninger for både innvandring og utvandring av arter.

Øst-Grønland området

  • Havområdet ved Øst-Grønland ligger i skjæringen mellom Polhavet og Atlanterhavet - mellom kalde og tempererte vannmasser. 
  • Her finner vi et annet type økosystem enn de man finner i Nordsjøen og Barentshavet, og dette området er den første regionen til å bli påvirket av klimatiske endringer. 
  • Havområdet er mindre beskattet og påvirket av menneskelig aktivitet enn de andre nordatlantiske havområdene. Dette gjør området spesielt interessant å forske på. 
  • Forskningsprosjektet kalt CLIMA har samlet ekspertise fra seks forskningsinstitutt i fire land. Disse har siden slutten av 2015 samarbeidet om å samle og dele kunnskap for å få større innsikt i økosystemet i havområdene ved Øst-Grønland. 
  • Arbeidet har vært finansiert av det norske Utenriksdepartementet sammen med egeninnsats fra alle partnere. Prosjektet har vært ledet av Møreforsking.

Kollaps

En annen forklaring, mener hun kan være at dyphavsartene generelt sett er mindre mobile og har en «tregere» respons enn grunnere og pelagiske arter. Dette gjør at de ikke klarer å tilpasse seg fort nok når miljøet endrer seg.

CLIMA-forskerne viser i sin beskrivelse til at stor artsrikdom i et område skaper en buffer mot klimavariasjon, overbeskatning og potensiell kollaps i fiskerier og i økosystem.

- Går artsmangfoldet ned, vil man kunne forvente mer ustabilt økosystem. Om de observerte økologiske trendene fortsetter, er det sannsynlig at økosystemet ved Øst-Grønland vil bli mer sårbart, viser forskerne til.

Viktige økosystemer

I en beskrivelse av prosjektet forklarer prosjektleder og direktør i Møreforsking, Agnes Gundersen, at CLIMA-prosjektet skaper nye muligheter for å forstå det som skjer i et av de viktige økosystemene i Nord-Atlanteren.

zoomKristoffer Krohg-Bjørklund i Nærings- og fiskeridepartementet, direktør Agnes Gundersen i Møreforsking og forsker Emmanuel Rosing deltok i oppsummeringen om klimaendringer utafor Øst-Grønland.
Kristoffer Krohg-Bjørklund i Nærings- og fiskeridepartementet, direktør Agnes Gundersen i Møreforsking og forsker Emmanuel Rosing deltok i oppsummeringen om klimaendringer utafor Øst-Grønland.

- Et økosystem som påvirkes direkte både gjennom den sterke polarstrømmen fra Arktis og den varme Atlanterhavsstrømmen, også kalt Irmingerstrømmen, viser hun til.

Det har vært litt internasjonalt fiskeri i området, men Norge har vært en sentral aktør i fiskeriene som foregår. 

Norge

Norge og Grønland har forhandlet om fiskerikvoter for dette farvannet siden 1991. Dette har forpliktet Norge også til å bidra og samarbeide om forskning og kunnskapsinnhenting for å sikre bærekraftige fiskeriforvaltning, vises det til i forskningsprosjektet som er kalt CLIMA. 

De bilaterale forhandlingene om fiskekvoter mellom Norge og Grønland ble avholdt i Ålesund i tilknytning til CLIMA-konferansen. Leder for den norske delegasjonen i forhandlingene, Kristoffer Krogh-Bjørklund i Nærings- og fiskeridepartementet, tar CLIMA-prosjektets funn på største alvor.

- Det er svært viktig at vi følger disse endringene tett på fremover, slik at vi er nøye på å harmonerer beskatningen av fisk med utviklingen i økosystemet. Vi har et viktig ansvar for å opprettholde et bærekraftig fiskeri også for fremtiden, understreker han.

CLIMA-prosjektet

  • En forskerkonferanse som nylig ble avholdt for CLIMA-prosjektet samlet nærmere 30 eksperter på området. 
  • Norge har vært en viktig bidragsyter til økt kunnskap og innsikt om dette havområdet i lang tid. 
  • Møreforsking har arbeidet med temaet helt siden 1991, og er en sentral aktør i forskningen rundt utviklingen av fiskebestandene ved Grønland. 
  • Møreforskings direktør Agnes Gundersen har selv jobbet med emnet I 27 år.
  • Prosjektet har samlet ekspertise fra seks forskningsinstitutt i fire land. 
  • Det har vært et samarbeid mellom Grønlands naturinstitutt, Thuenen Institute of Sea Fisheries i Tyskland, Havforskningsinstituttet i Norge, Hav og Vatn på Island (Marine and Freshwater Research Institute), Det Arktiske Universitet i Norge (UiT), og Møreforsking i Ålesund.
( VILKÅR )
 
Del saken