HJELPER TIL: Fisker Jimmy Tøllefsen på Husøya har installert løsninger hjemme med nedstøpte varmekabler og varmtvannstanker som kan reguleres for å unngå strømbruk på de tidspunkt på dagen når behovet hos Brødrene Karlsen er størst.Arkivfoto: Terje Jensen
HJELPER TIL: Fisker Jimmy Tøllefsen på Husøya har installert løsninger hjemme med nedstøpte varmekabler og varmtvannstanker som kan reguleres for å unngå strømbruk på de tidspunkt på dagen når behovet hos Brødrene Karlsen er størst.Arkivfoto: Terje Jensen
HJELPER TIL: Fisker Jimmy Tøllefsen på Husøya har installert løsninger hjemme med nedstøpte varmekabler og varmtvannstanker som kan reguleres for å unngå strømbruk på de tidspunkt på dagen når behovet hos Brødrene Karlsen er størst.Arkivfoto: Terje Jensen

Jimmy ofrer varmen på badegulvet for å gi fiskebruket strøm

Når behovet for strøm på fiskebruket Brødrene Karlsen er som størst, blir det iskaldt på Jimmy Tøllefsens bad.

- Til og begynne med kunne det bli litt kjølig. Men jeg har selv kontroll på innstillingene, og tilpasser dette en gang i uka, sier Tøllefsen.

Gode energiløsninger

Fiskeren som er bosatt på Husøya, er bidragsyter i et spennende prosjekt. Tromskraft nett fikk i år tildelt 37,8 millioner kroner fra ENOVA for å finne gode energiløsninger for fiskeindustrien på Nord-Senja. Til sammen har hele prosjektet en kostnadsramme på 100 millioner kroner.

I Tøllefsens hjem er det installert løsninger med nedstøpte varmekabler og varmtvannstanker som kan reguleres for å unngå strømbruk på de tidspunkt på dagen når behovet hos Karlsen Brødrene er størst. 

Fremtidas fiskevær

Målet med pilotprosjektet på Nord-Senja er at refordeling av eksisterende strøm, og egen småskalaproduksjon av energi, skal bøte på det økende energibehovet som kommer ved automatisering av den kraftkrevende fiskeindustrien i kystsamfunnene.

- Grunnen til at vi i forskningsmiljøet på UIT synes det er spennende å delta i et slikt prosjekt er at de gir en mulighet til å realisere være med å sette sammen løsninger som kan skape fremtidas fiskevær, forteller førsteamanuensis Berit Kristoffersen som er med i prosjektet på vegne av UIT, til Fiskeribladet. 

Sammen med flere forskere og stipendiater fra Senter for fornybar energi (ARC) fikk hun tildelt 17 millioner fra Norges Arktiske Universitetet for å bidra med forskning i prosjektet.

Tilpasser temperaturen

Tøllefsen sier at de tekniske løsningene har fungert bra, men at det var litt læring som måtte på plass for å få stilt ting inn på rett måte.

- Kan du spare penger på dette?

- Jeg vet ikke om jeg sparer penger. Det vil man jo se utover høsten. Jeg har gitt prosjektet tillatelse til å gå inn og se på forbruket, så det vil vel vise seg etter hvert, sier Tøllefsen.

Håper flere vil bidra

- Tror du flere på Husøya vil slutte seg til prosjektet?

- Så lenge vi får opprettholdt komforten, at folk kan spare noen kroner og det er enkelt å styre dette, så tror jeg folk vil bli med, sier han.

I november vil folk i bygda inviteres sammen en kveld for å høre om Jimmys erfaringer så langt.

- Så får vi håpe at flere kan bli med i prosjektet, for på den måten bidra til å sikre at bedriften har nok strøm til å opprettholde produksjonen. Om alle kan bidra litt, så tror jeg det kan bedre energisikkerheten i nettet her ute, avslutter Tøllefsen.

Trenger mer kraft

Allerede i oktober i fjor kunne Kyst og Fjord melde at Brødrene Karlsen på Husøya, hadde gått sammen med Tromskraft, Norges arktiske universitet og Sjømatklyngen om et forskningsprosjekt for å finne nye måter å forsyne kraftkrevende industri med strøm.

Utfordringen for Brødrene Karlsen var at strømnettet på Nord-Senja ikke er dimensjonert for det ekspansive behovet for mer kraft til fiskeindustriproduksjonen - både på Husøya og på Senjahopen. 

zoomFORENTE KREFTER: Fra venstre, Rita Karlsen (adm.dir. Brødrene Karlsen), Gunn Tove Bjerkan (markedssjef privat, Ishavskraft), Bjarte Hoff (førsteamanuensis, UiT), Berit Kristoffersen (førsteamanuensis, UiT), Øyvind Stokke (førsteamanuensis, UiT), Odin Foldvik Eikeland (stipendiat, UiT), Inger Helene Svartdal (stipendiat, UiT) og Yngve Birkelund (professor, UiT).
FORENTE KREFTER: Fra venstre, Rita Karlsen (adm.dir. Brødrene Karlsen), Gunn Tove Bjerkan (markedssjef privat, Ishavskraft), Bjarte Hoff (førsteamanuensis, UiT), Berit Kristoffersen (førsteamanuensis, UiT), Øyvind Stokke (førsteamanuensis, UiT), Odin Foldvik Eikeland (stipendiat, UiT), Inger Helene Svartdal (stipendiat, UiT) og Yngve Birkelund (professor, UiT).

