Den skånsomme trålposen testes om bord i frysetråleren «J. Bergvoll» i 2017. Foto: Jesse Brinkhof
Den skånsomme trålposen testes om bord i frysetråleren «J. Bergvoll» i 2017. Foto: Jesse Brinkhof
Den skånsomme trålposen testes om bord i frysetråleren «J. Bergvoll» i 2017. Foto: Jesse Brinkhof

Nytt tråldesign ga bedre kvalitet, men utviklingen av koseposen er i dvale

Regelverket kan sette en stopper for det videre arbeidet.

Den skånsomme trålposen er en finmasket sekk som gir bedre velferd for fisken, og dermed bedre kvalitet. Den består av en innersekk med 6 millimeters maskevidde, ingen grove knuter, og den er laget i mykt materiale.

Forsøk har vist at den ga bedre kvalitet på trålfangstene. 

- Status nå er at det ikke har skjedd så mye med koseposen siden i vår. Det fungerte, men det må være interesse fra næringen også for at ting skal tas videre, sier Jesse Brinkhof, førsteamanuensis ved Norges fiskerihøgskole til Tekfisk. 

Posen ble utviklet i Crisp, et åtteårig forskningsprosjekt ledet av Havforskningsinstituttet som ble avsluttet tidligere i år. Brinkhof var involvert i Crisp-prosjektet og tok også doktorgrad på design av trålposer ved Universitetet i Tromsø. 

zoomJesse Brinkhof, førsteamanuensis ved Norges fiskerihøgskole.
Jesse Brinkhof, førsteamanuensis ved Norges fiskerihøgskole.

Færre skader

Koseposen ble testet i et konsept med to deler. Første del besto av en vanlig trålsekk med 130 millimeters maskevidde, med koseposen festet bakerst. 

Koseposen var lukket under fisket og åpnet seg under ombordtagning av fangsten ved hjelp av sekkeutløser.

Forsøkene viste at sannsynligheten for å fange fisk uten noen synlige skader, var femdoblet med bruken av denne

- Fra et produksjonsperspektiv er det ganske betydelig å få fem ganger så god kvalitet, sier Brinkhof.

Forsøkene viste også at utsorteringen av fisk under minstemål ikke ble påvirket i stor grad. 

zoomDen nye og mer skånsomme trålsekken består av to deler. Den første delen av sekken er designet for størrelsesseleksjon og er i bruk under selve trålingen. Den andre delen er designet for å være skånsom mot fisken og åpnes først når man haler inn trålsekken.
Den nye og mer skånsomme trålsekken består av to deler. Den første delen av sekken er designet for størrelsesseleksjon og er i bruk under selve trålingen. Den andre delen er designet for å være skånsom mot fisken og åpnes først når man haler inn trålsekken.

Ikke godkjent design

Brinkhof understreker at det finnes en flaskehals for at koseposen skal kunne tas i bruk av fiskerne. 

I Norge er det en maskeviddebegrensning på 130 millimeter nord for 62-graden, noe som gjør at koseposen med sine 6 millimeter i innersekken er ulovlig å bruke. Dermed kreves det dispensasjon fra myndighetene.

Å endre reglene for maskeviddebegrensning er ikke nødvendigvis lett i og med at flere nasjoner er involvert i å utarbeide regelverket. 

- Samtidig viser resultatene at seleksjonsegenskapene til designet ikke avviker nevneverdig fra et vanlig oppsett. Siden fisken fanges i en vanlig trålsekk utsettes den for den samme seleksjonen som i en ordinær sekk, sier Brinkhof.

- Hvordan påvirker det måten dere jobber på at løsningen kanskje ikke kan la seg innføre? 

- Om vi vet på forhånd at noe ikke lar seg innføre, er det ingen vits i å teste det, men i dette tilfellet visste vi ikke det. Vi valgte derfor å teste seleksjonsegenskapene og fant at det ikke påvirket dem nevneverdig og dermed at løsningen i teorien bør la seg innføre. 

Undermålsfisken må ut

- Seleksjon er et grunnprinsipp i forvaltningen, sier Dagfinn Lilleng, seniorrådgiver i Fiskeridirektoratet.

Seleksjon innebærer at fisk under minstemålet sorteres ut av fangstene. Det skjer blant annet gjennom maskene i fiskeredskapene, derav maskeviddebegrensningen. Det skal sørge for et bærekraftig fiske, der liten fisk får vokse opp slik at rekrutteringen sikres. 

