Ett av målene med prosjektet er å få mer robust smolt.Arkivfoto: Lars Arvid Oma
Ett av målene med prosjektet er å få mer robust smolt.Arkivfoto: Lars Arvid Oma
Ett av målene med prosjektet er å få mer robust smolt.Arkivfoto: Lars Arvid Oma

Nå skal forskere jakte på årsaken til «ukjente» laksesykdommer

Du har hørt om lakselus og ILA, men hva med nefrokalsinose og hemoragisk smoltsyndrom? De to siste har rammet settefiskanlegg siden næringens oppstart. Vi vet fremdeles ikke hvorfor.

Men dette skal Veterinærinstituttet forsøke å finne ut av gjennom forskningsprosjektet «Stonehunt».

- Hemoragisk smoltsyndrom (HSS) er en sykdom der det lekker blodlegemer gjennom karveggen. Det gir typiske punktblødninger i indre organer, inkludert i nyrene. Som navnet antyder er det et syndrom, som betyr at vi har en beskrivelse av sykdomstegn, men ikke helt vet hva som er årsaken til disse, sier fagansvarlig for fiskehelse i Veterinærinstituttet (VI), Ingunn Sommerset til IntraFish.

Hun er også prosjektleder i Stonehunt.

Blanke ark

Sommerset forteller at det er veldig lite vitenskapelig litteratur som er blitt publisert om sykdommen, og derfor begynner prosjektet med nesten blanke ark. 

- Vi finner ikke heller en tilsvarende sykdom i andre dyr, sier hun. 

Det er oftest rundt ett år gammel smolt som står lengre tid i ferskvann som blir rammet. 

- HSS kan ha noe å gjøre med at fisken er klar for saltvann, men står i ferskvann. Det er ingenting som så langt peker mot at HSS er smittsomt, men vi stenger likevel ingen dører her og går bredt ut i våre undersøkelser. 

Symptomene kan ofte minne om andre skumle sykdommer: 

- Som man slett ikke vil ha i anlegget sitt, som ILA, hemoragisk viral septikemi (VHS) og infeksiøs hemorragisk nekrose (IHN), sier hun. 

Minner om nyrestein i settefisk

- Nefrokalsinose (NK) er utfelling av kalkholdig materiale i nyrene til fisken. Det kan minne om «nyrestein» men materialet kan være både hardt og mykt, gulaktig eller hvitt. Vi vet at disse utfellingene er kalkholdige fordi de blir farget på en spesiell måte når man analyserer vevssnitt på laboratoriet. 

Et av delmålene i prosjektet er å finne ut av hva disse utfellingene består av, og om de er bygget opp på en forskjellig måte. 

Fisken kan dø dersom urinlederne i nyret blokkeres fullstendig, ifølge Sommerset. Men sykdommen kan også ha andre, og mindre kjente negative påvirkninger på fisken.

Har ligget uutforsket lenge

Fordi det er så lite kunnskap om sykdommene, kommer forskerne til å gå grunnleggende til verks i forskningen.

- Det har ligget uutforsket lenge, men med årene har det fått mer oppmerksomhet. Vi har kanskje fokusert lite på dette fordi den direkte dødeligheten NK og HSS har forårsaket ikke har vært dramatisk på et nasjonalt plan.

zoomFagsjef for fiskehelse i Veterinærinstituttet Ingunn Sommerset. Hun skal nå forske på ’nyrestein’ hos settefisk i prosjektet Stonehunt.
Fagsjef for fiskehelse i Veterinærinstituttet Ingunn Sommerset. Hun skal nå forske på ’nyrestein’ hos settefisk i prosjektet Stonehunt.

Har økt i takt med settefiskproduksjonen 

Settefiskproduksjonen i Norge har økt i takt med produksjonen i oppdrettsnæringen. Samtidig blir det stadig mer populært å produsere storsmolt. Mens produksjonen spisser seg til, opplever flere oppdrettere utfordringer med disse «gamle problemene», som går uløst. 

Ifølge et presseskriv fra Veterinærinstituttet har problematikken økt hos settefisken de siste tre årene. 

Dette er bakgrunnen for Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfinansierings (FHFs) utlysning. I prosjektet «Stonehunt» skal Veterinærinstituttet forske på sykdommene sammen med Høgskulen på Vestlandet (HVL), Havforskningsinstituttet (HI), Fish Vet Group og NMBU.

Oppstartsmøtet for Stonehunt fant sted i Bergen 26. november i år. 

