Kjell Pedersen (t.v.), Per Grieg jr. og stortingspolitiker for Høyre, Tom-Christer Nilsen deltok på debatt i Arendal.Foto: Anders H. Furuset
Kjell Pedersen (t.v.), Per Grieg jr. og stortingspolitiker for Høyre, Tom-Christer Nilsen deltok på debatt i Arendal.Foto: Anders H. Furuset
Kjell Pedersen (t.v.), Per Grieg jr. og stortingspolitiker for Høyre, Tom-Christer Nilsen deltok på debatt i Arendal.Foto: Anders H. Furuset

Oppdrettsaktører mener havforskere teller lus på feil tidspunkt

Trekker Havforskningsinstituttets lakselusforskning i tvil.

I arbeidet med å beskrive hvordan situasjonen er for villaks og lakselus, tråler havforskerne etter vill laksesmolt og teller lus på dem. 

Seniorrådgiver Henning A. Urke i konsulentselskapet Inaq mener at de tråler på feil tidspunkt, og dermed får et utvalg smolt som ikke er representativt, skriver IntraFish

- Det er tidligere utvandring enn hva HI har i sine modeller, og smolten har kortere oppholdstid i fjordene enn hva de legger til grunn, mener Urke.

Presenterte funn

Dette kom frem under en seminar på Arendalsuka, arrangert av oppdrettsselskapet Lingalaks, i regi av PR-byrået Geelmuyden Kiese. 

Urke presenterte sine funn fra arbeid gjennomført i ulike elver samt i Hardangerfjorden. Arbeidet er gjort på oppdrag av oppdrettere fra Karmøy i sør til Stad i nord. 

- Vi merket laksesmolt, og observerte hvordan denne vandret ut ved hjelp av en rekke bøyer i elv og fjord, sa Urke.

Svak smolt

Ifølge Urke har den friske smolten «for lengst vandret ut og forlatt fjordene» når Havforskningsinstituttet et par uker etter kommer og tråler. Dermed vil den lille gruppen av smolt de finner være svak smolt. Disse har i tillegg vært lengre i fjorden og dermed vært mer eksponert for lakselus. 

- Utvandringen avhenger blant annet av vannstand og temperatur. Vårt system kan predikere utvandrende smolts ankomsttid i ytre fjord med 74 prosent presisjon, sa han under debatten. 

Forbereder trafikklys-runde

Debatten ble innledet av at forsker Geir Lasse Taranger fra HI orienterte kort om hvordan trafikklyssystemet fungerer. Dette er et vekstregime for laks som kom høsten 2017. Oppdrettsnæringens miljøpåvirkning er avgjørende for om de får øke produksjonen eller ikke.

Og knivene slipes før trafikklyssystemets andre kjøring skal foretas i løpet av høsten. Størst spenning er det knyttet til to produksjonsområder: Produksjonsområde 3 som går fra Karmøy til Sotra, og produksjonsområde 4 fra Nordhordland til Stad. 

zoomGeir Lasse Taranger, forsker Havforskningsinstituttet.
Geir Lasse Taranger, forsker Havforskningsinstituttet.

- Har jobbet i årevis

Taranger sa Urke hadde «nyttig data», men gikk samtidig i forsvar:

- I forkant av trafikklyssystemet jobbet vi i årevis med å få et godt datagrunnlag.

Han mener at de har et godt grunnlag for å gi en god totalvurdering av produksjonsområdet, selv om de ikke nødvendigvis har gode data på nivå ned på enkelte elver.

- Det er vanskelig for oss å vite om vi treffer godt. Sammenlignet med Inaqs funn ser det ut som vi traff godt enkelte år, sa Taranger.

Trafikklyssystemet

  • Det nye systemet for kapasitetsjusteringer i lakse- og ørretoppdrett, trådte i kraft 15. oktober 2017. 
  • Systemet innebærer at havbruksnæringens miljøpåvirkning er avgjørende for om næringen skal tilbys økning i produksjonskapasiteten eller ikke.
  • Miljøpåvirkningen vurderes innenfor 13 fastsatte produksjonsområder langs kysten. 
  • Områdene vurderes annethvert år, og kapasiteten justeres med 6 prosent opp (grønt) eller ned (rødt). I gule områder fryses kapasiteten. 
  • Fargene er med andre ord grunnlaget for om oppdrettere kan få tilbud om økt produksjonskapasitet eller ikke, og er basert på faglige råd.

- Modellen er for usikker

Styreleder og hovedeier i Grieg Seafood, Per Grieg jr., deltok også i panelet.

- Vi er begeistret for at man tar i bruk vitenskap for å forvalte fiskeriressursene, sa han. 

Han er også enig i at «det er viktig å holde lusenivåene lave».

- Det er flott at man setter karakterer, men det er ikke bare en karakter - det har store økonomiske følger. Om en får rødt, risikerer en å få redusert produksjonen med seks prosent, noe som er en vesentlig verdi, og også en straff, sa Grieg.

Han viste til at det første gang trafikklyssystemet ble kjørt, ikke ble gitt nedtrekk i røde områder grunnet usikkerheten med modellene. Det samme mener han skal skje i år, dersom det skulle bli rødt.

1,5 milliarder kroner?

Kjell Pedersen, styreleder i Lingalaks, sa at dersom produksjonsområde 3 blir rødt og får nedtrekk i produksjonskapasitet, vil det føre til 1,5 milliarder kroner redusert omsetning per år for alle oppdretterne i området. Debattleder Espen Børhaug fra Bergens Næringsråd opererte på sin side med tallet 1,2 milliarder kroner.

- For oss som selskap vil et nedtrekk tilsvare at vi fikk en bot på 15 millioner kroner, som direkte tap i resultatet, sa Pedersen.

Han sa at «jeg som ingeniør skullegjerne hatt datagrunnlaget for HIs modell litt mer klar».

- Jeg har ikke noen problemer med å komme i rødt, men da skal jeg ha et godt vitenskapelig fundament for det.

Likte du denne artikkelen? Les flere saker fra IntraFish.no:

( VILKÅR )
 
Del saken