Stamfisken er villfanget berggylt. Merk den knallrøde fargen.Foto: Anders Furuset
Stamfisken er villfanget berggylt. Merk den knallrøde fargen.Foto: Anders Furuset
Stamfisken er villfanget berggylt. Merk den knallrøde fargen.Foto: Anders Furuset

Her har de knekt koden for oppdrett av berggylt

På Norges største landbase for oljeindustrien, Fjord Base utenfor Florø, produserer Havlandet Marin Yngel berggylt og torskeyngel.

Berggylten er så sær i matveien at selskapet også må produsere eget startfôr til den.

- Her er drivhuset vårt hvor vi produserer alger. Hver slik tank rommer 1.000 liter. Algene tar vi videre til dyreplankton, som vi så bruker som startfôr.

Driftstekniker Kent Hopland viser rundt på anlegget til selskapet som siden 2002 har produsert torskeyngel, men de senere årene fokusert på lusespiseren berggylt.

zoomHallvard Hovland er daglig leder i Havlandet Marin Yngel. Her i selskapets drivhus, hvor de produserer alger.
Hallvard Hovland er daglig leder i Havlandet Marin Yngel. Her i selskapets drivhus, hvor de produserer alger.

Fra det såkalte drivhuset går turen gjennom ulike haller, hvor fisk i ulike stadier befinner seg. Vi ender opp i en hall med store kar, fulle av knallrød stamfisk. Stamfisken er villfanget - den oppdrettede berggylten er brun i fargen.

Tradisjonelt har rensefisk til lakseoppdrett blitt fisket i skjærgården, men nå er drøyt halvparten av rensefisken som brukes i Norge oppdrettet. Det meste av dette er rognkjeks - oppdrett av berggylt er det få som driver med.

- Det har vært nybrottsarbeid, og vi har hatt mange utfordringer underveis. Hadde det ikke vært for vi har så lang erfaring med torsk, ville vi nok ikke greid å produsere berggylt, sier Halvard Hovland. Han er daglig leder i selskapet.

Bare hunnfisk

Berggylten er en art som går inn i sekkebetegnelsen leppefisk. Den har flere særegenheter.

- En ting er at det bare er hunnfisk til å begynne med - så skifter noen av dem etter hvert kjønn. En annen ting er at det er en spesialisert krepsdyrspiser, noe som gjør at den er svært godt egnet til å spise lus, men også vanskelig å fôre opp i oppdrett.

Hovland forteller at fisken får ulike typer plankton helt i starten. Selskapet produserer tre typer plankton for å fôre larvene. Deretter går de over til et spesielt japansk tørrfôr, laget av krepsdyr.

En annen egenskap berggylten har, er at den har et robust immunforsvar.

- Den tåler godt høye temperaturer uten at den blir syk. Vi har faktisk aldri opplevd sykdom, noe som er svært spesielt for en ny oppdrettsart, sier Hovland.

En stor utfordring med berggylt-oppdrett er at fisken ikke lar seg stryke, men må gyte selv.

Lang produksjonstid

Berggylten settes ut i merdene når den er rundt 40 gram.

- Vi bruker fra 14 til 20 måneder fra klekking til levering. Selv om dette er den mest hurtigvoksende leppefisken, vokser den tregt, sier Hovland.

Under påveksten gjør selskapet sortering og gruppering to-tre ganger i året.

- Før levering må den akklimatiseres i et par uker. Levering og utsett skjer vanligvis når det er over 8 grader i sjøen.

Kun en kunde

Havlandet hadde per juni levert rundt 200.000 berggylt, og regner med å levere ytterligere 300.000 i løpet av året. Selskapets eneste kunde er Salmar, som bruker fisken i Midt-Norge. Leveringen foregår via tankbiler.

- Vi merker en økende interesse for berggylt, og har bygget ut kapasiteten vår de seneste årene, sier Hovland. De regner med å bygge ut enda mer i årene fremover.

- Produksjonen går bedre og bedre. Vi får mer kunnskap.

Rensefiskekspert Erlend Waatevik sa i sommer at han tror det blir et gjennombrudd for oppdrett av berggylt i år.

Omsetningen i Havlandet Marin Yngel har vært knapt 15 millioner kroner per år de seneste årene, med et lite, negativt driftsresultat.

- Berggylt har høy verdi, men også høy kostnad. Per i dag er vi ikke lønnsomme, men volumene øker, vi er i ferd med å industrialisere produksjonen og tjene penger.

Holder liv i torsken

Opprinnelig var Havlandet Marin Yngel en produsent av torskeyngel, som de startet produksjon av i 2002.

- På topp produserte vi 10 millioner yngel i året. Yngelen var 5-10 gram, og ble produsert videre andre steder før den ble satt ut i sjø, sier Hovland.

Havlandet drev også matfiskproduksjon av torsk i sjø. Produksjonsutfordringer og høye villfiskkvoter gjorde at all torskeoppdrett i Norge nærmest ble avviklet.

- Yngelproduksjonen av torsk er blitt industrialisert, og det er utviklet avlsprogram. Mye har skjedd på 18 år. Vi tror torskeoppdrett blir kommersielt interessant igjen.

Likte du denne artikkelen? Les flere saker fra IntraFish.no:

( VILKÅR )
 
Del saken