FORSØKSFISKE: Her fra tokt med ringnotsnurperen og tråleren «Birkeland» i forsøksfiske etter mesopelagisk fisk.Foto: Leif Grimsmo/Sintef Ocean
FORSØKSFISKE: Her fra tokt med ringnotsnurperen og tråleren «Birkeland» i forsøksfiske etter mesopelagisk fisk.Foto: Leif Grimsmo/Sintef Ocean
FORSØKSFISKE: Her fra tokt med ringnotsnurperen og tråleren «Birkeland» i forsøksfiske etter mesopelagisk fisk.Foto: Leif Grimsmo/Sintef Ocean

Bruker 65 millioner på å finne mesopelagiske arter

Tidenes dugnad for industriutvikling og kommersialisering av mesopelagiske arter er i gang. Sintef Ocean er tungt inne i prøvefiske med ringnotbåten/tråleren «Birkeland».

Senior prosjektleder Leif Grimsmo i Sintef Ocean skal snart ut på sitt fjerde tokt med «Birkeland» for å kartlegge mesopelagiske arter i Nord-Atlanteren, spesielt laksesild. 

Sintef Ocean er en del av det store prosjektet «Summer» som skal skaffe bredere kunnskap om mesopelagiske fiskearter, en kjent, men, uutnyttet marin ressurs.

zoomPÅ TOKT: Senior prosjektleder Leif Grimsmo i Sintef Ocean
PÅ TOKT: Senior prosjektleder Leif Grimsmo i Sintef Ocean

Prosjektet ledes av Azti fra Spania og omfatter 22 forskningsinstitutt og selskaper fra ti forskjellige land. Budsjettet er på 6,5 millioner euro og oppstartsmøte var i Bilbao denne uken med over 70 forskere til stede. 

Ti milliarder tonn

Det mesopelagiske økosystemet skal utforskes på mellom 200 og 1000 meters dyp, og mengden av mesopelagiske fiskearter i denne sonen er estimert til å være i størrelsesordenen ti milliarder tonn. 

zoom
Rachel Tiller, seniorforsker ved Sintef Ocean

Rachel Tiller er seniorforsker ved Sintef Ocean. Hun sier til Fiskeribladet at det er et langt stykke frem til kommersialisering av mesopelagiske arter. Man er trolig der Calanus var for ti år siden med raudåte, men at man kan stå overfor en ny stor gullmine kommersielt. 

Dette er ti ganger høyere enn den totale biomassen fisk i havet. Dersom disse estimatene er korrekte, er de mesopelagiske artene de største kjente marine ressursene som fremdeles ikke høstes på av mennesker.

- Vet du hvor mange mesopelagiske arter det finnes?

- Nei det vet jeg ikke, men det er godt over 200. Men antall er ganske uinteressant. Det er enkelte av artene som skiller seg ut i mengde og kommersielt potensial og det er spesielt laksesild, sier Grimsmo til Fiskeribladet.

- Vi har vært i Nord-Atlanteren de siste tre år med «Birkeland» og skal på nytt tokt i november. Den viktigste arten i Nord-Atlanteren fra Azorene og nordover er laksesild, sier han.

zoomMENGDER: Det er trolig enorme mengder laksesild i Nord-Atlanteren.
MENGDER: Det er trolig enorme mengder laksesild i Nord-Atlanteren.

Fôr, helse og ernæring

- Er det store mengder?

- Ja. Vi vil finne ut når og hvor vi kan fiske. Vi forsker på redskapsutvikling, hydroakustikk utstyr og finmasket trål. Sintefs hovedanliggende i dette «industrielle mesopelagiske initiativet» er industriutvikling, og at denne innsatsen er finansiert av industrien gjennom stor egeninnsats av fiskebåtrederiene med delfinansiering fra Innovasjon Norge, Fiskeridirektoratet, Norges forskningsråd og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond. 

