SLITER: Havforskningsinstituttet melder at det står dårlig til med nullåringene av kysttorsk i sør. Akkurat denne torsken ble veid, målt og sluppet uti igjen utenfor Smøla i 2018.Foto: Anders Jakobsen / Havforskningsinstituttet
SLITER: Havforskningsinstituttet melder at det står dårlig til med nullåringene av kysttorsk i sør. Akkurat denne torsken ble veid, målt og sluppet uti igjen utenfor Smøla i 2018.Foto: Anders Jakobsen / Havforskningsinstituttet
SLITER: Havforskningsinstituttet melder at det står dårlig til med nullåringene av kysttorsk i sør. Akkurat denne torsken ble veid, målt og sluppet uti igjen utenfor Smøla i 2018.Foto: Anders Jakobsen / Havforskningsinstituttet

Torskebarnas favorittmat forsvinner - et forvarsel om klimaendringenes innvirkning

Undersøkelser gjennomført av Havforskningsinstituttet (HI), viser at det er skjedd en totalkollaps i matfatet til de yngste torskene i sør.

Det er på bakgrunn av de årlige strandnot-undersøkelsene som instituttet har gjennomført siden 1919, at forskerne nå roper varsku om torskeyngelens mattilgang.

Fangstene har stupt

 I de finmaskede strandnøtene som forskerne bruker, blir de minste organismene, som småfisk og reker, fanget. Disse organismene er torskeyngel og annen fiskeyngel helt avhengige av gjennom den første vinteren. Hver 14. dag gjennom det meste av året gjorde forskerne strandnottrekk på disse seks stedene. Dermed kunne de endelig få et innblikk i hvordan det sto til med matforsyningen til de yngste fiskene, nullåringene, som de kalles.

I 1999 fikk forskerne 50.000 individer av torskeyngelens favorittmat i de årlige strandnot-undersøkelsene. I 2018 hadde dette stupt til 500, melder HI på sine nettsider.

Finner ikke torskeyngelen igjen

Før 2000 så forskerne en stor variasjon av yngelmengden om høsten.  Variasjonen er et naturlig fenomen - og selv om årsklassestyrken varierte - så forskerne likevel at nullåringene stort sett overlevde til neste år.

- Hvis vi fikk mye yngel ett år, betød det mange ettåringer året etter og mange toåringer året etter det igjen, sier Tore Johannessen, forsker ved HI.

Fortsatt kommer det sterke årsklasser med yngel. Men så skjer det noe.

- Problemet nå er at vi ikke ser dem igjen senere. Året etter får vi nesten ingen ettåringer i strandnoten, selv etter sterke årsklasser av nullåringer, sier Johannessen.

zoomKOLLAPS: Forsker Tore Johannessen mener at kollapsen i næringsgrunnlaget til de yngste torskene utenfor Arendal i hovedsak skyldes varmere vann.
KOLLAPS: Forsker Tore Johannessen mener at kollapsen i næringsgrunnlaget til de yngste torskene utenfor Arendal i hovedsak skyldes varmere vann.

Matfatet er skrapt

Den viktigste maten for nullåringene gjennom den første vinteren er småfisk og reker som nærmest eksploderer i antall ut over sensommeren og høsten.

Slik var det før. Nye undersøkelser viser at dette har endret seg drastisk. Matfatet til torskeyngel er skrapt. Fangstene av småfisk og reker i HIs strandnot-forsøk har stupt fra 50.000 til 500 på 19 år.

Johannessen mener det i hovedsak skyldes varmere vann. Den økte temperaturen påvirker dyreplanktonet som torsken lever av de første månedene etter at den er født. I tillegg har endringene i dyreplanktonet ført til kollaps i bestandene av de små fiskene som torsken er avhengig av når den er blitt noe større, altså gjennom første høst og vinter, skriver instituttet.

Varmere i sjøen

Siden 1980-tallet har temperaturen i sjøen langs Skagerrakkysten om sommeren steget med 1,5 grader. I Parisavtalen er målet å begrense den globale oppvarmingen til nettopp 1,5 grader.

- Bare på den økningen ser vi store effekter i fiskesamfunnene. Dette er et forvarsel om klimaendringenes innvirkning på livet i havet, sier Johannessen.

Havforskeren mener at det forskerne har observert på Skagerrakkysten er et scenario på hvordan klimaendringer kan påvirke marine økosystemer og fiske samfunn.

- De 100 år lange målingene av fiskeforekomster langs Skagerrakkysten gjør dette til et enestående, naturlig laboratorium, sier Johannessen.

( VILKÅR )
 
Del saken