STORE RESSURSER: Sintef og Kontalis analyse fra 2019 viser at næringen er på vei mot å nå målene om full utnyttelse av restråstoff fra fisk.Foto: Silje Helene Nilsen
STORE RESSURSER: Sintef og Kontalis analyse fra 2019 viser at næringen er på vei mot å nå målene om full utnyttelse av restråstoff fra fisk.Foto: Silje Helene Nilsen
STORE RESSURSER: Sintef og Kontalis analyse fra 2019 viser at næringen er på vei mot å nå målene om full utnyttelse av restråstoff fra fisk.Foto: Silje Helene Nilsen

- Håp om at hele sjømatnæringen i nær fremtid når målet om full restråstoff-utnyttelse

Hele åtte av ti kilo restråstoff fra sjømatnæringen ble til kommersielle produkter i fjor. Men målet om full utnyttelse er fortsatt ikke nådd.

Dagens uttak av jordas naturressurser vil ikke være bærekraftig over tid. Når vi i tillegg har store utfordringer med klimaet, har dette i sum gitt grobunn til begrepet sirkulærøkonomi. 

Ressurser skal utnyttes til det fulle

En av tankene bak sirkulærøkonomi er at ressurser skal utnyttes til det fulle, og helst resirkuleres i en evig runddans, slik at behovet for uttak av nye ressurser begrenses. Dette er spesielt viktig innenfor næringer som benytter metaller og mineraler - hvor man vet at man vil gå tom om man ikke går over til en sirkulærøkonomisk tankegang. Selv om ressursene i havet naturligvis ikke vil tømmes ved en fornuftig forvalting, bør også sjømatnæring ta ansvar for å tilpasse seg mot det sirkulære tankegodset. Og i en verden der befolkningen vokser, og der langt fra alle har mat nok på bordet, vil naturligvis effektiv utnyttelse av matråstoff bli stadig mer påkrevd.

Ressursutnyttelse er en del av sirkulærøkonomien

Hvordan operasjonaliserer og måler næringen om de er på vei mot den sirkulære økonomien? En start er å analysere bruken av restråstoff fra næringen, hvor oppfatningen i sjømatnæringen har endret seg betraktelig de siste 30 årene. Fra å tenke at det kun var brukbart som mat til måsene, til at man begynte å se verdien av dette i ulike markeder, og til at man nå også ser på disse restressursene som ekstremt viktige også i et bærekrafts- og sirkulær-økonomi-perspektiv. 

Et eksempel på økt aktualitet for disse ressursene er når regjeringen i 2019 kom med en egen markedsstrategi for disse ressursene, «Regjeringa sin strategi for auka verdiskaping frå marint restråstoff». Målet for regjeringen i strategien er at på sikt skal alt marint restråstoff ilandføres og utnyttes. Videre er det en målsetning om at en stor del av restråstoffet utnyttes til produksjon av høgverdige produkt som videre gir høy verdiskaping.

zoomMagnus Stoud Myhre, Master of science, Sintef Ocean
Magnus Stoud Myhre, Master of science, Sintef Ocean
zoomUlf Johansen PhD, Seniorforsker Sintef Ocean.
Ulf Johansen PhD, Seniorforsker Sintef Ocean.

Vei til økt konkurransekraft

EU var tidlig ute med å adressere verdiskapingsmulighetene som ligger i sirkulærøkonomi. Allerede i 2015 la de frem en plan for hvordan man skulle bevege seg mot en sirkulær økonomi for å oppnå økt konkurransekraft, bærekraftig vekst og verdiskaping. Bare for Sverige har man - gjennom å kartlegge råvarebruken - funnet ut at verdier tilsvarende 55 milliarder svenske kroner er på avveier pga. lav ressursutnyttelsesgrad. Med andre ord, å ta disse ressursene tilbake til økonomien representerer et stort uutnyttet økonomisk potensial!

På vei mot full ressursutnyttelse

Sintef og Kontali sin marint-restråstoff-analyse fra 2019 viser at næringen er på vei mot å nå målene om full utnyttelse. I 2018 ble samlet utnyttelsesgrad 82 prosent av beregnet restråstoffmengde - det høyeste som er målt siden oppstart av målingene i 2012. 

Med en total råstoffbase på cirka 3,6 millioner tonn (levende vekt) fisk og skalldyr fra fiskeri- og havbruksnæringen, ble det beregnet at 950.000 tonn er restråstoff og hele 780.000 tonn av ble utnyttet til kommersielle produkter. Selv om gjennomsnittsutnyttelsesgraden for næringen er høy i 2018, ser vi relativt store variasjoner innad i næringen. For pelagisk er utnyttelsesgraden 100 prosent, mens for havbruk (laks og ørret) er utnyttelsesgraden 90 prosent. Det er kun blod (36.000 tonn) fra havbruk som gjenstår å utnyttes.

For hvitfisk og skalldyr er utnyttelsen derimot mye lavere. Hvitfisk har i motsetning til skalldyr en signifikant andel av volumet av oppstått restråstoff fra sjømatnæringen, og er den næringen som har hatt størst utfordringer med utnyttelse historisk sett. Men, i 2018 økte graden av utnyttelse fra 50 prosent til 60 prosent, som er det høyeste registrerte siden man startet målingene i 2012. Da var utnyttelsen rundt 30 prosent. Det meste av det utnyttede restråstoffet kommer fra mindre fartøy i kystflåten, men en økende andel blir også tatt vare på av havgående fartøy hvor det nå er større fokus på implementering av mel-/oljefabrikk, ensilasje- og hydrolyseanlegg. Fremover vil et økt fokus på utnyttelse fra de havgående fartøyene være en nøkkelfaktor for å nå målet om full restråstoff-utnyttelse.

Lønnsomhet må være driveren

Hva er det så som må til for at en samlet sjømatnæring skal komme helt i mål på dette området? Politisk velvilje og tilrettelegging mot en mer sirkulær økonomi er en faktor. Norge kom på den sirkulære banen i 2016 med Meld. St. 45 (2016-2017) Avfall som ressurs - avfallspolitikk og sirkulær økonomi. I denne utredningen pekes det også på de sirkulærøkonomiske-verdiskapingsmulighetene som ligger i økt utnyttelse av restråstoff.

Lønnsomhet vil imidlertid være nøkkelen og driveren videre for å få til en enda høyere utnyttelsesgrad og mer høyverdige produkter av restråstoffet i sjømatnæringen. Ifølge en analyse gjennomført av Nofima i 2019 på nordnorske bedrifter som omsetter produkter innen marint-restråstoff, har den totale verdiskapingen fra disse økt med 26 prosent mellom 2014 og 2017. Verdiskapingspotensialet virker å være størst for dem som omsetter sine produkter i utlandet og for dem som ikke baserer seg på restråstoff fra laks.

Det som følger med det sirkulær-økonomiske tankegodset gir åpenbart muligheter - det er ikke noe som stikker kjepper i hjulene på dagens produksjonsmåter og demper verdiskapingsmulighetene. Det økte internasjonale og nasjonale fokuset på sirkulær-økonomiske prinsipper gir håp om at hele sjømatnæringen i nær fremtid når målet om full restråstoff-utnyttelse.

LAST NED FILSintef og Kontalis analyse av marint restråstoff (2028)
( VILKÅR )
 
Del saken