Blir utforsket sent

Sommerset forteller at en av årsakene til at sykdommene ikke er blitt forsket på, er fordi man i stor grad har jobbet med problemer der forskningsmidler har vært tilgjengelig. Men det endrer seg.

Stonehunt er en del av en større forskningspakke som har fått tittelen «Robust smolt i settefiskproduksjon» som FHF har lyst ut for en totalsum på 44 millioner kroner.

- Vårt arbeid kommer til å gå ut på å analysere sekvensielle prøver tatt ut fra såkalte risikoanlegg, og forsøke å reprodusere sykdommene i kontrollerte labforsøk, sier Sommerset.

Kjent siden «tidenes morgen»

På spørsmålet om hvor lenge oppdrettsnæringen har vært kjent med sykdommene, svarer hun at viten går langt tilbake. 

- NK pleide å være et problem i ørretoppdrett, men nå ses det oftere og i mer alvorlig grad på oppdrettslaksen. Det kan det være flere grunner til. Kommer det av flere intensive settefiskanlegg, endringer i fôret til smolten eller kanskje genetikken? Her er det mange faktorer som kan spille inn, sier Sommerset.

Hun forteller at faktorene som må undersøkes gjør det vanskelig å gi svarpå alt om sykdommene, men at Veterinærinstituttet sammen med deres forskningspartnerne håper å nøste opp i settefiskens nyrestein.

- Hvorfor har ikke dette blitt løst tidligere?

- Konsekvensene blir kanskje sett på som mindre enn for andre sykdommer, og spesielt de smittsomme sykdommene. Problemet har ligget og ulmet, men ikke fått oppmerksomheten det fortjener. Nå som vi har fått større fokus på fiskevelferden, har det blitt mer fokus på dette. Det kan ikke være forbundet med god velferd å ha nyrestein - det er i alle fall smertefullt hos pattedyr.

Kan ha store betydninger for fiskevelferden 

Sommerset forklarer at informasjon om HSS kan være av stor betydning for fiskehelsen. Laksen kan bli anemisk og få dårlig kondisjon, samt at den også produserer blodcellene sine i nyren.

- Nyrene står ikke bare for utskilling av urin, men også blodproduksjon. I lengden kan det bidra til å nedregulere immunforsvaret til fisken. Det kan være tilfellet at vi ikke ser konsekvensene før senere.

Veterinærinstituttet har en hypotese om at det muligens kan være en sammenheng mellom de to sykdommene:

- Det har vi veldig lyst til å undersøke. Vi ser de mange ganger sammen i fisken. Vi har en hypotese om at ved HSS lekker blodceller og plasmaproteiner fra blodet ut i rørene som danner urin i nyrene. Dette, sammen med en urin som er overmettet av salt, kan gjøre at det skjer en krystallisering der blodceller kan være «såkornet» for utfelling av kalkholdig materiale, det vil si nefrokalsinose. 

- Med andre ord, når vi ser dem sammen kommer HSS først, og deretter NK.

Blir bedre når fisken står i sjø 

Prosjektet kommer også til å se nærmere på om laks som har sykdommen som smolt, fortsatt har symptomer ved utsett i sjø.

- Tegnene vi ser nå er at den sykeste smolten dør ved sjøsetting. 

- Som del av prosjektet skal vi følge settefisken gjennom tilveksten og deretter ut i sjøen, for å se hvordan det går med den da. Oppdretterne forteller oss nemlig at det symptomene blir bedre i sjøen, og ikke verre.

Sommerset forteller at de baserer informasjonen deres på diagnostikk de har fått fra samarbeidspartnerne i Fish Vet Group, samt egen diagnostikk. Derfra har de en historikk som gjør det sannsynlig at vi vil se sykdomsmønsteret igjen i prosjektet. De kommer også til å ta prøver fra settefisk i både gjennomstrømnings- og RAS-anlegg. 

- Hvilken respons har dere fått fra oppdretterne så langt?

- Det har vært veldig hyggelig og vi er blitt godt tatt imot ved anleggene. Det er tydelig at dette er et felt som oppdretterne ønsker mer kunnskap om, så de er engasjerte. Så strekker de seg langt i deres innsats også ved at de for eksempel må opp for å ta vannprøver til alle døgnets rare tider, sier Sommerset.

Likte du denne artikkelen? Les flere saker fra IntraFish.no:

( VILKÅR )
 
Del saken