SKREI: Havforskerne ønsker at torskefisket i størst mulig grad skal foregå på skrei når den er tilgjengelig, som her, i Henningsvær. Og ikke på kysttorsk, som i Nord-Troms under sildeinnsiget.Foto: Jon Eirik Olsen
SKREI: Havforskerne ønsker at torskefisket i størst mulig grad skal foregå på skrei når den er tilgjengelig, som her, i Henningsvær. Og ikke på kysttorsk, som i Nord-Troms under sildeinnsiget.Foto: Jon Eirik Olsen
SKREI: Havforskerne ønsker at torskefisket i størst mulig grad skal foregå på skrei når den er tilgjengelig, som her, i Henningsvær. Og ikke på kysttorsk, som i Nord-Troms under sildeinnsiget.Foto: Jon Eirik Olsen

Havforskerne lover ny og bedre kysttorskplan

Mer treffsikre reguleringstiltak er en viktig målsetting når havforskerne nå er godt i gang med en ny gjenoppbyggingsplan for kysttorsk.

- Dagens plan har stoppet tilbakegangen, men heller ikke mer. Nå er vi i ferd med å sikre oss et mye bredere grunnlag for å vurdere status for kysttorsken. Etter det vil vi være langt bedre rustet for å stake ut kursen for en ny gjenoppbyggingsplan, sier havforsker Kjell Nedreaas.

zoomKjell Nedreaas, forsker ved Havforskningsinstituttet.
Kjell Nedreaas, forsker ved Havforskningsinstituttet.

Han legger til at dette er et tidkrevende arbeid. Mye vil være på plass litt ut i 2021, men en ny plan kan ikke iverksettes før fra 2022.

Tidlig ennå

- Det må understrekes at vi ennå er tidlig i prosessen, og det vi ser for oss i dag blir ikke nødvendigvis det vi ender opp med til slutt. Men betydelige ressurser er satt inn i arbeidet med kysttorsken nå framover, sier Nedreaas, en av de ved Havforskningsinstituttet med lengst fartstid tett på kysttorsken.

Han lover fiskerne en plan der flest mulig faktorer som kan påvirke kysttorsken er hensyntatt. Og der tiltakene som iverksettes er mer nyanserte og forhåpentligvis mer treffsikre enn i dag.

Har slakket litt

Fra fiskerorganisasjonene har kritikken mot dagens kysttorskregime vært økende for hvert nytt år uten målbare resultater av dagens mange vernetiltak. Fiskerimyndighetene har riktignok bare i liten grad fulgt opp de reguleringsinnstrammingene som ligger som en konsekvens av dårlige kysttorskmålinger i dagens plan. Og det er sågar slakket litt på enkelte reguleringer de siste årene. Men fra fiskerhold har kravet vært entydig: Slik situasjonen har utviklet seg er det avgjørende at også andre faktorer, som turistfiske og påvirkning fra havbruk, kommer med i regnestykket.

- Slike forhold kommer med, lover Nedreaas, og instituttet har for eksempel en helt sammenfallende målsetting med fiskerne om å få på plass en nøyaktig og troverdig oversikt over turistenes uttak av fiskeressursene langs kysten. 

Nedreaas nevner i tillegg søkelys på taretrålens mulige påvirkning på kysttorskbestanden, og hvordan de mange gyteplassene for kysttorsk som nå er kartlagt kan skjermes best mulig.

Ferskfiskordningen

- Et annet tema blir om vi kan håndtere fjordtorsken adskilt fra den vandrende kysttorsken, sier han, og åpner samtidig for det som allerede er en heftig debatt rundt ferskfiskordningen og politiske myndigheters generelle ønske om å «strekke» torskesesongen. 

Havforskerne har i mange sammenhenger påpekt det uheldige uttaket av kysttorsk som ligger i disse ordningene, og ikke minst uttaket tidlig på vinteren i påvente av at skreien skal komme. Men Nedreaas nøyer seg med å konstatere at i denne problemstillingen, og for eksempel når det gjelder havbruksaktivitet i nærheten av gytefelt, er det politikerne som avgjør hvor lista skal legges. (Saken fortsetter under bildet)

zoomKystfiske: Det er ikke mulig å skille torsk og kysttorsk fra hverandre før etter at de er kommet om bord.
Kystfiske: Det er ikke mulig å skille torsk og kysttorsk fra hverandre før etter at de er kommet om bord.

Samler data

Nedreaas og hans kolleger er også godt i gang med å samle seg et omfattende datagrunnlag fra prøver tatt av torsk langs hele kysten. Instituttets egne forskningsfartøy bidrar, sammen med referanseflåten, utvalgte fiskere langs kysten, og ikke minst hentes det data fra de prøvene som rutinemessig tas under kommersielt fiske.

Over litt tid, og etter at HIs genetikere har gjort sitt, vil det foreligge en omfattende oversikt over hvor og når det befinner seg kysttorsk eller vanlig torsk i gitte områder langs kysten. Bare dette arbeidet vil gi forskerne et vesentlig bedre grunnlag for sine vurderinger enn bare det mye omtalte høsttoktet som i dag alene er hovedgrunnlaget for beregning av kysttorskbestanden.

Nye grenser?

Nedreaas antyder også at det kan komme nye geografiske grenser inn i forvaltningen. For eksempel med utgangspunkt i at 85 prosent av kysttorsken nord for Stad ifølge forskerne også befinner seg nord for Lofoten. Kanskje kan det være hensiktsmessig å innføre forskjellige forvaltningsregimer sør og nord for nettopp Lofoten, eller kanskje Vikna, antyder Nedreaas, og understreker igjen at det er svært tidlig i planleggingsarbeidet.

- Men selv om vi får et mye bedre datagrunnlag til disposisjon, så må vi fortsatt leve med felles kvoter av torsk og kysttorsk. Vi kan ikke skille de to før etter at de er kommet om bord, og vi må bare takle best mulig at dette ikke er som å fiske hyse eller sei, sier Nedreaas.

- Så skal det lages mest mulig målrettede reguleringer etter at vi har gjort vårt og Det internasjonale havforskningsrådet har sagt sitt om den nye gjenoppbyggingsplanen. Da må vi satse på det vi tror fungerer best, og så se hva vi oppnår. Rett og slett prøving og feiling, konstaterer han.

Bedre grunnlag

 Fiskere og organisasjoner får anledning til å møte kysttorskforskerne ansikt til ansikt når temaet blir tatt opp på reguleringsmøtet i begynnelsen av november. Status for arbeidet med ny plan vil der bli omtalt. Om forskerne så langt ikke har mer kysttorsk å legge på bordet, så er de overbevist om at den innsamlingen av toktdata og data fra fiskeriene man er i ferd med å etablere, skal gi et langt bedre grunnlag for framtidig vurdering av kysttorskbestanden.

( VILKÅR )
 
Del saken