KRILL: Havforsker Cecilie Thorsen Broms, HI på konferansen Pelagiskl Arena i Ålesund torsdag for å informere om raudåtesatsningen.Foto: Einar Lindbæk
KRILL: Havforsker Cecilie Thorsen Broms, HI på konferansen Pelagiskl Arena i Ålesund torsdag for å informere om raudåtesatsningen.Foto: Einar Lindbæk
KRILL: Havforsker Cecilie Thorsen Broms, HI på konferansen Pelagiskl Arena i Ålesund torsdag for å informere om raudåtesatsningen.Foto: Einar Lindbæk

Glad for kritiske blikk på HI-støttet raudåtefiske

Havforskningsinstituttet stiller seg bak det norske pionerfiske etter raudåte, men er glad for det kritiske blikket mot det samme fisket.

- Det er bra med alle kritiske røster mot å starte høsting på denne enorme ressursen og det er naturlig med en slik kritikk mot et kystnært fiske. Analyser vi har foretatt, gjør at vi stiller oss bak en slik høsting, sier havforsker Cecilie Thorsen Broms fra HI som snakket om den nye næringen på Pelagisk Arena i Ålesund onsdag.

Erfarne fiskere har brukt sterke uttrykk som «galskap» om det nye fiskeriet på en art som det knyttes store økonomiske forventninger til fra aktørene som står bak. Med HI på laget, har det i år vært et kvotebelagt fiske etter raudåte, vesentlig høyere enn tidligere.

Larvefangst uten påvirkning

Raudåtefiske gjennomføres sommerstid pelagisk med en svært finmasket trål. Soper ikke en slik trål med seg med meste som kommer i veien for trålen?

- Vår erfaring er at stor og små fisk ikke kommer inn i raudåtetrålen, men at fiskelarver og dyreplankton havner i trålen sammen med raudåta. De beregninger vi har gjort er at innblandingen av larver er så lav at det ikke har mer enn ørsmå desimalpåvirkning av bestanden av for eksempel sild og torsk på grunn av larvefangsten som følger med, sier Thorsen Broms. 

 - Dere har gått ut med en bestandsmåling på 290 millioner tonn raudåte i Norskehavet. Hvor sikre er dere på et slikt anslag? 

 - Det er gjort enkeltvise estimatberegninger som har gitt oss en slik beregning av bestanden. Vi ønsker en årlig bestandsestimering, men det har vi ikke som grunnlag foreløpig.

- Er raudåtebestanden statisk og tilnærmet lik fra år til år? 

 - Det er grunn til å tro at bestandens varierer, sier forskeren.

Norge først

Norge er første land i verden som høster av raudåtebestanden. Aktiviteten kan sammenlignes med høstingen av krill i Sørishavet hvor Norge også er i førersetet. Både krill og raudåte består av så store bestander at høstingen som skjer, antas å ikke ha nevneverdig påvirkning av totalbestandene.

- Fordi vi er først til å høste av raudåte til en ny næringsvei, er det spesielt viktig at vi både følger dette kritisk og gjør grundige bestandsvurderinger, sier Cecilie Thorsen Broms.

Raudåte er Norges største marine energikilde. Det har pågått et norsk forsøksfiske etter raudåte siden 2003 i et småskala kystnært fiske med småmasket trål. Forskernes beregninger viser at det er 241 gram raudåte per kvadratmeter i det enorme Norskehavet og at den høstingen som pågår nå i praksis ikke endrer bestandsstørrelsen.

Sildelarvene som havner i raudåtetrålene utgjør 0,0006 prosent av alle sildelarver på kysten. Beregninger viser at det blir 0,0045 prosent færre treåringer av torsk som følge av torskelarvene som havner i raudåtetrålene.

Raudåte

  • En hoppekreps som først og fremst finnes i Norskehavet i våre farvann. 
  • Den finnes også i tilgrensende havområder og dype fjorder.
  • En sentral planktonorganisme i økosystemet Norskehavet.
  • Raudåta beiter på planteplankton, mens den selv er viktig som byttedyr for fiskelarver og voksen pelagisk fisk som sild og makrell.
  • Spesielt for norsk vårgytende sild utgjør den hovedføden.
    Kilde: Havforskningsinstituttet
( VILKÅR )
 
Del saken