Sildeprøver på fiskelaben.Foto: Erlend Astad Lorentzen/Havforskningsinstituttet
Sildeprøver på fiskelaben.Foto: Erlend Astad Lorentzen/Havforskningsinstituttet
Sildeprøver på fiskelaben.Foto: Erlend Astad Lorentzen/Havforskningsinstituttet

Varmere hav gir mindre NVG-sild

Temperaturen påvirker nemlig gytebestanden til norsk vårgytende sild.

Forskere har sammenlignet svingningene i havtemperaturen med utviklingen i gytebestanden for NVG-silda, melder Havforskningsinstituttet.

- Varmere hav fører til mindre mat for sildelarvene. Dermed vokser de saktere enn normalt, og de har større risiko for å bli spist av andre arter. I neste omgang har det ført til redusert gytebestand for norsk vårgytende sild (NVG-sild), sier havforsker Reidar Toresen i meldingen.

zoomSvingninger i gytebestanden for norsk vårgytende sild (rød linje) og middelverdi for årstemperaturen i Kola-snittet i Barentshavet (blå linje).
Svingninger i gytebestanden for norsk vårgytende sild (rød linje) og middelverdi for årstemperaturen i Kola-snittet i Barentshavet (blå linje).

Dårlig rekruttering

Tidligere var det slik at når temperaturen gikk opp, var det god rekruttering til gytebestanden. Men etter årtusenskiftet har det oppstått en ny trend. Nå er det ikke lenger samme forhold mellom temperatur og størrelsen på gytebestanden.

- Temperaturen har økt jevnt og trutt de siste årene, men etter år 2000 har det nesten ikke vært sterke årsklasser med NVG-sild. Unntaket er 2004-årsklassen som var ganske sterk. Etter det har rekrutteringa vært dårlig - det er nesten som at noen har slått av en bryter, sier Toresen i meldingen.

Sulter

Forskerne har funnet ut at det er blitt mindre dyreplankton i driftsruta til sildelarvene, som betyr mindre mat. 

- Da sulter de enten i hjel, eller blir spist av andre arter fordi de ikke er sterke nok til å rømme unna. Vi ser også at makrellen spiser mye sildelarver, sier Toresen.

Gytinga til NVG-silda forgår i tre hovedområder - på Mørebankene, Haltenbanken utafor Trøndelag og i områdene utenfor Lofoten i Nordland.

zoomBeiteområder om sommeren (lyseblått), ungsild (turkis), gyteområder (rødt). Røde piler: atlantiske havstrømmer. Blåe piler: arktiske havstrømmer. Kolasnittet strekker seg fra Kolafjorden og til 75 grader nord.
Beiteområder om sommeren (lyseblått), ungsild (turkis), gyteområder (rødt). Røde piler: atlantiske havstrømmer. Blåe piler: arktiske havstrømmer. Kolasnittet strekker seg fra Kolafjorden og til 75 grader nord.

Dør som larve og yngel

Tidligere var gyteområdene utenfor Møre de viktigste feltene.

- Det ser ut til at gytinga skjer i samme grad som tidligere, men vi ser at en svært stor andel av silda dør som larve og yngel, sier forskeren.

Yngel fra de midtre og nordlige områdene, Halten og Lofoten, klarer seg best gjennom den første livsfasen.

- Jo lenger sør silda gyter, jo flere larver og yngel er det som bukker under på vegen til oppvekstområdene i Barentshavet. Det er i sør vi har observert størst nedgang i planktonmengde. Dette er en ny situasjon, og vi venter fremdeles på den store årsklassen som igjen kan løfte bestanden til nye høyder, sier Toresen.

( VILKÅR )
 
Del saken