Tare høstes ved et dyrkingsanlegg på Trøndelagskysten.Foto: Sintef Ocean
Tare høstes ved et dyrkingsanlegg på Trøndelagskysten.Foto: Sintef Ocean
Tare høstes ved et dyrkingsanlegg på Trøndelagskysten.Foto: Sintef Ocean

Dyrking av alger er viktig for en fremtidig bærekraftig matproduksjon

Produksjonen av tare er bærekraftig, uten bruk av ferskvann, fôr, gjødsel og sprøytemidler.

Denne uka arrangeres Aquaculture Europe i Berlin. Her presenteres det aller nyeste fra forskningen innen havbruk i full bredde og dybde, og mange norske forskere regner dette som årets viktigste faglige konferanse. 

Dyrking av alger fremheves

I år er fokuset på hvordan vi ved hjelp av akvakultur kan øke matproduksjonen og løse mange av de store samfunnsutfordringene vi har på en klimavennlig og bærekraftig måte.

Spesielt lavtrofisk akvakultur, det vil si dyrking av alger og oppdrett av dyr som lever av alger, blir fremhevet som den største muligheten for økt produksjon av sjømat. 

Videre, ved å bruke rester eller sidestrømmer fra én produksjonskjede som fôr, gjødsel eller energi i ny biologisk produksjon støttes den stadig mer betydningsfulle sirkulære bioøkonomien.

Jorunn Skjermo

  • Er seniorforsker i SINTEF Ocean, og involvert i Norsk senter for tang- og tareteknologi.
  • Jobber med å utvikle metoder for dyrking av tang og tare.
  • Norsk senter for tang- og tareteknologi er et kompetansesenter som består av SINTEF Ocean, SINTEF Materialer og kjemi, NTNU Institutt for Biologi og NTNU Institutt for Bioteknologi.

En vinn-vinn-situasjon

Forskerne peker på at produksjonen av makroalger som tare er bærekraftig, uten bruk av ferskvann, fôr, gjødsel, sprøytemidler. Bruk av dyrket tang og tare som mat eller ingrediens i mat har derfor en svært stor betydning for miljøet. 

Tare tar opp betydelige mengder næringssalter fra havet, og dyrking integrert med lakseoppdrett vil være en vinn-vinn-situasjon. 

Resultatet er høyere biomasseutbytte per konsesjonsareal og muligheten for resirkulering av ressurser om biomassen brukes i produksjon av laksefôr. 

Nesten 40 prosent av nitrogenet i laksefôret havner i vannet som ammonium, et næringsemne som tare gjerne assimilerer og bruker i biomasseproduksjonen.

Forsker på konsekvensene

Vi kjenner foreløpig ikke til alle effektene taredyrking kan ha på miljøet. For eksempel vil store tareanlegg forbruke store mengder næringssalter, og det forskes derfor på hvilke konsekvenser dette vil ha for den naturlige primærproduksjonen i området. 

Videre er det mange marine organismer som slår seg ned på anlegg og tareplanter, som mosdyr og alger som bruker bladene som overflater å sitte fast på, samt små krepsdyr, snegler og fiskeyngel som gjemmer seg blant bladene og finner mat der. 

Dyrene i tareskogen

Disse organismene lever dermed i en midlertidig skog. Taren høstes vanligvis før innslaget av slike organismer blir stort, da det vil medføre merarbeid å fjerne disse fra biomassen før den skal brukes. Spesielt til menneskeføde er det selvsagt helt uaktuelt med annet en rene fine blader. Hva som egentlig er konsekvensen av at «dyrene i tareskogen» mister sitt habitat når taren høstes vet man ikke.

Kvantifisering av miljøeffektene av makroalgedyrking er nødvendig for å dokumentere at produksjonen skjer bærekraftig, og slik dokumentasjon vil også være et konkurransefortrinn for den europeiske makroalgeindustrien.

( VILKÅR )
 
Del saken