MER PLASTSØPPEL: Kamilla Kongsbakk (t.v.) og Adrian Kristiansen med enda mer plastsøppel de har funnet på stranda i Akkardfjord i Hammerfest kommune. De to var en del av en gruppe ungdommer som var med i et strandryddingsprosjekt på Kvaløya i sommer  i regi av Cermaq. Dette var sommerjobben til ungdommen.Foto: Agnar Berg
MER PLASTSØPPEL: Kamilla Kongsbakk (t.v.) og Adrian Kristiansen med enda mer plastsøppel de har funnet på stranda i Akkardfjord i Hammerfest kommune. De to var en del av en gruppe ungdommer som var med i et strandryddingsprosjekt på Kvaløya i sommer  i regi av Cermaq. Dette var sommerjobben til ungdommen.Foto: Agnar Berg
MER PLASTSØPPEL: Kamilla Kongsbakk (t.v.) og Adrian Kristiansen med enda mer plastsøppel de har funnet på stranda i Akkardfjord i Hammerfest kommune. De to var en del av en gruppe ungdommer som var med i et strandryddingsprosjekt på Kvaløya i sommer  i regi av Cermaq. Dette var sommerjobben til ungdommen.Foto: Agnar Berg

Havforskerne kan ikke si om plastproblemer øker eller minker i Barentshavet

Ivrige hende plukker plast i fjæra. Men strendene fylles opp igjen. Det er umulig å si om tilførselen av plast til våre nære havområder har økt eller minket fra i fjor, ifølge Havforskningsinstituttet.

I fjor var det et enormt stort trykk på problematikken plast i havet. 

- Det er umulig å si noe fornuftig om at situasjonen har blitt bedre fra i fjor til i år siden vi mangler en felles standard til å måle plast i havet, sier forsker Bjørn Ivar Grøsvik i Havforskningsinstituttet, HI.

Plastforsøpling av havet

Grøsvik sier HI, Polarinstituttet og Miljødirektoratet samarbeider med en del russiske institusjoner om å få til et system for overvåking av plast i Barentshavet.

- Målet vårt er å få til en felles beskrivelse av plastsøppel i havet. Når vi får det til, vil vi kunne si om plastproblemer øker eller minker i Barentshavet.

zoomForsker Bjørn Einar Grøsvik ved Havforskningsinstituttet.
Forsker Bjørn Einar Grøsvik ved Havforskningsinstituttet.

Grøsvik sier at også gjennom Arctic Monitoring and Assessment Programme, AMAP, jobbes det med å kartlegge plastforurensing i havet i nordområdene.

- Det er viktig at vi får en felles standart for å kartlegge plast i havet, sier han.

Plastmengden i havet øker

Marinbiolog og seniorrådgiver i WWF, Verdens naturfond, Fredrik Myhre, sier at tommelfingerregelen er at store mengder av plastforsøplingen i havet utenfor Norskekysten kommer fra norske kilder og dess lenger nord en beveger seg på kysten, dess mer plastsøppel er det fra fiskeri- og havbruksnæringen.

zoomMarinbiolog og seniorrådgiver i WWF, Verdens naturfond, Fredrik Myhre
Marinbiolog og seniorrådgiver i WWF, Verdens naturfond, Fredrik Myhre

Myhre sier at det er umulig å si om tilførselen av plast til havet har gått ned på Norskekysten fra i fjor til i år.

- Men vi vet at bruken av plastprodukter øker og at plastmengden i havet globalt øker, så det er ingen grunn til å tro at det nå er mindre plast i havet utenfor Norskekysten, sier han.

Tre store miljøsaker

På verdensbasis er det i dag tre store miljøsaker, menneskeskapte klimaendringer, tap av biologisk mangfold og plastforsøpling av havet.

Hvert år havner det, ifølge WWF, minst åtte millioner tonn plast i verdenshavene. I 2050 kan det bli mer plast enn fisk i havet om dagens utvikling fortsetter.

På mange måter konkurrerer de tre miljøsakene om oppmerksomhet.

Myhre sier at han frykter ikke at engasjementet for plastforsøpling skal avta med det første. Han ønsker også enda større fokus på de andre store problemene med menneskeskapte klimaendringer og tap av dyreliv.

Plastsøppel er konkret

- Plastforsøpling er veldig konkret og håndfast. De fleste skjønner at det er et problem. Norge har også tatt en viktig lederrolle i å få på plass en global avtale mot plastforsøpling, sier han.

Myhre roser Norges Fiskarlag for å ha vært flink til å sette fokus på at det ikke er greit at fiskerinæringen bidrar til plastforsøplingen av havet.

zoomKjell Ingebrigtsen, leder i Norges Fiskarlag
Kjell Ingebrigtsen, leder i Norges Fiskarlag

Leder i Norges Fiskarlag, Kjell Ingebrigtsen, sier at han håper og tror at fiskerne har blitt mer bevisst med å sørge for at søppel fra fiskerne ikke havner i naturen.

Ingebrigtsen sier at det er internasjonal avtaler som må til for å stoppe tilførselen av plastsøppel til havet.

Han sier videre at de store miljøsakene, klima, tap av biologisk mangfold og plastforsøpling, henger sammen. Og han ser derfor ikke at de må konkurrere med hverandre.

Plast i havet

Plastsøppel i havet er en trussel for alt liv ihavet, men til slutt også for mennesker.

Plast har en levetid på flere hundrede år i havet.

Når plasten havner i havet, brytes den etter hvert ned i mindre biter.

Små plastbiter, mikroplast er plastpartikler som er mindre enn fem millimeter.

Nanoplast er mindre enn én milimeter.

Det er de minste partiklene som er virkelig farlige fordi de går inn i næringskjeden og de kan til slutt ende opp på vår tallerken.

Små plastpartikler kan også være bærere av giftstoffer.

Det har vært anslått at om lag 20.000 tonn plast havnet i verdenshavene hver dag, men det er knyttet stor usikkerhet til tallet.

( VILKÅR )
 
Del saken