- Koseposen er en småmasket pose, og der er det null seleksjon. Det vil si at når fisken kommer i den, må den være ferdig selektert. Systemene vi har i dag selekterer ikke godt nok til at vi kan si at koseposen er ok å innføre, sier Lilleng.

Norge og Russland

Han forteller at direktoratet i samarbeid med forskere jobber med å bedre seleksjonen i trålredskaper. 

- Klarer vi å finne frem til seleksjonsløsninger som er gode nok, kan saken være løst. Men etter det jeg kan se nå, vil det være relativt lang vei dit, sier Lilleng.

Norge kan nemlig ikke endre reglene om maskevidder på egen hånd. Torsk- og hyseressursene nord for 62-graden forvaltes av Norge og Russland i fellesskap. Gjeldende maskeviddebestemmelse ble satt i Den norsk-russiske fiskerikommisjonen for ni år siden. En eventuell endring må gå gjennom kommisjonen.  

- Men jeg er skrudd sammen sånn at jeg er positiv til at det meste som kan være forbedrende, sier seniorrådgiveren, som også understreker at forvaltningen ikke er imot tiltak som fremmer kvalitet.

Andre løsninger

Samtidig er det andre løsninger som kan være interessante å ta i bruk for industrien og fiskerne for å heve kvaliteten. 

Jesse Brinkhof trekker blant annet frem Humla. Det er en undervannsfarkost utviklet av Stø Technology som gjør det mulig å hente fangst fra trålen, uten at trålingen avbrytes

Du høre daglig leder Arne Flø fortelle om nyvinningen i denne podkasten: 

Nye prosjekter

Brinkhof forteller at forskere og utstyrsleverandører ser på andre tråldesign.

- Selv om det ikke jobbes konkret med den sekken for tiden, så jobbes det nok med andre ideer både i industrien og forskningen. Men det er i planfase, sier forskeren som mener at det er stor interesse for å jobbe med løsninger og å forske på kvalitetsheving av fisk. 

zoom- Å heve kvalitet er en gammel problemstilling. Det er ingen som har forsket på det i stor grad, men det har fått mye interesse nå, sier Jesse Brinkhof. 
- Å heve kvalitet er en gammel problemstilling. Det er ingen som har forsket på det i stor grad, men det har fått mye interesse nå, sier Jesse Brinkhof. 

Ikke bortkastet

Crisp var et senter for forskningsdrevet innovasjon og et samarbeid mellom utstyrsprodusenter og forskere. Oppfinnelsen som kanskje har fått mest oppmerksomhet i disse årene er Deep Vision. Det er et system utviklet av Scantrol Deep Vision og Havforskningsinstituttet for å overvåke fisken inne i trålen. De første systemene er allerede solgt til forskningsskip. Men ikke alt som aktørene jobbet med, rakk å bli til et kommersielt produkt. 

- Hvor dumt var det for teknologien som var under utvikling at Crisp ikke ble videreført?

- Jeg tror ikke nødvendigvis det var dumt. Man har fått resultater man kan bruke, enten direkte eller ideer å ta videre. Det var startskuddet for å se på den problemstillingen, sier Brinkhof. 

Foreløpig siste forsøk

I mars i år ble de foreløpig siste forsøkene gjennomført med posen på forskningsbåten «Helmer Hanssen». Da testet forskerne ut en sekk med 150 millimeter maskevidde foran koseposen, som ikke var lukket under fisket. Dette gjorde de for å se om det kunne heve kvaliteten enda mer. De undersøkte også om hvordan seleksjonen fungerte da. 

Dataene er foreløpig ikke analysert, men Brinkhof forteller at resultatene ser ut til å bli lovende. 

Crisp

  • Står for Centre for Research-based Innovation in Sustainable fish capture and Processing technology.
  • Et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI), med varighet fra 2011-2019.
  • Formålet var å etablere en samarbeidsplattform der forskere, fiskere og produsenter av fangstutstyr og elektroniske instrumenter kunne jobbe sammen for å løse utfordringer med utilsiktet fiskedødelighet, økt kvalitet og mer målrettet fiske.
  • Industripartnere var Simrad, Scantrol, Egersund Group og Nergård-konsernet.
  • Forskningspartnere var Havforskningsinstituttet, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø og Nofima.
  • Andre partnere er Norges Sildesalgslag og Norges Råfisklag.
( VILKÅR )
 
Del saken