Forskningsleder Hans Bjelland i Sintef på frokostmøte hos Eggs Design i Trondheim.Foto: Camilla Aadland
Forskningsleder Hans Bjelland i Sintef på frokostmøte hos Eggs Design i Trondheim.Foto: Camilla Aadland
Forskningsleder Hans Bjelland i Sintef på frokostmøte hos Eggs Design i Trondheim.Foto: Camilla Aadland

Han tror oppdrett til havs bare blir en av mange måter å produsere laks på

Sintef-forsker Hans Bjelland mener at det fremdeles er mye upløyd mark når det gjelder offshore havbruk.

Oppdrett til havs er så smått i gang, blant annet med Salmars havmerd, og Havfarmen som Nordlaks har under bygging. Forskningsleder Hans Bjelland ser at det er et potensial for å ha oppdrett på mer eksponerte steder enn i dag.

- De driver i mye mer værharde områder på Færøyene, for eksempel, men det er en del utfordringer som må løses før vi er der, sa Bjelland på et frokostmøte hos Eggs Design.

Han leder også forskningssenteret Exposed som blant annet tester hvor mye laksen tåler og finner ut hvordan anlegg på eksponerte lokaliteter bør designes.

Mer krevende

Senterlederen mener at det fremdeles er mange utfordringer som må løses med offshore havbruk.

- Vi har ikke modeller til å regne på alle fysiske parametre, sier Bjelland.

Eksponerte lokaliteter gir mer krevende utstyrsoperasjoner, mer krevende daglig drift og fisken kan få vanskeligheter.

Bjelland viser til at en av tre rømte laks rømmer under uvær.

- Med en nullvisjon og et ønske om vekst, må det tas noen grep for å få ned rømningstallene snarere enn å øke dem, sier senterlederen. 

Landbasert og lukket

Mens noen prøver ut offshore oppdrett, gjør andre store investeringer på land.

- Dette gjelder særlig smolt, å la den vokse seg større på land før du setter den ut i sjøen. Men det er også eksempler på store produksjonsanlegg på land som skal ta laksen til slakt, for eksempel i Fredrikstad og Florida.

Andre satser på lukkede anlegg i sjøen.

- Det er en interesse for å bruke skjermede kystområder til semilukkede anlegg. Disse behandler vannet på vei inn i og ut av merden. Fordelen er at man kan hindre lus og designe seg bort fra en del av utfordringene, sier Bjelland.

Selv tror han ikke det blir én dominerende teknologi som utpeker seg.

- Jeg har ikke tro på enten eller. Det er grunn til å tenke at fremtiden vil være diversifisert, sier han.

Lus og fôr

Bjelland snakket også om teknologiutvikling og trender i havbruksnæringen.

Driverne innen teknologiutvikling er disse: Fôr og lus.

- Fôring er den største innsatsfaktoren, og utgjør 50-60 prosent av produksjonskostnadene i sjø. Klarer du å optimalisere dette en prosent eller to, har du ganske god butikk, sier forskeren.

Han tror det må teknologi til for å klare dette.

Hele verktøykassen

Den andre driveren, lus, står både øverst og nest øverst og nest nest øverst på prioriteringslisten til oppdretterne, tror Bjelland.

- Hvert år har man håpet på den ene gode løsningen som skal fikse det, men per i dag ser det ut som om vi må bli kjempegode til å bruke hele verktøykassen og vite hva du skal gjøre når. Det krever også teknologi å vite hvordan man skal sette sammen en god taktikk mot lusa.

Her kan du høre podkast med Bjelland (spilt inn i desember i fjor):

( VILKÅR )
 
Del saken