I september var det tokt på den færøyske reketråleren «Arctic Viking». Foto: Dagfinn Lilleng
I september var det tokt på den færøyske reketråleren «Arctic Viking». Foto: Dagfinn Lilleng
I september var det tokt på den færøyske reketråleren «Arctic Viking». Foto: Dagfinn Lilleng

I nesten tre år har de testet ut nye måter å tråle på. Nå går prosjektet mot slutten.

Ulike spileavstander i rist, forskjellige utforminger på maskene i trålposen og ulike tråler er noe av det de har testet ut.

Målet i et storstilt rekeprosjekt har vært å gjøre rekefisket mer effektivt og bærekraftig både langs kysten og ute i havet. 

- Vi har gjort forsøk på det vi mener er praktisk mulig å bruke og som ville gi effekt i det praktiske fiskeriet. Mange av forsøkene har fulgt rådene vi har fått fra fiskerne, sier Roger B. Larsen, førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø. 

Han har ledet prosjektet der også Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet, Møreforsking og Sintef Ocean har vært med. 

Mer reker, mindre fisk

I prosjektet har de sett på problemer for fiskere både langs kysten og fjordene, i havrekefisket og i nord og i sør. En vanskelig balansegang har vært å sørge for at fiskerne får større rekefangster uten at det blir mer uønsket bifangst.

- Når det gjelder reker og fiskeyngel, er det et problem der hvor de er like store i omkretsen eller kroppsbredde. Skiller du ut all fisken, skiller du ut mye av rekene også. Det gjelder å få minimalt med reketap samtidig som du har best utsortering av fisken, sier Larsen. 

zoomFisker Dag Olav Mollan på reketråleren «Katla». 
Fisker Dag Olav Mollan på reketråleren «Katla». 

Håper å spare penger og miljø

Kystfisker Dag Olav Mollan fra Skjervøy i Troms har vært med i prosjektet, men har også gjort sine egne erfaringer. 

- Jeg har prøvd ut en del av de tingene jeg har lært og fått vite på møtene vi har hatt, sier han til Tekfisk. 

Han har blant annet byttet ut toppen av trålen og satt inn trålline med større maskevidde. 

- Trålen ble lettere å taue, og det ble mindre hyseyngel og maneter i fangstene, oppsummerer han. 

Mollan skal nå prøve ut en mindre trål, der han også skal ha stormaska line i tråltaket. Med det håper han både å få renere fangster og å redusere drivstoffbruket. 

- Hvor nyttig har prosjektet vært? 

- Forhåpentlig vil jeg tjene penger på det på lengre sikt, at det blir mindre diesel og mindre påvirkning på miljøet. Det er viktig i disse tider.

zoomUlike oppsett på trål og rist har vært gjennom mange forsøk. 
Ulike oppsett på trål og rist har vært gjennom mange forsøk. 

Sju tokt

Startskuddet ble fyrt av i februar 2017. Da samlet fiskere, forskere og utstyrsleverandører seg i modelltanken i Hirtshals og startet de første diskusjonene på hva som skulle til for å bedre rekefisket. 

Siden er det blitt sju tokt og forsøk med en lang rekke trålkonstruksjoner, rister og andre løsninger. 

Dette var et spleiselag mellom FHF og Fiskeridirektoratet, og 20 millioner kroner lå i potten. 

God rist

Nordmørsristen har vært en viktig del av prosjektet. Den ble utviklet på slutten av 1980-tallet og forhindrer mye av fiskeyngelen å nå trålposen. I løpet av prosjektet har de blant annet testet ulike spileavstander i risten.

- De fleste har vært ganske fornøyde med Nordmørsristen, men det er ulike behov langs kysten for hvordan den skal fungere, sier Larsen. 

Forskerne har i grunnen landet på at risten fungerer best som den er, men at det trengs større fleksibilitet i regelverket. Den «riktige» spileavstanden i rista og maskevidden i sekken varierer nemlig etter geografi og årstid.

