Forskerne studerer torsken etter at den har stått i bur i Kollevåg ved Askøy utenfor Bergen.Foto: Anders Goksøyr
Forskerne studerer torsken etter at den har stått i bur i Kollevåg ved Askøy utenfor Bergen.Foto: Anders Goksøyr
Forskerne studerer torsken etter at den har stått i bur i Kollevåg ved Askøy utenfor Bergen.Foto: Anders Goksøyr

Her sjekker de hvordan torsken reagerer på miljøgifter

Torsk i bur ved et gammelt miljødeponi og bruk av «big data» skal si noe om effekten av kjemikalier i sjøen.

I fire år har 32 forskere samlet store mengder data om torsk. Med et budsjett på 52 millioner kroner skal forskningsprosjektet dCod finne ut hvordan torsken reagerer på miljøgifter, og hvilke tilpasninger den gjør.

- Vi har blant annet funnet ut at det virker som om torsken mangler et viktig gen for hvordan den håndterer miljøgifter, sier prosjektkoordinator Marta Eide til Tekfisk. 

Målet med prosjektet er blant annet å utvikle verktøy for overvåking av miljøet. Eide håper også resultatene kan brukes i lovgivning og regulering av utslipp.

zoomHer er forskerne ute i båt og henter opp torsken fra burene i Kollevåg.
Her er forskerne ute i båt og henter opp torsken fra burene i Kollevåg.

Stor forskjell etter få uker

Underveis har forskerne blant annet hatt torsk i bur ved et gammelt søppeldeponi utenfor Bergen, Kollevåg. Her stod torsken i seks uker, og så ble det sjekket hvordan den ble påvirket av miljøgiftene i området.

Det viste seg at torsken hadde endringer i hormonnivå og gener knyttet til reproduksjon. 

- Det var litt overraskende at det var mulig å se forskjell etter så kort tid, sier Eide.

Påvirket forplantningsevnen

Søppelfyllingen ble først dekket til på 80-tallet, men det er likevel funnet både tungmetaller, bromerte flammehemmere og sprøytemiddel i sjøbunnen. I fjor ble området dekket til igjen. 

- Vi så at torsken tok til seg miljøgifter fra de forurensede sedimentene i Kollevågen, også utenfor områdene som nå har blir dekket til på nytt. Effekten vi så var knyttet til forplantningsevnen til torsken, sier prosjektleder i dCod, Anders Goksøyr.

Det betyr at fisk som lever i området kan få problemer med forplantingsevnen, noe som igjen kan gi reduserte fiskebestander.

Sammenlignet med torsk som stod på en referansestasjon langt unna, vokste torsken ved deponiet mindre, og hadde flere tegn på stress. 

Trenger ny risikovurdering

At torsken mangler et gen i forsvaret mot miljøgifter tyder på at arter i nær slekt kan reagere helt ulikt på miljøgifter.

Konsekvensen av dette bør være at torsk inkluderes når miljørisikoen ved nye kjemikalier skal vurderes, mener Eide.

Kanskje reagerer torsken annerledes enn piggvar og sebrafisk, som i dag brukes som modelldyr i risikovurderinger av blant annet olje- og legemiddelindustri.

- Det er viktig å være bevisst på hvilke modellorganismer en bruker, sier Eide.

Mye data

Forskerne har hatt åtte større laboratorieforsøk der ulike kjemikalier er injisert i torsken for å se hvordan den blir påvirket. I tillegg har de dyrket leverskiver av torsk.

- Vi skjærer leveren i biter og kan eksponere den for ulike stoffer for å se hvordan stoffene blir håndtert og brutt ned. Vi kan også rense ut de faktiske proteinene som håndterer miljøgifter, sier Eide. 

Hver celle inneholder omlag 20.000 gener. Når hvert gen reagerer ulikt med ulike proteiner, blir datagrunnlaget stort.

Ny teknologi gir nye muligheter for å få frem et helhetlig bilde. 

- Tidligere var vi som jobber med miljøtoksikologi opptatt av enkeltkjemikalier og hvordan de virker. Nå har vi teknologi som kan håndtere store mengder data. Dermed kan vi se på ulike kombinasjoner av kjemikalier og effekten over tid, og få et mer komplett bilde, sier Eide.

zoomProsjektet har blant annet vist at miljøgifter påvirker forplantningsevnen til torsken.
Prosjektet har blant annet vist at miljøgifter påvirker forplantningsevnen til torsken.

 Trenger egne metoder

Det gjenstår ett år av forskningsprosjektet, og innen den tid regner forskerne med å ha nye svar på hvordan torsken responderer på miljøgifter. 

- Det som er spesielt for dette prosjektet, er samarbeidet mellom miljøtoksikologer, biologer, matematikere og bioinformatikere, sier Eide.

Så langt tyder altså alt på at forplantningsevnen til torsken påvirkes. I tillegg har forskerne vist at det trengs egne metoder for å kunne måle effekten av miljøgifter på torsk.

- Jeg håper vi kan vise en dypere innsikt i hvordan ulike miljøgifter og hormonforstyrrende stoffer virker. I tillegg håper jeg vi får en forståelse for hvordan torskens spesielle fysiologi med feit lever og mager muskel kan håndtere det stresset som miljøgifter må være, og hvordan det påvirker fysiologien mer generelt, sier Goksøyr. 

Havets helse

Begge håper forskningen kan fortsette også når dCod-perioden er over.

- Vi er del av Senter for Digitalt Liv i Norge. Det er en storsatsing fra Forskningsrådet som skal binde sammen ulike forskningsområder med innovasjon. Ett av målene var at vi skulle utvikle en metode for å kartlegge hva torsken har blitt utsatt for ved hjelp av en blodprøve, men her er vi fortsatt på utviklingsstadiet, sier Eide.

Så langt har forskerne vist at ulike proteiner hos torsken kan fungere som biosensorer for miljøgifter. Dermed har de utviklet testbatterier som blant annet kan brukes til å si noe om hvor giftig en sedimentprøve er.

Det er også er planer om å føre forskningen videre i et større prosjekt om hav og helse.

- Kollapsen av torskebestanden på Sørlandet og i Oslofjorden har gitt et varsel om hvordan torsken påvirkes av klimaendringer. Det er viktig å forstå hvordan torsken reagerer på stressituasjoner som klimaendringer og miljøutgifter, og hvordan dette samlet påvirker organismer i havet, sier han. 

zoomTusenvis av prøver er samlet inn i de årene forskningsprosjektet har vart.
Tusenvis av prøver er samlet inn i de årene forskningsprosjektet har vart.
( VILKÅR )
 
Del saken