Satser på solenergi

Hun bestemte seg for å bygge solceller for å bidra til økt egen produksjon, selv om det i seg selv ikke vil holde for å ta unna produksjonstoppene for bedrifta. 

- Solenergi skal først og fremst være et supplement, der det kan tilføre oss ekstra energi og å ta ned toppene. Jeg ser ikke for meg at vi skal klare å drifte en hel fabrikk kun med bruk av solcelleanlegg, sa Rita Karlsen til Kyst og Fjord.

Må fordele bedre

Ifølge Anita Fosshaug, prosjektleder for Tromskraft nett, er det spesielt toppene i et produksjonsdøgn som skaper utfordringer. Selv om nye strømlinjer kan være en del av løsningen, vil kostbare anleggsbidrag for bedriftene spise opp eventuell fortjeneste. Da må man finne alternativer. 

- Et viktig mål med prosjektet er å refordele forbrukstoppene i døgnet og gjennom sesongen, ved å sentralstyre strømforbruket til både nærings- og privatkunder, som holder til rundt sjømatselskapene, forteller Fosshaug. 

zoomSJEKKER FORBRUKET: Instalatør Tor Eirik Skoglund (t.v.) og Jimmy Tøllefsen studerer appen som viser strømforbruket til Jimmy.
SJEKKER FORBRUKET: Instalatør Tor Eirik Skoglund (t.v.) og Jimmy Tøllefsen studerer appen som viser strømforbruket til Jimmy.

Husholdninger selger strøm tilbake

Den andre delen av prosjektet går ut på at husholdninger i lokalsamfunnene bidrar til å dekke lokalsamfunnets økte behov for energi, ved å legge til rette for småskala kraftproduksjon. 

Slik kan du lage egen strøm

Solcellepanel

Mikrokraftverk

vindkraftverk

Generator knyttet til grunnvarme og biomasse (som ved, gjødsel eller septik)

Bølgekraftverk (på utviklingsstadiet)

I tillegg til at Brødrene Karlsen selv har valgt å bli strømprodusenter, der overskuddsproduksjon kan selges tilbake til strømselskapene, tilbyr Enova tilskudd til husholdninger som ønsker å starte strømproduksjon selv. 

Markedssjef i Ishavskraft, Gunn Tove Bjerkan, tror prosjektet både vil kunne hjelpe kundene til lavere strømregninger og også å tjene penger på å produsere kraft selv. 

zoomGunn Tove Bjerkan, markedssjef i Ishavskraft
Gunn Tove Bjerkan, markedssjef i Ishavskraft

- Dersom du produserer strøm som du selv ikke bruker, betaler vi deg en krone per kilowatt time. Det betyr at kundene får langt mer for strømmen de produserer enn det de betaler til oss for strømmen de bruker, lover Bjørkan.

Samfallende interesser

Hun mener styrken i prosjektet er at det kombinerer næringsbedrifter innen sol- og batteri og forskningsmiljøet på universitetet i Tromsø.

- Alle som deltar i prosjektet, både kundene og aktørene, vil gå foran med løsninger for smart energibruk - noe som vil resultere i positive og viktige ringvirkninger for miljøet, og i tillegg gir mulighet for å teste ut løsninger som blir helt sentrale for å ta ned effekttopper i den elektriske omleggingen vi står foran, mener Bjørkan.

- Vil understøtte verdiskapingen i fiskerisamfunn

Prosjektleder Anita Foshaug mener den økte produksjonen i fiskerisamfunnene må understøttes med nye og smarte løsninger for fremtidens energiforsyning. 

- Mange fiskerisamfunn, som Husøya og Senjahopen, ligger helt ytterst på strømnettet, og har derfor også kapasiteten på strømnettet som flaskehals for å øke produksjonen, sier Foshaug.

For å sikre vekstmuligheter for bedrifter som Brødrene Karlsen på Husøya og Nerdgård-anlegget i Senjahopen, må man sikre at problemet med dårlig strømsikkerhet løses, mener Foshaug. 

- Vi tror forbruksregulering og egenproduksjon av strøm for husholdninger og bedrifter i kystsamfunn, kan bli en del av det store grønne skiftet der kystsamfunnene kan stå i front, sier Foshaug.

( VILKÅR )
 
Del saken