Mikroalger utsettes for forskjellige typer LED-lys for å finne ut hva som gir den beste veksten. Her med seniorforsker Andreas Hagemann.Foto: Thor Nielsen
Mikroalger utsettes for forskjellige typer LED-lys for å finne ut hva som gir den beste veksten. Her med seniorforsker Andreas Hagemann.Foto: Thor Nielsen
Mikroalger utsettes for forskjellige typer LED-lys for å finne ut hva som gir den beste veksten. Her med seniorforsker Andreas Hagemann.Foto: Thor Nielsen

Nye fôrråstoff kan komme fra norske fjorder

Oppdrett av lavtrofiske arter kan erstatte import av proteinkonsentrater og fôrmiks.

I dag foregår bare to prosent av verdens matvareproduksjonen i havet. Dyrking og høsting av havet kommer til å få en stadig viktigere rolle i årene som kommer. 

Nylig ble SINTEF-rapporten «Nye muligheter for verdiskaping i Norge» lansert. Rapporten er laget på oppdrag fra NHO og er en kartlegging av idéer til utvikling av nye verdikjeder som Norge har gode forutsetninger for å lykkes med. 

Jorunn Skjermo

  • Er seniorforsker i SINTEF Ocean, og involvert i Norsk senter for tang- og tareteknologi.
  • Jobber med å utvikle metoder for dyrking av tang og tare.
  • Norsk senter for tang- og tareteknologi er et kompetansesenter som består av SINTEF Ocean, SINTEF Materialer og kjemi, NTNU Institutt for Biologi og NTNU Institutt for Bioteknologi.

Trenger nye fôrråstoff

Ett av temaene som har blitt trukket mye fram etter lanseringen, ikke minst under havbruksmessen Aqua Nor i forrige uke, var dyrking av tare og andre lavtrofiske arter fra havet. 

Mikro- og makroalger, tanglopper og børstemark er eksempler på lavtrofiske organismer.

Det som kjennetegner disse organismene er at de produseres naturlig i enorme mengder og at de kan dyrkes eller oppdrettes uten bruk av protein- og fettrike fôr. 

Anvendelsene er mange, men spesielt potensialet som ligger i å benytte dem som råstoff for utvikling av nye fôringredienser burde skape stor interesse nettopp hos fôrindustrien. 

Nye fôrråstoff er en av de største utfordringene havbruksnæringen har om den skal kunne ha den bærekraftige veksten som er ønskelig for å kunne bidra til å dekke det fremtidige behovet for sunn mat. Det er nesten underlig at havbruksnæringa ikke gjør mye mer for å sørge for at fôrråstoff til laks skal komme fra nettopp havet. 

Kan skje i Norge

Alle løsningene ligger ikke klare enda, det vil kreve mye forskning og utvikling å få dette til. Men det hyggelige er at når vi har løst utfordringene, vil verdiskapingen faktisk kunne skje i Norge. 

I stedet for å importere proteinkonsentrater og fôrmiks, kan dette lages av bedrifter i Norge, av råstoff produsert i eller ved havet. 

De nye verdikjedene vil behøve aktører langs hele kjeden, og de teknologiske løsningene må være så gode at vi kan konkurrere med importerte varer både på pris og bærekraft. Det ligger også store potensial i eksport av teknologi og kompetanse.

Åpnet Planktonlab

Ved SINTEF og NTNU har forskere i flere tiår jobbet med teknologiutvikling for høsting og dyrking av lavtrofiske organismer. 

zoomForskningssjef Gunvor Øye ved SINTEF Ocean holder åpningstale for Planktonlab.
Forskningssjef Gunvor Øye ved SINTEF Ocean holder åpningstale for Planktonlab.

Ved hjelp av infrastrukturmidler fra Forskningsrådet er Norsk senter for planktonteknologi, Planktonlab, bygd opp. 

Planktonlab hadde offisiell åpning under Aqua Nor og presenterte bredden som dette senteret representerer med hensyn til arter det finnes kompetanse på og arter som man venter vil bli aktuelle i nær framtid. 

Mikro- og makroalger, tanglopper og børstemark er eksempler på lavtrofiske organismer som kan dyrkes opp og brukes som råstoff i fôrproduksjon. 

Av disse vil spesielt algene kunne bidra til klimapositive løsninger for biomasseproduksjon gjennom fotosyntesen. 

Internasjonal kompetanse

Vi kan opplagt bruke de store arealene og den naturlige næringssalt-tilgangen som havet gir oss til makroalgedyrking, mens mikroalgedyrking er en kontrollerbar og landbasert produksjon som kan utnytte overskuddsvarme og avløpsvann som innsatsfaktorer. 

Av andre marine, lavtrofiske organismer som kan produseres på billig overskuddsvarme, biorest, restfraksjoner og avløpsvann fra ulik type biobasert industri er børstemark spesielt interessant. Årsaken er at den kan brukes som proteinkilde i fiskefôr, samt mer «eksotiske» og høyt prisede arter som sjøpølse og abalone for delikatessemarkedet hovedsakelig i Asia. 

Det finnes allerede mye internasjonal kompetanse på oppdrett av slike arter, som Norge kan benytte seg av og tilpasse til norske forhold.

( VILKÅR )
 
Del saken