KVOTER 2020: Mandag starter forhandlingene i den norsk-russiske fiskerikommisjonen om kvoter i Barentshavet for neste år.Foto: Mikaela Berg
KVOTER 2020: Mandag starter forhandlingene i den norsk-russiske fiskerikommisjonen om kvoter i Barentshavet for neste år.Foto: Mikaela Berg
KVOTER 2020: Mandag starter forhandlingene i den norsk-russiske fiskerikommisjonen om kvoter i Barentshavet for neste år.Foto: Mikaela Berg

Nå avgjøres neste års kvoter i Barentshavet

Mandag møtes den norsk-russiske fiskerikommisjonen for å enes om neste års kvoter i Barentshavet.

Det norsk-russiske fiskerisamarbeidet har overlevd både kald krig og andre konflikter, og er noe samfunnsvitere også utenfor fiskeri følger med på. Landene er selv vertskap for møtene, som holdes i Norge partallsårene og i Russland oddetallsårene. I år er det i den russiske byen Petrozavodsk partene møtes. 

Høyere forskerråd 

For nordøstarktisk torsk har havforskerne allerede kommet med et kvoteråd på 689.672 tonn for neste sesong. Forut for årets sesong var forskerrådet litt lavere enn årets - 674.678 tonn, men den norsk-russiske fiskerikommisjonen endte på en totalkvote på 725.000 tonn.

Forsker Bjarte Bogstad fra Havforskningsinstituttet er med i fiskerikommisjonen for 10. året, men vil ikke spekulere i hva det endelige resultatet blir.

Dialogen er respektfull og konstruktiv om våre felles fiskeriinteresser på barentshavbestandene

Bjarte Bogstad, havforsker

- Den endelige 2019-kvoten ble cirka 50.000 tonn større enn rådet fra forskerne. For 2020 mener forskerne at ut fra observasjoner er mengden nordøstatlantisk torsk som kan tas ut noe høyere enn 2019-rådet. Men likevel lavere enn det fiskerikommisjonen landet på for 2019, sier han. 

Han mener tilrådd kvote fra forskerne og den endelige kvoten satt av fiskerikommisjonen stort sett er relativt samkjørte.

zoomBjarte Bogstad
Bjarte Bogstad

Overlevd kald krig

- Det totale bildet ser ikke så verst ut. Hyserådet har en god vekst fra tilrådd kvote for 2019 på 152.000 tonn til en anbefalt kvote på 215.000 for 2020. Derimot er vi bekymret for loddebestanden som er nedadgående, og der vi råder til nullfiske, slik vi også gjorde i fjor og der det vil overraske meg om det blir endringer for 2021-sesongen, sier han.

Russland og Norge har siden midten av 70-tallet hatt et formalisert og godt fungerende samarbeid om forvaltningen av fellesbestandene i Barentshavet. Men havforskningssamarbeidet mellom landene har pågått helt siden 1958, og med det overlevd både kald krig og andre konflikter. 

- Godt samarbeid

De årlige møtene er så spesielle at samfunnsvitere som ikke jobber med fiskeri følger dem med stor interesse.

- Det er veldig viktig at Norge har et så godt samarbeid med Russland. Samholdet er robust og dialogen respektfull og konstruktiv om våre felles fiskeriinteresser på barentshavbestandene. Møtene omhandler også reguleringer, bifangst, adgang til å fiske i hverandres soner, samt felles forsknings- og overvåkningssamarbeid, forteller Bogstad.

I alt er det drøyt 50 deltagere fra begge land i forhandlingsdelegasjonene, der departementsråd Morten Berg i Nærings- og fiskeridepartementet for første gang er forhandlingsleder.

Gleder seg

Berg skriver i en epost til Fiskeribladet:

«Jeg ser veldig fram til å ta fatt på forhandlingene. Jeg har tro på gode forhandlinger med våre naboer i øst, og at vi også denne gangen skal få til en god avtale om neste års uttak av de store verdiene i Barentshavet. Særlig med tanke på de møtene vi har hatt i forkant med våre russiske kolleger. Resultatet av disse forhandlingene er ikke bare viktig for næringslivet langs hele kysten, men også for hele landet.

Vi har jobbet godt sammen med russerne i over de 40 årene vi har forhandlet om fisken i Barentshavet.

Så er det selvsagt spennende i og med at dette er første gangen jeg er forhandlingsleder, men jeg er trygg på at det skal bra når jeg vet hvor mange dyktige mennesker som er med i den norske delegasjonen».

De fleste i den norske delegasjonen reiste søndag morgen til St. Petersburg. Derfra går turen videre med tog til årets forhandlingsby.

Petrozavodsk er hovedstaden i republikken Karelia og er det administrative senteret og den viktigste industribyen. Byen ligger i Petrozavodskbukta ved den vestre bredden av innsjøen Onega om lag 300 kilometer nordøst for St. Petersburg.

Mandag morgen klokken 10 russisk tid setter partene seg ned ved forhandlingsbordet. Hele uken er satt av til forhandlingene.

Tre delegater

NorgesFiskarlag er representert med tre delegater. Det er leder Kjell Ingebrigtsen, 1. nestleder Arild Aarvik og landsstyremedlem Stig Meyer.

Ingebrigtsen sier han har gode erfaringer knyttet til forhandlingsklima med den russiske motparten.

- Jeg har i mange år hatt gleden av å representere Norges Fiskarlag i kommisjonen og opplever et godt samarbeid både innad i den norske delegasjonen og i samtalene med russiske myndigheter.

zoomKjell Ingebrigtsen
Kjell Ingebrigtsen

Heller ikke han ønsker å forhåndsspekulere i hvor de endelig avtalte kvotene ender.

- På generelt grunnlag vil jeg si at den norske linjen i forhandlingen har vært å ha en ansvarlig tilnærming til forvaltning og kvoteuttak, sier han.

Det forhandles om fellesbestandene nordøstarktisk torsk, nordøstarktisk hyse, lodde, blåkveite og snabeluer. Det gjøres også avklaringer fra begge sider knyttet til regelverk og andre reguleringer.

Årets kvoter

I fjor møttes partene i Ålesund. Da entes de om følgende totalkvoter:

  • Torsk 2019: 725 000 tonn (2018: 775 000 tonn)
  • Hyse 2019: 172 500 tonn (2018: 202 350 tonn)
  • Blåkveite 2019: 27 000 tonn (2018: 27 000 tonn)
  • Snabeluer 2019: 53 757 tonn (2018: 32 658 tonn)
  • Lodde: Ikke fangst i 2019
( VILKÅR )
 
Del saken