VANSKELIG: Når det gjelder mulige bestandseffekter fra bademidler som oppdretterne anvender langs kysten, så er dette et vanskelig tema på grunn av at fjordbestandene ikke overvåkes, understreker Akvaplan-niva.Foto: Akvaplan-niva
VANSKELIG: Når det gjelder mulige bestandseffekter fra bademidler som oppdretterne anvender langs kysten, så er dette et vanskelig tema på grunn av at fjordbestandene ikke overvåkes, understreker Akvaplan-niva.Foto: Akvaplan-niva
VANSKELIG: Når det gjelder mulige bestandseffekter fra bademidler som oppdretterne anvender langs kysten, så er dette et vanskelig tema på grunn av at fjordbestandene ikke overvåkes, understreker Akvaplan-niva.Foto: Akvaplan-niva

Fakta om lusemidler og reker

I august publiserte forskere fra Akvaplan-niva resultatene fra en studie av lusemidler og reke. I kjølvannet av rapporten har debatten gått i media, og vi har observert at resultatene er blitt gjengitt på ulike måter. Her er en oppklarende kronikk fra Akvaplan-niva.

I begynnelsen av september ble nok en studie knyttet til risikovurdering av hydrogenperoksid fullført. Her kommer en oversikt over hva forskerne konkluderte med i de to studiene. Til sist i artikkelen står det litt om hva norske forskningsmiljøer vet, eller riktigere, ikke vet, om bestandseffekter på reke fra lusemidler.

zoomTrude Borch, seniorforsker Akvaplan-niva.
Trude Borch, seniorforsker Akvaplan-niva.

Lusemidler og reke

Mulige miljøeffekter av kjemikalier som anvendes til lakselusbehandling i oppdrett er et tema som opptar både fiskere, forskere og fiskeoppdrettere. Graden av miljøpåvirkning i forbindelse med slik kjemikaliebruk er lite kjent, følgelig et stort behov for studier av miljørisiko forbundet med ulike midler. 

Hydrogenperoksid (H 2O 2), azametifos og deltametrin er farmasøytiske bademidler som brukes i bekjempelse av lakselus i norsk oppdrettsnæring. Flere studier har vist at bademidlene kan føre til økt dødelighet hos andre marine arter enn lakselus. I de senere årene har man observert hunnreker uten rogn på tidspunkt på året der de normalt skal ha rogn, og det er ut fra dette reist spørsmål om dette har sammenheng med at arten har vært eksponert for nevnte bademidler.

Akvaplan-niva studiene

Akvaplan-niva har nylig gjennomført to FHF-finansierte prosjekt. Målsetningen med det første prosjektet var å undersøke effekter av lave konsentrasjoner av H 2O 2, azamtifos og deltametrin på egg-bærende dypvannsreke (Pandalus borealis). 

Prosjektet fokuserte på dødelige og ikke-dødelige effekter (effekter på adferd, antall egg og utviklingen av rekefostrene). Studien fokuserte på effekter ved bruk av ett kjemikalie og effekter av ulike kombinasjoner av de tre bademidlene. Fundamentet for studien er en rekke laboratorieforsøk av giftigheten til ulike midler, når dør eller når skades reker og rekefostrene ved ulike konsentrasjoner av bademidler. 

I det andre prosjektet ble en del arter eksponert for hydrogenperoksid i laboratoriet, og dødelighet ble registrert. Data fra nye laboratorieforsøk ble satt sammen med resultater fra tilsvarende studier gjennomført av andre fagmiljø for å bestemme terskelverdi for effekter på biologiske samfunn, det vil si effekt på alle artene i et dyresamfunn sett under ett. I tillegg utviklet Akvaplan-niva en 3-D oseanografisk modell i prosjektet og denne ble anvendt til å studere spredning av hydrogenperoksid i vannsøylen.

