MERKET: Frakkfjorden og Olderfjorden har fått sin helt spesielle merking hos Barentswatch.Foto: Barentswatch
MERKET: Frakkfjorden og Olderfjorden har fått sin helt spesielle merking hos Barentswatch.Foto: Barentswatch
MERKET: Frakkfjorden og Olderfjorden har fått sin helt spesielle merking hos Barentswatch.Foto: Barentswatch

Forskere glemte silda da de fylte fjordene med lyttebøyer. Nå lover de å tilpasse seg.

Havforskningen har fylt Frakkfjorden og Olderfjorden med lyttebøyer. Men nvg-silda hadde de ikke tatt med i sine planer.

- Vi hadde ikke drømt om at disse fjordene skulle fylles opp med sild, og at det skulle bli et notfiske der. Derfor er vi nå i dialog med både fiskere og myndigheter for å finne løsninger partene kan leve med, sier havforsker og ansvarlig for prosjektet på de to fjordene i Nord-Troms og Vest-Finnmark, Pål Arne Bjørn. Han arbeider ved Havforskningsinstituttets avdeling i Tromsø.

Det var før helga fiskerne fikk seg en støkk da et stort antall lyttebøyer og tilhørende kabler dukket opp på Barentswatch sine nettsider for varsling til flåten.

28. november?

- Dette var veldig spesielt. Utplassert 28. november står det på kartet, og bøyene var satt ut på akkurat de fjordene der den minste sildenotflåten har fått til et fiske den siste tida. Vi hadde planer om å ta løs nordover på landnotfiske, men ser det slik ut på fjorden er det liten vits i å gå, sier åpen gruppe-fisker Daniel Myklebust fra Lofoten.

zoomBØYENE: Forskningsteknikerne Agnes Marie Mohn og Runar Kjær klargjør her fløyt og lyttebøyer før utplassering på de to fjordene.
BØYENE: Forskningsteknikerne Agnes Marie Mohn og Runar Kjær klargjør her fløyt og lyttebøyer før utplassering på de to fjordene.

Laks og torsk

Lyttebøyene er en del av det omfattende prosjektet Havforskningen skal i gang med for å studere effekten lakseoppdrett har på en fjord, spesielt med tanke på den lokale torsken. Prosjektet skal gå over fem år, og bøyene skal registrere fiskens vandring i området i hele perioden. Fisken merkes for å gi utslag på lytteutstyret.

Etter den opprinnelige planen skulle prosjektet foregå i Frakkfjorden og Kjerringfjorden, men den siste er senere endret til Olderfjorden i Kvænangen.

Uendret siden mars

Prosjektlederen understreker imidlertid at det ikke er plassert noe nytt utstyr på fjordene nå, slik det kan se ut hos Barentswatch. Som tidligere omtalt i Fiskeribladet var utplasseringen avsluttet i løpet av mars i år, og slik har lyttebøyene stått siden.

- Vi har planer om å sette ut en strømmåler på hver side av fjorden. Ellers blir alt slik det har vært siden i mars, sier Bjørn.

- Det var nyttig informasjon for oss. Vårt inntrykk er at det har vært mulig å få til et landnotfiske slik forholdene er nå, og da er vi innstilt på å prøve, sier Myklebust, og er samtidig klar over at forskningsprosjektet forventes å gi viktig informasjon for nettopp sjarkflåten i framtida.

zoomLEDER: Havforsker Pål Arne Bjørn leder prosjektet som skal dokumentere om og hvordan lakseoppdrett påvirker lokale torskestammer.
LEDER: Havforsker Pål Arne Bjørn leder prosjektet som skal dokumentere om og hvordan lakseoppdrett påvirker lokale torskestammer.

Møter fiskerne

- Vi har uansett tatt tak i situasjonen umiddelbart for å finne løsninger slik at vi ikke ødelegger for noen med disse forsøkene. Håpet er å få til et eller flere møter med fiskerne, kanskje med Skjervøy som et første møtested. Det arbeidet er i gang, forteller en hektisk opptatt prosjektleder.

- Vi mente vi hadde gjort forarbeidet så grundig som mulig, og at alle parter var hørt. Vi var spesielt opptatt av at den lokale sjarkflåten ikke skulle bli hindret i sitt fiske, og vi hadde en diskusjon på om lyttebøyene skulle ha blåser i overflata eller de skulle senkes ned.

 - Men dagens løsning er ikke hugget i stein, og vi kan dra utstyr unna kritiske felt hvis det kan bidra til løsninger. Det er slike ting vi gjerne vil snakke direkte med fiskerne om de nærmeste dagene, sier Bjørn.

( VILKÅR )
 
Del saken