Forskning viser at nye kilder til omega-3 er trygge å bruke i fôr til oppdrettslaks.Arkivfoto: Kjersti Kvile
Forskning viser at nye kilder til omega-3 er trygge å bruke i fôr til oppdrettslaks.Arkivfoto: Kjersti Kvile
Forskning viser at nye kilder til omega-3 er trygge å bruke i fôr til oppdrettslaks.Arkivfoto: Kjersti Kvile

Omega-3 fra planter kan være like bra for fisken som fiskeolje i laksefôret

Nofima har testet to nye kilder for omega-3.

Den ene er canolaolje som er blitt utvunnet fra genmodifiserte rapsplanter. 

- Det er blitt tatt gener fra mikroalger som er naturlige produsenter av EPA og DHA og puttet de inn i rapsplanter, slik at de også kan produsere fettsyren DHA, sier prosjektleder og seniorforsker i Nofima Bente Ruyter til IntraFish.

Både folk og fisk har behov for de lange marine omega-3-fettsyrene EPA og DHA for å bevare god helse, heter det i en melding fra Nofima.

Ikke genmodifisert

Den andre kilden som er testet, er fra mikroalgen Schizochytrium. Den er ikke genmodifisert, og ifølge Nofima er den naturlig rik på DHA. 

Resultatene fra Nofimas forskning viser at begge kildene gir «god ytelse, kvalitet, sammensetning av fettsyrer og helse for laksen». 

- Mikroalger som er naturlig rike på DHA, som ikke er genmodifisert, allerede er i kommersiell bruk. Biomar bruker for eksempel en del mikroalger i fôret sitt i dag.

Om prosjektet «Nye omega-3-kilder i fôr til laks»

  • Nofimas prosjekt er finansiert av Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfond. Det ble etablert etter en felles utlysning med Forskningsrådet. 
  • Prosjektet har pågått fra 2015 til 2019 og hadde et budsjett på 15,6 millioner kroner. 
  • Prosjektet ble ledet av Nofima i samarbeid med CSIRO i Australia og Havforskningsinstituttet. 

Omega-3-innholdet i oppdrettslaks synker

Omega-3-innholdet i oppdrettslaksen synker, grunnet mangel på fettsyren i kostholdet. Problemstillingen er velkjent i næringen. Flere selskaper har gjort en innsats for å øke nivåene igjen.

Et annet forsøk hos Nofima viste at laksen hadde bedre vekst, bedre fiskevelferd, bedre kvalitet og ble mindre syk når mengden omega-3 økte.

Forsøk i salt- og ferskvann

Forskningen med canolaoljen tilsatt laksefôret ble utført i ferskvann og i sjøvann i landanlegg. Fettsyrene fra canolaoljen ble tilsatt fôret med økende innblanding. 

- Det var for å se hva som skjer når du øker mengden olje i fôret. Om den da gir tilsvarende ernæring som fiskeolje. Spørsmålet var om en økning ga omega-3-nivåer som er over kommersielt tilgjengelig laks i dag.

Testet for lukt og smak

Det ble også gjort et parallelt forsøk på smolt i Australia med varmere vann. Det var for å teste hvordan canolaen påvirket vekstratene. 

- Det var viktig for å avdekke eventuelle effekter som kan oppstå når fisk vokser fort tidlig i livet. Nofima gjennomførte også fôringsforsøk der laksen fikk fôr med mikroalger fra den var 100 gram og frem til slaktestørrelse, sier Ruyter.

Forskerne målte fiskens tilvekst, sammensetning, muskelkvalitet og helse. En annen hensikt med forsøket med mikroalgene rik på fettsyrer, var for å se på endring i lukt og smak. 

zoomBente Ruyter, seniorforsker i Nofima.
Bente Ruyter, seniorforsker i Nofima.

Tre forsøk

Ruyter forteller at Nofima gjorde tre forsøk: to forsøk med liten fisk i ferskvann ved to vanntemperaturer med to nivåer av enten fiskeolje eller DHA rik rapsolje i fôret. Det gjorde vi for å risikovurdere bruken av den nye fôroljeni en periode hvor laksen er i veldig rask vekst og hvor den er spesielt sensitiv for eventuelle toksiske komponenter som for eksempel miljøgifter i fôret.

Havforskningsinstituttet var samarbeidspartner i prosjektet. De analyserte oljen for eventuelle forekomster av uønskede komponenter, men fant mindre mengder miljøgifter enn det som er i kommersiell rapsolje.

- Vi fant ingen negative markører eller effekter som kan påvirke fiskens helse og sammensetning.

I det tredje forsøket brukte Nofima fisk på over én kilo, med økende innblanding av DHA canolaolje i fôret til laksen. Da ga de fisken fem ulike doseringer med oljen for å observere hvordan det påvirket kvaliteten til fisken.

- Da fant vi bare positive effekter. Oljen var ellers sammenlignbar med vanlig fiskeolje.

Lovende resultater - for både laks og folk

- Vi vet at laksen trenger fettsyrene EPA og DHA for å opprettholde god helse. Forskningen viser at laksen kan utnytte fettsyrene i de nye omega-3-kildene og deponere på lik linje som de kan med fettsyrene i fiskeolje, sier Ruyter.

Hovedfunnene i forskningen var at canolaoljen hadde en gunstig fettsyreprofil sammenlignet med konvensjonelle planteoljer med høye nivåer av omega-3-fettsyrene alfalinolensyre (ALA) og DHA. 

Forskerne vurderte en rekke helsemarkører blant laksen og konkluderte med at fettsyrene var trygge i laksefôr. 

Lite forskjell mellom alger og olje

Canolaoljen i fôret ga tilsvarende vekst som fiskeolje, og bedret fargen av skinn og musklene i fisken. Nofima kunne ikke påvise fremmedstoffer i laksen fôret med oljen. 

Algen som ble testet var også en god kilde til DHA i laksefôret. Det bidro også til bedre muskelfarge i fisken, og ga ingen forskjell i lukt eller smak sammenlignet med kontrollgruppen. 

Interesse fra næringen

Ruyter forteller at Nofima opplevde interesse for forskningen fra næringen ved den internasjonale fiskeernæringskonferansen i Las Palmas. 

- Fant dere noen «deal-breakers» for oppdrettsnæringen i forskningen på fôret?

- Vi fant ingen forskjell på produksjonsparameterne i forsøkene. 

Vurderingen om olje fra genmodifiserte rapsplanter blir tillat i Norge avhenger av myndighetenes regelverk. Det er opp til oppdrettsnæringen å velge om de vil bruke canolaoljen. Nofima mener kunnskap fra prosjektet vil være et bidrag til denne vurderingen.

Likte du denne artikkelen? Les flere saker fra IntraFish.no:

( VILKÅR )
 
Del saken