Innsamling av lakselus på slaktehuset til Arnøy Laks i Nord-Troms.Foto: Julie Bitz-Thorsen/uit
Innsamling av lakselus på slaktehuset til Arnøy Laks i Nord-Troms.Foto: Julie Bitz-Thorsen/uit
Innsamling av lakselus på slaktehuset til Arnøy Laks i Nord-Troms.Foto: Julie Bitz-Thorsen/uit

Ny forskning viser at hele forvaltningen av lakselus bør endres

Lakselus i én merd kan være en helt annen enn lusa i merden ved siden av. Det kan bety at lus i ulike merder bør få ulik type behandling.

Ferske forskningsresultater viser at arvestoffet til lakselusa varierer veldig, til og med i merder som er helt nær hverandre. 

- Våre resultater viser at lusa tilpasser seg raskt til miljøet, kanskje som et resultat av produksjonen, sier prosjektleder Kim Præbel i en pressemelding fra Universitetet i Tromsø. 

Forskerne har studert lokaliteter i Nord-Norge i dette prosjektet. 

Mer effektiv behandling

Forskeren trekker paralleller til evolusjonsprinsipper: Organismer kan utvikle seg og bli forskjellig ut ifra ulike miljø og næringsforhold som eksisterer på ulike øyer.

- På en måte er et oppdrettsanlegg en liten «øy» i denne sammenhengen, sier han i meldingen.

I dag forvaltes lakselus i Norge som én stor genetisk enhet. Præbel mener at fremtidens havbruksnæring vil få en mer kostnadseffektiv og miljøvennlig produksjon dersom man tester hvilken genetisk enhet som lusa på anlegget tilhører og ser hvilke behandlinger de responderer best på. Da vil behandlingen bli mest mulig effektiv. 

Forebygge sykdom

Funnene i en annen forskningsstudie kan være relevant for forsøkene i Nord-Norge. 

En revolusjonerende teknologi analyserer DNA-spor fra for eksempel hudceller, ekskrementer og blod direkte i vannet, melder universitetet. Slikt fritt DNA kalles miljøDNA. Med en metode som kartlegger alle DNA-kopier i havvannet samtidig, kalt metabarkoding, klarer forskerne å påvise spor etter alle artene som har beveget seg der.

Lignende metoder finnes for DNA-spor på blomster for å se hvilke insekter som har landet på dem.

- Metoden vil gjøre det lettere å forebygge sykdommer og iverksette riktig behandling før katastrofen inntreffer, sier Præbel.

Kartlegger alle parasitter

Genetikere holder på med å få på plass en åpen database som skal kartlegge DNA-et til alle parasitter og sykdommer som kan angripe laksemerder. Når den er på plass, vil oppdrettere kunne si om noen planlegger et angrep mens laksen ennå er frisk. Det kan de gjøre ved hjelp av enkle vannprøver

- Det vi gjør nå er å kartlegge og sortere genene til alle parasitter som kan angripe, det er en tidkrevende og kanskje litt kjedelig jobb, men det er det aller viktigste steget hvis miljøDNA skal ha nytte i norsk havbruksnæring, sier DNA-forsker Owen Wangensteen fra Norges fiskerihøgskole i meldingen. 

Tidlig varsling

Databasen skal hjelpe oppdretterne. 

- Det er på en måte et tidlig alarmsystem. Ved å ta regelmessige vannprøver, vil oppdretterne kunne oppdage om det er fare på ferde ved å gjøre enkel vannanalyser, sier Præbel i meldingen. 

Metoden kan også brukes til å se om algeoppblomstringer er på vei. 

( VILKÅR )
 
Del saken