Leif Magne Sunde i Sintef OceanFoto: Anders Furuset
Leif Magne Sunde i Sintef OceanFoto: Anders Furuset
Leif Magne Sunde i Sintef OceanFoto: Anders Furuset

- Vi greier ikke å få til digitalisering uten god datakvalitet

Sintef-forsker Leif Magne Sunde håper inderlig at norsk oppdrettsnæring snart kan enes om en ny standard for bedre datakvalitet.

- Vi har gjennom mange år jobbet for å få fokus på standarder i havbruksnæringen. Vi stiller oss undrende til at ting tar så langt tid som det gjør. Det handler om å få utviklet standardene på en god måte, og få alle til å stille seg bak, sier Sunde til IntraFish

Han er forskningsleder havbruksoperasjoner i Sintef Ocean, og dessuten ansvarlig for konferansen Tekmar som Sintef arrangerer i desember.

Må ha god datakvalitet

Sunde mener at standarder for hvordan en måler ulike størrelser må være på plass før en begynner med innsamling og analyse av stordata.

- En greier ikke å få til en digitalisering uten at en har god datakvalitet. Så enkelt og så vanskelig er det.

Han mener at mange av dem som snakker om digitalisering i havbruksnæringen «har et naivt bilde av hvordan ting er».

- Vi står overfor en kjempestor oppgave. Om vi ikke greier å få til en standardisering, får vi heller ikke til en digitalisering.

Har en sovende standard - revisjonen har startet

Sunde forteller at han i 2007 var involvert i et prosjekt med Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) og Sjømat Norge (da FHL).

- Standarden NS-9417 ble utarbeidet i samarbeid med Kontali Analyse og andre aktører som var opptatt av datakvalitet. Standarden omhandler dokumentasjon av produksjon av laks og ørret. Den ble ferdig i 2012, men ble aldri implementert. Det er en sovende standard, som vi nå ser økt interesse for.

Det som inngår i standarden er blant annet hvordan en måler i ulike deler av produksjonen, både i settefiskanlegg, transport og sjøproduksjon.

- Rent konkret går det blant annet på hvordan en skal regne ut sløyesvinn, hvordan en måler oksygennivå og hvordan en måler temperatur i merd.

- Temperatur måles veldig ulikt

Sunde snakker fort og er ivrig. Dette er tydelig noe han brenner for.

- Det finnes ingen standarder for å måle temperaturer på. Tenk på det. I Norge i 2019 finnes det ikke to lokaliteter hvor en måler det på samme måte. Likevel forventer mange at en skal kunne sammenligne tall og kjøre analyser.

- Hva? Er du sikker?

- Ja, alle måler på sin måte. Det er upresist når det gjøres, og på hvilken dybde det gjøres. Også internt i selskap gjøres det trolig ulikt. Satt på spissen gjøres det nok i mange tilfeller ulikt også på samme lokalitet, slik at tall fra år til år ikke kan sammenlignes. Slik er det over hele linja.

Data låses inne

Forskningslederen mener det også er vanskelig at mange data «låses inne» i ulike systemer.

- En oppdretter har kanskje et fôringssystem hvor det måles temperatur og mer. Det kan være vanskelig for ham å få disse dataene ut av det systemet, og over i et annet, hvor han kunne ha nytte av dem.

Om han i tillegg ønsker å dele med eksterne aktører, det være seg myndigheter, leverandører, kunder eller nabo-anlegg, blir det ytterligere forverret.

- La meg først presisere at det er opp til oppdretteren selv om han ønsker å dele data. I en krisesituasjon, som under algeoppblomstringen, kunne det vært nyttig for alle om de delte data som strømmålinger, temperatur og så videre. Data må kunne utveksles på ulike nivåer, og de må ha en tallkvalitet som vi kan stole på.

Arbeidet er i gang

Tidligere i år startet Standard Norge sammen med bransjeorganisasjonene for oppdrett, forskningsinstitutter og myndigheter arbeidet med revideringen av den sovende standarden NS-9417. De har så langt hatt fire samlinger om dette.

- Vi må få alle gode krefter til å samle seg om dette arbeidet, og får samlet Norge til ett rike innen dette viktige området. En god standard ligger i bunnen for digitalisering og videre utvikling av næringen, sier Sunde.