Effekter i den første studien

Resultatene fra den første studien viser at dypvannsrekene er følsomme overfor bademidler, men at graden av effekt varierer mellom de tre kjemikaliene. Noen av badebehandlingene førte til høy dødelighet ved sterkt fortynnede konsentrasjoner, dvs. konsentrasjoner som forskerne vet kan gjenfinnes i miljøet etter utslipp. Deltametrin ga den mest alvorlige effekten på reker. Her ga en 330-ganger fortynning av behandlingsdose tilnærmet 100 prosent dødelighet på rekene etter to timers eksponering. 

Lignende effekter ble ikke funnet for hverken H 2O 2 eller azametifos. Derimot så ga en behandling med først en 500-ganger fortynning av H 2O 2 og så en 500 ganger fortynning med azametifos på samme reke (2 timers eksponering for hvert kjemikalie) en dødelighet på over 50 prosent etter en uke. Hos overlevende reker ble det ikke observert noen ikke-dødelige effekter på adferd, antall egg eller utviklingen til rekefostrene i eggene. Det ble heller ikke observert slike ikke-dødelige effekter på de klekkede larvene.

Studien konkluderer altså med at bruk av deltametrin trolig vil føre til høyere dødelighet hos hunnreker enn bruk av H 2O 2 og azametifos. Den viser også at ulike kombinasjonsbehandlinger gir høyere dødelighet enn ved bruk av ett enkelt kjemikalie. Men, for å få et mer komplett bilde av hvor sårbarbare reker er mot bademidler så anbefaler våre forskere at det gjennomføres ytterligere studier av ikke-dødelige effekter på dypvannsreke i ulike stadier og i ulike sesonger.

De nylig gjennomførte risikovurderingene viser at reker som befinner seg i områdene rundt oppdrettsanlegg hvor avlusning gjennomføres i merd sannsynligvis vil påvirkes negativt

Effekter i den andre studien

I den andre studien ble terskelverdien for effekter på biologiske samfunn for hydrogenperoksid satt til 0,14 mg/l. Det er imidlertid stor variasjon i sensitivitet mellom ulike dyregrupper, arter og livsstadier. Alger er mest sensitive, etterfulgt av krepsdyr. Fisk er mest hardfør. Etter utslipp fra merd kan konsentrasjoner av hydrogenperoksid som overstiger terskelverdi for negativ effekt vedvare i vannsøylen i flere timer. Dette betyr at stoffet er lenge nok til stede til at en rekke arter kan påvirkes negativt.

Ved utslipp fra merd kan påvirket areal strekke seg flere kilometer fra utslippspunktet. I områder hvor vannmassene ikke er lagdelt vil synking til bunn skje i løpet av minutter etter utslipp. Ved utslipp fra brønnbåt skjer fortynning langt raskere enn ved utslipp fra merd og risikoen for biologiske samfunn er derfor betydelig redusert ved bruk av brønnbåt.

Effekter på rekebestander

I norske farvann finnes den største bestanden av dypvannsreke i Barentshavet og ved Svalbard. I tillegg finnes det en egen forvaltet bestand i Nordsjøen og Skagerrak samt flere lokale, mer eller mindre isolerte fjordbestander fra Oslofjorden i sør til Finnmark i nord. Fjordbestandene overvåkes ikke og blir heller ikke vurdert av det internasjonale havforskningsrådet, ICES.

Når det gjelder mulige bestandseffekter fra bademidler som oppdretterne anvender langs kysten, så er dette et vanskelig tema på grunn av at fjordbestandene ikke overvåkes. Det eksisterer altså ingen estimering av størrelsen på kystbestandene og det er derfor vanskelig å si noe om bestandsendring. De nylig gjennomførte risikovurderingene viser at reker som befinner seg i områdene rundt oppdrettsanlegg hvor avlusning gjennomføres i merd sannsynligvis vil påvirkes negativt, men omfang og betydning på bestands- eller populasjonsnivå er det foreløpig ikke grunnlag for å si noe om. Forskningsresultatene til Akvaplan-niva og andre forskningsmiljøer viser imidlertid at det er viktig å ha fokus på risikoreduserende tiltak.

( VILKÅR )
 
Del saken