Her er RFID-systemet hos Pelagia i Tromsø. Antennen som leser merkene ligger over transportbåndet og logges i PC-en på veggen.Foto: Halgeir Jørmeland, RFID Solutions
Her er RFID-systemet hos Pelagia i Tromsø. Antennen som leser merkene ligger over transportbåndet og logges i PC-en på veggen.Foto: Halgeir Jørmeland, RFID Solutions
Her er RFID-systemet hos Pelagia i Tromsø. Antennen som leser merkene ligger over transportbåndet og logges i PC-en på veggen.Foto: Halgeir Jørmeland, RFID Solutions

Før måtte makrellen sjekkes med metalldetektor, nå sklir den gjennom med «Autopass»

24 fabrikker har teknologi for å lese av små databrikker som skal si noe om utbredelsen til makrell og sild.

Hvert år blir rundt 50.000 makrell merket med RFID-brikker. Rundt tusen dukker opp igjen i fabrikkene som har installert lesere. Det er nok til at dataene kan inngå i kvoterådgivningen for makrell, mener havforsker Aril Slotte.

- Da vi brukte stålmerker, hadde vi på slutten en gjenfangst på 20-30 merker i året. Dette var for svakt datagrunnlag, så vi måtte tenke på nytt og bruke mer moderne teknologi, sier Slotte til Tekfisk.

zoomAril Slotte har vært toktleder på flere av sildetoktene til Havforskningsinstituttet.
Aril Slotte har vært toktleder på flere av sildetoktene til Havforskningsinstituttet.

Stål og metalldetektorer

Siden 1969 har Havforskningsinstituttet merket makrell for å kunne si noe om fiskens vandring, dødelighet og mengde. Stålmerkene ble brukt frem til 2010. 

Da hadde fire norske foredlingsanlegg metalldetektorer som varslet hvis fisk med merke kom på båndet. Etter det måtte noen manuelt lete etter riktig fisk med en ny metalldetektor. Merkene var inngraverte stålplater med nummer. 

- Det var mye arbeid med å få tilbake merkene, sier forskeren.

Digitalisert

I 2011 startet de første merkeforsøkene med RFID-teknologi. Året etter fikk åtte foredlingsanlegg systemer for å oppdage RFID-merket. 

Teknologien fungerer slik at små glassmerker med en chip blir plassert i bukhulen på fisken. Når en fisk med brikke blir fanget og levert til en av fabrikkene som er med i prosjektet, blir merkene avlest av antenner.

- Det var en liten revolusjon å komme over fra stålmerker til RFID. Teknologien ga helt nye muligheter for å utvide prosjektet også til andre land og andre arter, sier Slotte.

I 2014 ble det installert RFID-systemer i fabrikker både på Island, Færøyene og Skottland.

To år etter begynte forskerne med merking av sild. Det ble også plassert ut RFID-systemer på flere fabrikker i Norge for å få bedre dekning av sildefiskeriet. I dag er det totalt 24 slike systemer som overvåker fiskeriet for merket makrell og sild.

Sender informasjon daglig

For forskerne på tokt har også merkejobben blitt enklere.

- Med de nye merkene har alt blitt mer digitalisert og automatisert også når vi er ute på havet, sier Slotte.

Merkenumrene og annen informasjon blir automatisk registrert og synkronisert i databasen i Bergen underveis i toktet. 

- Tidligere måtte vi notere på papir og legge inn dataene etterpå, det var mye mer tungvint og åpnet for menneskelig feil, sier Slotte.

I en måned hvert år er forskerne ute på tokt for å merke makrell. Makrellen blir fisket med snøre og krok, lengdemålt, merket og sluppet ut på havet igjen.

zoomMERKING: Makrellmerking vest av Irland med «Fiskebas» i 2017. Merkelag i sving med Anne-Liv Johnsen og Eilert Hermansen. Ole Morten Madsen fisker og håver makrellen.
MERKING: Makrellmerking vest av Irland med «Fiskebas» i 2017. Merkelag i sving med Anne-Liv Johnsen og Eilert Hermansen. Ole Morten Madsen fisker og håver makrellen.

Viste for lite makrell

Siden 2017 har dataene fra RFID-merkingen inngått i bestandsrådgivningen for makrell. Men alt har ikke gått knirkefritt. 

RFID-dataene indikerte at gytebestanden var i fritt fall nedover fra 2011 til 2017, noe som ga lavt kvoteråd for 2019. Men verken forskere eller næring trodde på dataene, og det ble raskt satt i gang arbeid med en metoderevisjon.

Forskerne oppdaget da systematiske feil i RFID-serien. Etter det er det gjort endringer i måten dataene brukes på.

Blant annet blir kun data fra makrell gjenfanget første og andre året etter utsetting brukt i beregningene, og den yngste makrellen blir ekskludert. Dataene blir også vektet på en annen måte i modellen.

Stort hopp

Metoderevisjonen viste at makrellbestanden er nesten dobbelt så stor som tidligere antatt. I mai ble det et stort hopp i kvoterådgivningen når kvoterådet fra det internasjonale havforskningsrådet, ICES, ble oppjustert med 450.000 tonn.

- Hva tenker du om at det skjedde?

- Det er dumt at vi får en sånn endring. Men bruken av RFID-merkene var ny, tidsserien varkort, og da kan det dukke opp uante problemer. Det ble heldigvis oppdaget ganske tidlig i tidsserien, og jeg tror det er noe vi har mer kontroll på nå med de justeringer som er gjort, sier Slotte.

Autopass

Noe av årsaken til at dataene fra RFID-merkene kan brukes til bestandsvurdering, er at så mange fabrikker nå er med og registrerer gjenfangst. 16 fabrikker i Norge, tre på Island og fem i Skottland registrerer makrell og sild med RFID-brikker. 

- Det virker på samme måte som når en bom med Autopass registrerer biler som passerer. Makrellen blir registrert når den passerer antenna, sier Slotte.

zoomEksempel på firkantede antenner som leser av databrikkene til makrellen.
Eksempel på firkantede antenner som leser av databrikkene til makrellen.

Må gjøre justeringer

Det hele begynte som et forskningsprosjekt støttet av Norges forskningsråd. Mye tilpasning måtte gjøres før teknologien satt som den skulle.

- Når RFID-merket passerer antenna, får det nok energi til å sende fra seg koden. Men det er elektronikk som kan bli forstyrret av annen elektronikk. I fiskemottak er det all verdens maskiner som lager støy, så utfordringen har vært å utvikle antenner og lesere som kan takle det, sier havforskeren. 

Flere norske selskaper har vært med på å gjøre teknologien brukbar for merking av makrell og sild, blant annet RFID Solutions og Smart Sea Systems.  

Mange som bidrar

- Det skjer en utvikling hele tiden. Fabrikkene bygger om og bytter motorer, og da må det gjøres nye justeringer. Det er en fantastisk teknologi, men den er ømfintlig, sier Slotte.

For å være sikker på at leserne fungerer som de skal, sender forskerne hvert år ti pakker med testmerker som blir satt på fisk i fabrikken. Deretter sjekkes det om alle fanges opp når de passerer antennen.

- Dette er et prosjekt som involverer næringen, både de som er på sjøen og de som er på land. Det er positivt at det er så mange som er med og bidrar, sier Slotte.

( VILKÅR )
 
Del saken