- Det er sånn i verden at om man ikke har konkrete, håndfaste bevis, kommer man ingen vei med slike ting. Det blir påstand mot påstand. Vi har lagt stor vekt på at vi skal komme med data som er kontrollerte og verifiserbare, sier Larsen.

zoomProsjektleder Roger B. Larsen (i midten) i modelltanken i Hirtshals i starten av prosjektet. Her diskuterer han med avdelingsleder Harald Lausund fra Mørenot (t.v.) og sjef i tanken, Kurt Hansen.
Prosjektleder Roger B. Larsen (i midten) i modelltanken i Hirtshals i starten av prosjektet. Her diskuterer hanmed avdelingsleder Harald Lausund fra Mørenot (t.v.) og sjef i tanken, Kurt Hansen.

Tråldører og sensorer

En løsning som fiskerne hadde forhåpninger til, var bruk av LED-lamper med grønt lys fremme i trålåpningen for å sortere ut fisken. Erfaringene er gode fra rekefisket langs vestkysten av USA, men dette viste seg å fungere dårlig i Norge. 

- Konklusjonen fra de norske fiskerne er at det er praktisk ubrukelig. Det lar seg ikke kombinere med teknologien og utstyret som brukes. Kunstig lys har vi lagt vekk, sier Larsen. 

De har også sett på muligheten for å endre bunnkontakten både for grunntauet, som sørger for trålnotas bunnkontakt, og for tråldørene. Målet var å se om det kunne fjerne en del av bifangsten. Dette krever spesielle tråldører og elektroniske sensorer som måler dørspredning og hvor høyt trålen ligger. 

- For store båter lar det seg gjøre å ta i bruk så dyr teknologi, men for mange blir det for dyrt, sier Larsen. 

Katalog av kunnskap

Da prosjektet startet, var Larsen overbevist om at dette ville føre til at rekefiskerne fikk nye felt å fiske på

- Jeg tror vi har nok data til at det er muligheter for å åpne flere felt. Tingene vi har prøvd ut kan være til hjelp, sier han i dag. 

Han forteller at arbeidet deres vil gjøre at fiskerne får en katalog med full oversikt over hva som blir effektene av ulike teknologier og oppsett av trålen. 

- Da kan de gjøre sine tilpasninger etter områdene de fisker på og hva som er det primære målet for fisket. For eksempel fangst av store reker der mange av de minste industrirekene er sortert bort. 

zoomUtsortering av ueryngel blir vanskelig når yngelen er like stor som rekene.
Utsortering av ueryngel blir vanskelig når yngelen er like stor som rekene.

Ny teknologi

For havfiskeflåten i nord er det spesielt viktig å få bukt med problemet med ueryngel. Det er yngel som kan opptre i store antall og er vanskelig å sortere ut i det vanlige oppsettet i dette rekefisket.

De har hatt forsøk i Svalbardsonen både på høsten i fjor og i år.

- I begge periodene ble det vanskelig å få gode data på grunn av is. Vi har noen data fra forskningsfartøy og rimelig god forståelse for det som skjer, men det mangler ennå noe på utprøving av tekniske løsninger, sier Larsen.

Ett tokt står igjen i år. Da skal de ta det beste fra tidligere forsøk i Barentshavet og sette det i system.

Larsen tror ikke at det kommer noen nye, revolusjonerende produkter ut av prosjektet.

- Det vi har gjort og testa er i stor grad modifikasjoner av eksisterende teknologi. Vi skal kjøre et forsøk på Svalbard med ny teknologi, men jeg har for lite informasjon til å si noe utdypende om det.

Ferdige neste høst

- Hvordan er du fornøyd med det dere har fått ut av prosjektet?

- Vi har dekket mange problemstillinger gjennom prosjektet og jeg synes vi, næring og forskere, har fått mye ny dokumentert kunnskap som kan utnyttes både av næringen og av forvaltningen til å gjøre rekefisket bedre utrustet for å møte morgendagens krav til ansvarlig fiske.

Havforskningsinstituttet skal gjøre noen siste forsøk til neste vår, slik at sluttrapporten trolig ikke er klar for etter sommerferien 2020.

Nå rapporten er klar, mener Larsen at de vil kunne gi klare råd både til fiskere og forvaltere på fremtidige tekniske reguleringer. 

( VILKÅR )
 
Del saken