Han sier at i den opprinnelige standarden er det mest fokus på selve produksjonen, men at de nå også får inn mer om miljø, fiskehelse og fiskevelferd.

- Hvorfor er Sintef så opptatt av dette? Dere ser muligheten til å få ulike oppdrag?

- Sintef jobber for å utvikle teknologi for et bedre samfunn. Vi skal med kunnskap bidra til «å drive» næringen inn på bedre veier, noe vi har gjort på en rekke områder uten å bli tjukk og rik av det. Vi sitter i skjæringspunktet mellom næringen og myndighetene, og ønsker å bidra til å finne veier som kan gjøre at havbruket kan drives på en bedre måte. Om ikke næringen får jobbet frem gode standarder, kommer de ikke videre. Datakvalitet er et viktig element, også for oss i forskningen. Den store gevinsten er at næringen kan få bedre tall, og tall som de stoler på, vet verdien av og f.eks. kan brukes til benchmarking.

- Hvis det er så essensielt, hvorfor er næringen så treg da tror du?

- Det henger nok sammen med kompetansen og fokus i selskapene, og at en har en næring som er preget av «just in time». En ligger ikke foran situasjonen, og da blir det slik at dette alltid prioriteres lenger ned på listen. Det er lus på første, andre og tredje plass. En må få på plass konsensus, og få næringen til å bruke ressurser til å utvikle dette.

- Uten NS-9415 hadde vi ikke hatt noe norsk laksenæring

Sunde mener at standarden NS-9415, som kom med den såkalte Nytek-forskriften, er et eksempel på hvor viktig standarder er. Denne standarden regulerer hvordan merdsystemer skal være, for å være tilstrekkelig rømningssikre.

- Uten denne standarden hadde vi ikke hatt noen norsk laksenæring i dag.

- Det er sterke ord?

- Ja, men slik er det. Politisk ville det da ha blitt stoppet grunnet rømminger.

Hardt arbeid

Sunde mener at det ikke er noen «quick fix» for å få utarbeidet en ny standard.

- Det er mye jobb og investeringer som må på plass, og standarden må implementeres og brukes. Ulike aktører og myndigheter har ulike forventninger. Dette er kompliserte saker som berører både myndigheter og næring, som ofte har ulike interesser. Men næringen har greid det før, og vi skal nok greie det igjen, om alle gode krefter forenes.

Han mener at standardiseringen må legges på «et hensiktsmessig nivå».

- Det må bli noe næringen finner akseptabelt, men en må heller ikke legge seg på en minimumsverdi. En standard må bygges for fremtiden.

Sunde tror at arbeidet vil ta minimum tre år.

- Så skjer utviklingen så raskt i denne næringen at de kan hende det er nødvendig med oppdateringer og revideringer nesten med en gang standarden er klar. Men slik er det, vi kommer ikke utenom å få standardisert næringen om vi skal lykkes med digitaliseringen.

zoomStål Heggelund, fagsjef havbruk i Norsk Industri
Stål Heggelund, fagsjef havbruk i Norsk Industri

Norsk Industri: Eierskapet må ligge hos bedriftene

Stål Heggelund, fagsjef havbruk i Norsk Industri, er enig i at det er riktig med gode standarder, men er opptatt av hvordan de skal utarbeides.

Vi ser at det å få gode standarder på produksjon, miljø og fiskehelse blir viktig fremover. Derfor har standardiseringsarbeidene som foregår nå blitt startet. Så skal en være klar over at det er ganske stort sprik i næringen om hvordan det skal foregå, sier han til IntraFish.

Heggelund viser til at det nå foregår tre ulike løp.

- Vi har oppdateringen av NS-9417, det er OPS Sjømat som er startet etter initiativ fra Brønnøysundregistrene og myndighetene - i tillegg er det NCE-en i Bergen, Aquacloud. Her ser vi at det er en del spenningsmomenter, og det er viktig å få forent arbeidet, slik at det ikke blir ulike leirer.

Han mener at det er særlig viktig å være lydhør til hva bedriftene selv ønsker.

- Vi kan ikke lage et system som er organisasjonsstyrt. Bedriftene må være med, og vi må se på hvordan vi kan koordinere innsatsen for standardisering. Det er viktig at eierskapet i arbeidet ligger hos bedriftene, sier han.

Likte du denne artikkelen? Les flere saker fra IntraFish.no:

( VILKÅR )
 
Del saken