Tråling er en av metodene som brukes i forskningen.Foto: Knut Andreas Bækkelie, NINA
Tråling er en av metodene som brukes i forskningen.Foto: Knut Andreas Bækkelie, NINA
Tråling er en av metodene som brukes i forskningen.Foto: Knut Andreas Bækkelie, NINA

Slik jobber de for å finne ut mer om fisken i innsjøene

Garnfiske, trål, ekkolodd og elfiskebåt er metodene forskerne ved NINA har tatt i bruk.

I år har forskerne undersøkt syv nye innsjøer gjennom et stort overvåkingsprogram for fisk i Norge, melder NINA. Programmet ble satt i gang i 2015 for å finne ut mer om naturmangfoldet under overflaten. 

Trål og ekkolodd

De har prøvd ut fem metoder:

  • Garnfiske med oversiktsgarn (forskningsgarn med ulike maskevidder i samme garn)
  • Garnfiske med standardgarn satt sammen i serier med ulike maskevidder
  • Trål
  • Ekkolodd
  • Elfiskebåt

- Trålinga foregår ved at vi kjører to båter parallelt som trekker en trål mellom seg, sier Knut Andreas Eikland Bækkelie i Norsk institutt for naturforskning i meldingen.

zoomGjende er en brepåvirket og ikonisk fjellsjø som inngikk i årets fiskeundersøkelser. Til høyre i bildet er Besseggen.
Gjende er en brepåvirket og ikonisk fjellsjø som inngikk i årets fiskeundersøkelser. Til høyre i bildet er Besseggen.

Etter en times tråling sitter de igjen med alt fra ingen fisk, til 20-40 fisk i mer fiskerike ørret og røyevann. I innsjøer med arter som sik og krøkle fanger trålen gjerne hundre eller tusenvis av fisk.

Elfiskebåt

I tillegg til trålen setter de oversiktsgarn på bunnen, fra strandsonen til omkring 50 meters dyp. Det er garn som har 12 ulike maskevidder fra 5-55 millimeter og som hovedsakelig blir brukt til forskning.

I noen tilfeller har fangst fra oversiktsgarn blitt sammenlignet med fangst fra standardgarn (én enkelt maskevidde) satt sammen i serier med ulike maskevidder, eller det har blitt fisket med flytegarn for sammenligning med eller erstatning for trål.

De har også gjort forsøk med elektrisk fiske med elfiskebåt i Mjøsa.

- Fordelen med elfiskebåten er at vi kan fange mange arter på kort tid, og at fisken fanges levende slik at vi kan sette dem ut igjen etter at de er registrert og målt, sier Bækkelie i meldingen. 

zoomMange av artene i innsjøen er lite kjent, fordi de ikke har vært interessante å fiske. På bildet ei utvokst krøkle som vil sluke en av sine mindre artsfrender. Krøkla er næringsgrunnlaget for storørreten f.eks. i Mjøsa. De er ofte en viktig matkilde for større fisk.
Mange av artene i innsjøen er lite kjent, fordi de ikke har vært interessante å fiske. På bildet ei utvokst krøkle som vil sluke en av sine mindre artsfrender. Krøkla er næringsgrunnlaget for storørreten f.eks. i Mjøsa. De er ofte en viktig matkilde for større fisk.

Ulempen er at elfiskebåten bare fanger fisk på grunt vann.

- Tråling er på mange måter den foretrukne fangstmetoden for forskningsfangst både i ferskvann og i sjø, sier prosjektleder Karl Øystein Gjelland i NINA.

- Men det lar seg ikke gjøre å tråle i den viktige strandsonen, og heller ikke langs bunnen i kuperte norske innsjøer, fortsetter han.

Gjør analyser

Prøver av fisken er viktig for å få kunnskap om alderssammensetningen i fiskebestanden. Forskerne bruker blant annet øresteiner (otolitter), gjellelokk, skulderbein, skjell eller ryggvirvler for å finne ut hvor gammel fisken er.

Når alderen til de enkelte individene er kjent kan forskerne beregne vekst og overlevelsesmønster, og da kan de også vurdere fangsttrykket på bestanden

- Vi tar også biologiske prøver for å undersøke forekomster av miljøgifter i fisk, hva den spiser og fiskens plass i næringskjeden, sier Gjelland.

Til sammen har NINA undersøkt 26 større innsjøer. Resultatene gir grunnlag for å vurdere hvordan den økologiske tilstanden er i innsjøene. 

( VILKÅR )
 
Del saken