10. oktober startet den første testproduksjonen i det som er verdens første fabrikk som gjør at hele makrellen kan utnyttes til menneskemat.
- Etter mitt syn er dette fremtiden. Jeg er sikker på at dette blir en mal for hvordan nye fabrikker blir bygd, sier fabrikksjef Rune Gangsøy i Pelagia til Tekfisk.
Han ser ut på blanke tanker og kilometer av rør. Ved siden av ham står kollegaen Arve Hjelle, kvalitetssjef for Pelagias mel- og oljefabrikker i Norge
For mindre enn en uke siden var det full aktivitet her. Men nå er det pause i makrellfisket og på tide å ta seg av enkelte barnesykdommer.
Retter opp
For noen innkjøringsproblemer har det vært. De har blant annet slitt med å få det fryste råstoffet fra fabrikken i Selje ut av tankene. Dermed har de brukt mer vann enn de ønsker. Det gjør at råstoffet blir ujevnt. Og blir det for tørt, tettes rørene i fabrikken.
Nå utarbeider de blant annet et miksesystem for å få jevnere masse, og bygger om transporttankene så åpningene bli større.
Ingen trodde at alt skulle fungere 100 prosent med en eneste gang, noen humper i veien må man regne med når man setter i gang med ny og uprøvd teknologi.
- Jeg synes det har gått over all forventning. Mange ting har fungert optimalt siden dag 1, oppsummerer Gangsøy.
Strengere krav
Avskjæret kommer fra Pelagias filetfabrikk i Selje 35 kilometer unna. Der har selskapet investert i en automatisert pilotlinje, og restråstoffet må håndteres like fint som fileten.
- Dette er en næringsmiddelbedrift, sier kvalitetssjef Arve Hjelle flere ganger i løpet av intervjuet.
Og det kan nok ikke understrekes nok. Det stilles helt andre og strengere krav enn til en vanlig mel- og oljefabrikk, der varene går til laksefôr.
Drift hele året
Over en gammel fiskekum fra 1950-tallet, der sild og makrell ble lagret tidligere, har de bygget en splitter ny hall. Industrien den gangen konserverte fisken for å strekke sesongen. Det er akkurat det Pelagia jobber med nå.
Målet på lengre sikt er å ha helårsdrift på fabrikken. Det kan de få til i og med at avskjær av fryst makrell kan leveres hele året.
- Vi håper på produksjon til enhver tid og ser ikke vekk fra å teste andre fiskeslag også, sier Gangsøy.
Hjelper mot alt
Totalt har de fått 200 tonn råstoff fra Selje. Fra det har de fått rundt 15 tonn olje og cirka 20 tonn mel, i tillegg til en del til testing.
- Det har vært hektisk, innrømmer Gangsøy.
Han er også sjef på sildeoljefabrikken som ligger vegg i vegg, og inne i kantina har de feiring av helt andre tall denne dagen. På en marsipankake er det markert at de har tatt imot mer enn 100.000 tonn fisk ved sildeoljefabrikken i år.
Arve Hjelle setter ei flaske med makrellolje på bordet ved siden av kaka og oppfordrer til å skylle søtsakene ned med den.
- En som har smakt på den, mener at den smaker mye bedre enn tran, sier Gangsøy.
Om akkurat den vurderingen er helt objektiv er de usikre på, men at det er god vare er de ikke i tvil om.
- Det hjelper mot alt, unntatt hårveksten, sier Hjelle og ler mens han viser til sin blanke skalle.
Blir butikk
Kapasiteten på nyfabrikken ligger på 100 tonn råstoff i døgnet. Langt mindre enn på sildeoljefabrikken som kan produsere opp mot 1500 tonn. Men så blir produktet i andre enden langt mer verdt om alt går etter planen. Å få mest mulig verdi ut av fisken er en nøkkel for å få mer av makrellproduksjonen tilbake til Norge.
Snart skal oljen sendes til Epax som skal gjøre sine analyser. Det er en egen divisjon i Pelagia som produserer omega3-oljeprodukter.
De skal blant annet se på omega 3, i tillegg til andre gode stoffer i oljen, samtidig om det er noen stoffer som ikke er så bra. Det er Epax som skal skape marked for oljen og muligens også for melet.
Et par liter skal også sendes over dammen, til en produsent av kjæledyrfôr i USA som vil sjekke ut kvaliteten.
Når de kan komme i helårsdrift er avhengig av hvordan markedet for varene blir, mener Gangsøy.
- Jeg ser for meg at innen et par år skal dette være en helårsgeskjeft.
- Klimaendringer og stort raudåtefiske kan gi dårligere sildefiske
- Dansk rederi bygger ny pelagisk tråler
- Å levere restråstoff med god kvalitet er ikke noe hokus pokus, men markedet må på plass