Mesopelagiske arter er aktuelt som fôr for havbruksnæringen og innenfor helse og ernæringsindustrien.

zoomLysprikkfisk (Myctophum punctatum)
Lysprikkfisk (Myctophum punctatum)

Utfordrende svømmeblære

- Vi har en spesiell utfordring. Laksesild har en interessant biologi. Den har relativt større svømmeblære som liten enn som stor. Volumet av luften i blæren slår ut på ekkoloddet. Det betyr at det som kan se ut som masse fisk kan vise seg å være lite og små fisk. Stor laksesild har mindre svømmeblære og store mengder kan se mindre ut på ekkoloddet.

- Hvor drar dere på toktet i november?

Det er ikke helt plottet, men enten går «Birkeland» gjennom kanalen og ut sør for England eller nord for Skottland og så krysser vi ned mot Azorene og tilbake. Planlagt tid er tre uker. Da har vi gjort fire tokt i samme område over fire år. Forskjellen i år er at vi drar på vinteren, mens vi de tre andre årene har vært der i mai-juni-juli.

zoomTOKT: «Birkeland» på sildefeltet i Nordsjøen.
TOKT: «Birkeland» på sildefeltet i Nordsjøen.

Grimsmo understreker at det stor usikkerhet når det å kartlegge omfanget av mesopelagisk fisk.

- Det kreves massiv innsats og samarbeid mellom fiskere og forskere for å få nok kapasitet for å lete. I starten søkte rundt 50 selskaper om tillatelse ti prøvefiske og alle prøvde bortsett fra tre-fire. I år venter vi at det er to-tre som vil prøvefiske, mens de andre sitter på gjerdet.

- Industrielt gjennombrudd

- Utfordringen med mesopelagisk fisk er vel å behandle den når den er kommet i båten?

- Å få den opp i båten er ikke noe problem. Det er den videre behandlingen som kan være utfordringen. Men «Ligrunn» tok 1500-2000 tonn kommersiell fangst i sommer. Det var et industrielt gjennombrudd. Jeg sammenligner det med å finne olje i Nordsjøen. De leverte fangsten fersk hos Pelagia i Karmsund. Det var godt betalt til mel og olje. De fisket nærme land, sier Grimsmo.

- Hva med Odd Karsten Østervolds store planer om ensilasje?

- Det er ingen vits hvis du kan levere fersk. Men i fiske langt til havs må vi gjøre noe med fiske. Da tar det gjerne seks døgn til land. Da er ensilering en mulighet, en annen er mel- og oljefabrikk om bord. Et tredje alternativ kan være en hydrolyseprosess, sier Grimsmo.

Fra Norge deltar forskere fra Sintef Ocean, Universitetet i Oslo, Nofima, Universitetet i Bergen og Havforskningsinstituttet.

Mesopelagisk fisk

  • Mesopelagisk fisk er en samlebetegnelse på dyrene som lever mesopelagisk - av gresk meso «i midten».
  • Mesopelagisk fisk lever i de åpne vannmassene på mellom 100 meter og 1000 meters dyp.
  • Anslag viser at det kan finnes 10.000 millioner tonn mesopelagisk fisk i verdenshavene - 100 ganger mer enn mengden av villfisk som høstes hvert år, og ti ganger høyere enn total fiskemengde i havet.
  • Dersom disse estimatene er korrekte, er de mesopelagiske artene de største kjente marine ressursene som fremdeles ikke høstes på av mennesker.

  • De tre største bestandene av mesopelagiske fisk i Norskehavet er laksesild (Maurolicus muelleri), nordlig lysprikkfisk (Benthosema glasiale) og liten laksetobis (Arctozenus risso) 
  • I tillegg forekommer også noen kommersielt utnyttede arter som f.eks. snabeluer (Sebastes mentella) og vassild (Argentina silus) i disse dypene, men biodiversiteten i det mesopelagiske laget ellers er i stor grad ukjent.

Kilde: Havforskningsinstituttet/Azti tecnalia

( VILKÅR )

 
Del saken