Skallfrossen filet etter båndfryseren.Foto: Kristina N. Widell, SINTEF Ocean
Skallfrossen filet etter båndfryseren.Foto: Kristina N. Widell, SINTEF Ocean
Skallfrossen filet etter båndfryseren.Foto: Kristina N. Widell, SINTEF Ocean

Slik kan vi få økt bearbeiding av makrell i Norge

Å øke foredlingen av ferskt pelagisk råstoff, kan gi industrien i Norge større muligheter for økt verdiskaping.

Hvert år mottar norske fiskemottak over 300.000 tonn makrell. Hvert år sender de nesten like mye makrell, sortert og fryst, rett ut av landet. 

Større potensial for verdiskaping

Hadde 25 prosent av denne fisken blitt videreforedlet, kunne vi laget bærekraftig, sporbar, helsefremmede og god omega-3 til alle i Norge i ett år. 

Ved å verdsette ferskt pelagisk råstoff, samt øke foredlingen, kan industrien i Norge utvikle et større potensial for produkt- og verdiskaping. 

Produksjon av høyverdige produkter, som omega-3 og proteiner, vil gi verdien av restråstoffet et betydelig løft. I prosessen for å utvinne marin olje, dannes det også limvann (vannløselige proteiner) og grakse (uløselige proteiner og fett). Den siste fraksjonen vil det være mest naturlig å videreforedle til fiskefôr.

zoomHel blokkfryst makrell som skal tines før filetering.
Hel blokkfryst makrell som skal tines før filetering.

Økt bearbeiding av makrell

Siden 2015 har industrien, støttet av FHF og forskere, arbeidet målrettet med utvikling av kunnskap og teknologi for å øke bearbeiding av makrell i Norge, gjennom satsingen «Pelagisk løft - økt bearbeiding av makrell». 

For å få til dette kreves det en høy grad av automatisering av prosessen, og teknologi for å produsere filet av høy kvalitet. FHF finansierte et prosjekt hvor Pelagia bygget opp en pilotlinje for filetproduksjon ved sitt anlegg i Selje. Denne har blitt videreutviklet i forbindelse med et Innovasjonsprosjekt i næringslivet (IPN) finansiert av Forskningsrådet, «Høykapasitets produksjonslinje for makrellfilet, et bidrag til Pelagisk løft».

zoomOversikt over makrellproduksjon i Norge, dagens og morgendagens.
Oversikt over makrellproduksjon i Norge, dagens og morgendagens.

Mange hensyn å ta

Å bygge opp en ny prosesslinje krever at det tas hensyn til mye samtidig. Man har et ønskemål om kapasitet og må se til at alle deler av linjen når opp til dette. Høy kvalitet og god holdbarhet er viktig for å kunne selge fisken, men det kan være like viktig med emballasjens utseende og størrelse. 

Selv om man ønsker en mest mulig automatisert linje (for å holde kostnadene nede) så er det en del folk som jobber langs linjen og de må ha best mulig forutsetninger for å gjøre en god jobb.

Produksjon hele året

Prosesslinjen består nå av kjøletanker hvor fisken kjøles i saltlake i sesongen (cirka 50 dager per år) og tines når det ikke er sesong (cirka 150 dager per år). 

At fisken tines gjør det mulig med produksjon hele året, noe som er viktig både for inntjening og for å garantere arbeidsplasser. Etter kjøling/tining fileteres og trimmes makrellen, slik at den får det utseendet som kundene i Japan ønsker. Deretter skallfryses de i en båndfryser før de dypfryses inne i en spiralfryser. Siste delen av prosessen består av grader, sortering og emballering, før de går inn på fryselager.

zoomFiletert makrell (-2.5 grader) på vei inn til båndfryseren.
Filetert makrell (-2.5 grader) på vei inn til båndfryseren.

Kuldegrader

I dag er kapasiteten på 95 fisk/min, som er i nærheten av målet på 120 fisk/min (2 tonn filet/time). Temperaturmålinger som har blitt utført av SINTEF viser at all fisken fryses til minimum -20 grader og at temperaturen på fisken langs linjen sjelden er høyere enn -2.7 grader. Dette bidrar til god kvalitet og lengre holdbarhet.

Utviklingen av denne prosesslinjen fortsetter og for å nå målet om å filetere minimum 25 prosent av makrellen innen 2025, må både kapasiteten på linjen, og antall linjer (cirka 10 lignende prosesslinjer), opp. Dette vil bidra til flere arbeidsplasser og økt inntekt, samt redusert transport, økt utnyttelse av restråstoffet og forhåpentligvis enda bedre kvalitet på sluttproduktet.

( VILKÅR )
 
Del saken