MOT NORD: Torsken vil svømme stadig lengre mot nord og øst, etter hvert som isen forsvinner i Arktis.Foto: IPCC
MOT NORD: Torsken vil svømme stadig lengre mot nord og øst, etter hvert som isen forsvinner i Arktis.Foto: IPCC
MOT NORD: Torsken vil svømme stadig lengre mot nord og øst, etter hvert som isen forsvinner i Arktis.Foto: IPCC

Nordsjøen tømmes for fisk - Barentshavet fylles av torsk

Fisken forsvinner fra Nordsjøen. Det blir mindre fisk også langs kysten av Norge. Barentshavet derimot, fylles opp med mer fisk. Makrellen kan bli den store vinneren.

Slik kan fremtiden se ut, dersom forskernes spådommer slår til. I den nye spesialrapporten om hav og is som klimapanelet til FN (IPCC) la frem denne uken, tegnes det også dramatiske endringer i havene i nord.

Torsken sliter

Forsker Geir Ottersen, er en av hovedforfatterne bak FN-rapporten. Han viser i en artikkel, presentert på Havforskningsinstituttets nettside, til at oppvarmingen av havområdene i nord er den doble av den globale oppvarmingen målt under ett.

zoom
Følgene for fiskebestandene av +2 g temperaturendring i havet.
zoomBilde

Rapporten peker mot en utvikling som spår mer torsk i Barentshavet, men mindre i Nordsjøen og Skagerrak. I de sørlige områdene sliter torsken som følge av at det blir for varmt for føden som torskeyngelen lever av. Klimaendringene kommer her på toppen av andre faktorer som påvirker fiskebestandene, som turistfiske og antall skarver og seler.

Makrellen vinner

Makrellen, derimot, vil få stadig større utbredelse. Til nå er den funnet fra Øst-Grønland til Svalbard, noe som har skapt store problemer i forvaltningen av denne bestanden, der nye stater gjør krav på andeler av kvotene, viser Ottersen til.

- Før makrellen kom til Island, var det ingen som hadde tenkt på å sette kvoter for den der, så da den kom, var det fritt fiske for islendingene. De benyttet selvsagt anledningen, og da kom de i konflikt med dem som hadde fiskerettigheter fra før, sier han.

zoomEndringene i primærproduksjonen som følge av +2 g temperaturendring i havet.
Endringene i primærproduksjonen som følge av +2 g temperaturendring i havet.

Han mener at slike situasjoner, der klimaendringene også får forvaltningsmessige og diplomatiske konsekvenser, kan oppstå igjen. For eksempel i Barentshavet, der torsken svømmer fritt over den norsk-russiske grensen.

- Hvis torsken bruker mer av tiden sin på russisk side, enn på norsk side, kan russiske fiskere kanskje argumentere med at dette er russisk torsk. Da kan det bli rom for diskusjoner om fiskeriavtalen vi har med Russland i dag, tror havforskeren.

Havet stiger

Ottersen viser også til at etter hvert som isen i arktiske strøk smelter, vil havnivået stige. At havet i tillegg blir varmere, bidrar til at havet tar mer plass, noe som ytterligere vil heve nivået.

Han viser til et anslag på 80 centimeter stigning, med et slingringsmonn på pluss/minus 20 centimeter. 

- Dette er det verste av scenarioene forskerne har sett på - men dessverre det som nå ser mest realistisk ut, mener han og viser til at om vi klarer å begrense oppvarmingen til 2 grader over det førindustrielle nivået, vil vi likevel se en havnivåøkning på rundt 50 cm, ifølge beregningene i rapporten.

zoomFORFATTER: Geir Ottersen - ein av hovudforfattarane bak klimarapporten / klimapanelet til FN (IPCC) sin spesialrapport om havet
FORFATTER: Geir Ottersen - ein av hovudforfattarane bak klimarapporten / klimapanelet til FN (IPCC) sin spesialrapport om havet

Være smart

Forskerne har sett på to scenarioer: - business as usual, altså hva som skjer hvis utslippene holder frem som i dag, og best case, hva som skjer hvis vi faktisk klarer å bremsen utslippene i tråd med klimamålene.

- Oppvarmingen vil holde frem en god stund uansett, på grunn av utslipp som vi allerede har forårsaket. Men vi ser at det er betydelig forskjell mellom de beste og verste scenarioene. Med fortsatt store utslipp av klimagasser, vil utviklingen gå raskere og bli kraftigere, seier Ottersen.

Å redusere klimautslippene er derfor det viktigste rådet i rapporten. Men en kommer heller ikke utenom at vi må forberede oss på, og tilpasse oss, endringer som uansett kommer, mener Ottersen.

Han trekker frem at flere kommuner, både i Norge og andre land, har begynt å legge forventet havnivåstigning inn i sine planer, og mener det er smart å være føre var.

( VILKÅR )
 
Del saken