EGGET: Marine Harvest søkte om utviklingskonsesjoner for test og utvikling av teknologi laget av Hauge Aqua. Teknologien er basert på den lukkede konstruksjonen «Egget».Illustrasjon: Hauge Aqua
EGGET: Marine Harvest søkte om utviklingskonsesjoner for test og utvikling av teknologi laget av Hauge Aqua. Teknologien er basert på den lukkede konstruksjonen «Egget».Illustrasjon: Hauge Aqua
EGGET: Marine Harvest søkte om utviklingskonsesjoner for test og utvikling av teknologi laget av Hauge Aqua. Teknologien er basert på den lukkede konstruksjonen «Egget».Illustrasjon: Hauge Aqua

Mowi og Hauge Aqua i møte om framtida til Egget

Neste månad møtest Mowi og Hauge Aqua for å diskutere kva som skjer med Egget etter at prosjektet fekk avslag frå Nærings- og fiskeridepartementet til å bygge i stål framfor sandwich FRC (kompositt).

Prosjektet har fått tilsegn om seks utviklingsløyve. Hauge Aqua har også fått ein såkalla mørkegrøn konsesjon der dei skal bruke ein mindre versjon av Egget, og under Aqua Nor presenterte selskapet planane for det prosjektet som no er i ferd med å realiserast. 

Grønne konsesjoner

  • En spesiell type tillatelser vedtatt i 2013 for å «redusere miljøutfordringene med rømming av oppdrettsfisk og spredning av lakselus».
  • Totalt 45 tillatelser, i tre ulike grupper; A, B og C.
  • I gruppe A og B måtte oppdretterne komme opp med løsninger som enten reduserte risiko for rømming, eller sikret nivåer på under 0,25 lakselus og maksimalt 3 medikamentelle behandlinger per produksjonssyklus.
  • Gruppe A for forbeholdt Troms og Finnmark, mens gruppe B ble solgt over hele landet gjennom en lukket budrunde. Gruppe C, også kalt «mørkegrønn», hadde ekstra stenge krav.
  • Auksjonen i gruppe B endte med at konsesjonene ble solgt til 55 - 66 millioner kroner stykket.

Kilder: Fiskeridirektoratet og Nærings- og fiskeridepartementets nettsider.

Når det gjeld prosjektet som har fått seks utviklingsløyve, er framtida derimot ikkje sikker.

- Me skal ha eit møte med Mowi i september der me skal vurdere konsekvensane av vedtaket om å avslå bygging i stål. Der vil me òg legge planar for vidare løp. Før det er kan eg ikkje seie noko om kva som skjer med det prosjektet, seier dagleg leiar Cato Lyngøy i Hauge Aqua.

zoomCato Lyngøy, prosjektleiar i Hauge Aqua.
Cato Lyngøy, prosjektleiar i Hauge Aqua.

Kan bli skrinlagt

Konsernsjef Alf-Helge Aarskog i Mowi seier til Sysla at dei har to alternativ; anten byggje i kompositt eller skrinlegge prosjektet. Selskapet tek ei endeleg avgjersle i løpet av hausten.

Årsaka til at Mowi ønskjer å bygge i stål framfor kompositt, er prisen. Det er rimelegare å byggje i stål. Like viktig er produksjonskapasiteten i verftsindustrien dersom ein ynskjer å byggja mange egg per år. Nøyaktig kva det kostar å bygge eitt egg i full storleik med eit volum på 20.000 kubikk, var noko Lyngøy ikkje kunne stadfesta under presentasjonen onsdag.

- Målet er å byggja eit ferdig egg til 75 millionar kroner, men me treng meir analyse for å sjå om det er mogeleg. Men me har signal frå leiande oppdrettsaktørar på at med ein slik pris så er konseptet interessant for dei, fortel han.

Har mykje å bevise

Lyngøy meiner det er ein pris som vil kunne konkurrere med konvensjonelle anlegg når ein ser på kor mykje fisk ein får ut og produksjonskostnadane.

Fakta om utviklingstillatelser

  • Utviklingstillatelsene er særtillatelser som kan tildeles prosjekter som innebærer betydelig innovasjon og betydelige investeringer.
  • Formålet er å legge til rette for utvikling av teknologi som kan bidra til å løse en eller flere av de miljø- og arealutfordringene som akvakulturnæringen står overfor.
  • Teknologien som blir utviklet i prosjektene skal deles slik at den kommer hele næringen til gode.
  • Etter endt prosjektperiode kan tillatelsene, etter visse kriterier, konverteres til ordinære tillatelser - mot et vederlag på 10 millioner kroner per tillatelse (KPI-justert).
  • Ordningen med utviklingstillatelser er i første omgang etablert som en prøveordning i to år. Søknadsfrist var 17. november 2017.
  • Totalt kom det inn 104 ulike søknader om totalt 898 tillatelser. Flere selskaper leverte mer enn én søknad. Søknadene behandles løpende. Av søknadene som er blitt behandlet så langt, har de fleste fått avslag og/eller avkortet antall innvilgede tillatelser.
  • Fiskeriministeren har antydet at det kan bli en ny runde med mulighet for å søke utviklingstillatelser, men at kriteriene blir «mer spisset».

Kilde: Fiskeridirektoratet / IntraFish.no

- Estimata våre viser at ein kan få ut ti prosent meir fisk ved å bruke Egget. I tillegg vil ein kunne spare 4-5 kroner per kg i indirekte og direkte kostnadar fordi ein ikkje treng behandle fisken mot lus. Dei som ligg føre oss i løpet med semilukka anlegg, får også lågare dødelegheit og lågare fôrfaktor samanlikna med konvensjonelle anlegg. Det reknar me også med å sjå. Vårt første mål er å vere konkurransedyktig med snitte i industrien når det kjem til kostnad per kg, seier Lyngøy.

- Men me har mykje igjen å bevise, seier han og håpar dei skal kunne gjere det med Egget som i 2020 blir tatt i bruk i Møre og Romsdal på den mørkegrøne konsesjonen.

Likte du denne artikkelen? Les flere saker fraIntraFish.no:

( VILKÅR )
 
Del saken