Notfiske etter sild i kystfiskeflåten. Høyere temperaturer i havet og økt fiske av mesopelagisk fisk og raudåte, kan gå ut over dette fisket.Foto: Fugløyfisk
Notfiske etter sild i kystfiskeflåten. Høyere temperaturer i havet og økt fiske av mesopelagisk fisk og raudåte, kan gå ut over dette fisket.Foto: Fugløyfisk
Notfiske etter sild i kystfiskeflåten. Høyere temperaturer i havet og økt fiske av mesopelagisk fisk og raudåte, kan gå ut over dette fisket.Foto: Fugløyfisk

Klimaendringer og stort raudåtefiske kan gi dårligere sildefiske

- Hvis du øker presset på økosystemet på flere nivåer, må du være føre var, sier forsker Cecilie Hansen ved Havforskningsinstituttet.

Hun har nylig sett på hva høyere havtemperatur og endringer i forvaltningen vil gjøre med det kommersielle fisket i Norskehavet og Barentshavet.

Torsk og raudåte

Arbeidet er en del av et stort EU-prosjekt som forsker på endringer i klima og fiskeri i ulike deler av Europa, Ceres.

- Vi kjørte modellen med en forsiktig klimafremskrivning med en temperaturøkning på 1-2 grader, sier Hansen.

Temperaturøkningen i seg selv ga ingen store endringer i bestanden. Men forskerne koblet på økt fiskepress på fiskebestander som torsk og sild i sine modellforsøk. 

I tillegg tok de med andre arter som er i ferd med å åpnes for fiske. 

- Vi har sett på mesopelagisk fisk og raudåte, fordi vi ser at det er kommersiell interesse for disse artene, det er store bestander og vi har bruksområder for dem, sier Hansen. 

Begge disse artene er viktige som mat for fisk høyere i næringskjeden. 

Tidligere i år ble det gitt klarsignal for kommersielt fiske av raudåte med en kvote på 254.000 tonn. 35 har søkt om konsesjon.

Mindre pelagisk fisk 

Forskerne simulerte et stort uttak av disse artene, mye større enn det som det foreløpig er åpnet for. 

Modellforsøkene viste at den totale fangsten økte, men fangsten av pelagisk og bunnfisk gikk ned.

Det kan derfor måtte bli en avveining når fisket av arter som raudåte og mesopelagisk fisk eventuelt skal økes. 

- De bestandene vi fisker på i dag, kan brukes direkte som mat, mens de nye artene i modellen ikke kan det. Samtidig vil de gi høyere fangster, så man kan ikke avfeie det med at det ikke kan lønne seg økonomisk, sier Hansen. 

Poenget er at kombinasjonen av økt temperatur, økt fiskepress på de kommersielle bestandene og mer fiske av raudåte og mesopelagisk fisk, vil gå ut over bestandene det allerede fiskes på.

Mesopelagisk fisk

  • Det finnes trolig 10.000 millioner tonn mesopelagisk fisk i verdenshavene - 100 ganger mer enn mengden av villfisk som høstes hvert år.
  • Mesopelagiske organismer er en samlebetegnelse på dyrene som lever mesopelagisk - av gresk meso «i midten» og pelagisk «som finnes i eller skjer i åpent hav» (200 til 1000 meter). 
  • Det er gjort spredte forsøk på kommersiell utnyttelse, men så langt er det ikke etablert noe lønnsomt fiskeri.

Tok ikke med bifangst

Både raudåte og mesopelagisk fisk står dypt og er veldig små. 

Brødrene Birkeland Fiskebåtrederi i Austevoll fikk i fjor midler fra Forskningsrådet til å utvikle egnet fiskeredskaps- og prosessteknologi som skal gjøre fangst og ombordprosessering av mesopelagisk fisk mulig.

Også Hordafor er blant dem som har fått prøvelisens for å fiske etter mesopelagisk fisk.

Calanus i Troms er i gang med å få til et kommersielt fiske av raudåte.

Bifangst er en utfordring ved fiske av disse artene. Det har ikke vært med i modellene til forskerne i denne omgang. 

- Vi vet at det må brukes finmasket nett for å fiske en del av de mesopelagiske artene, og da er det sjanse for å få opp andre ting, som kan gi en ytterligere negativ effekt på økosystemet, sier hun. 

Forsiktig kvote i dag

De nye forskningsresultatene trenger ikke påvirke kvotene som er gitt på raudåte, mener Hansen.

Hun viser til at det er snakk om en forsiktig forvaltning, og at kvotene er lave med tanke på mengden raudåte i havet. 

Men resultatene bør ha noe å si for forvaltningen av dette fisket fremover.

- Et av poengene er at man bør være forsiktig hvis man setter i gang en storstilt høsting på de ressursene. Det må gjøres en avveining på om de er viktige som fangst eller mat for annen fisk, sier hun.

Store bestander

Forskeren sammenligner det med forvaltning av lodde. Det internasjonale havforskningsrådet ICES tilråder at det ikke fiskes lodde i Barentshavet til neste år

- Det er sagt at den er viktigst som mat i sjøen, sier Hansen.

Norge er første land i verden som høster av raudåtebestanden. Aktiviteten kan sammenlignes med høstingen av krill i Sørishavet hvor Norge også er i førersetet. Både krill og raudåte består av så store bestander at høstingen som skjer, antas å ikke ha nevneverdig påvirkning på totalbestandene.

Raudåte

  • En hoppekreps som først og fremst finnes i Norskehavet i våre farvann. 
  • Den finnes også i tilgrensende havområder og dype fjorder.
  • En sentral planktonorganisme i økosystemet Norskehavet.
  • Raudåta beiter på planteplankton, mens den selv er viktig som byttedyr for fiskelarver og voksen pelagisk fisk som sild og makrell.
  • Spesielt for norsk vårgytende sild utgjør den hovedføden.
    Kilde: Havforskningsinstituttet

Vil sjekke høyere temperaturer

Men de nye forskningsresultatene viser at det er viktig å se alt i sammenheng, både klimaendringer og hvor mye som fiskes.

- Klimaendringene i våre kjøringer har ikke så stor effekt, fordi vi har kjørt med en forsiktig antagelse om mulig temperaturøkning. Hvis vi hadde kjørt med en sterkere temperaturøkning, kunne vi kommet ut med et økosystem som er enda mer sårbart for endringer, det vet vi ikke, sier Hansen.

Om et års tid håper hun de har fått på plass nye data i modellen som kan si noe om hvordan en enda høyere temperaturøkning vil påvirke fisket. 

- Var det noe som overrasket deg i det dere kom frem til?

- Ja, det å få stadfestet at summen av alt er så viktig, det syntes vi var veldig spennende. 

( VILKÅR )
 
Del saken