VINDAFJORD: Det lå store mengder døde krill i strandsonen i Sandeidfjorden i Vindafjord kommune i Rogaland.Foto: Håvard Berakvam
VINDAFJORD: Det lå store mengder døde krill i strandsonen i Sandeidfjorden i Vindafjord kommune i Rogaland.Foto: Håvard Berakvam
VINDAFJORD: Det lå store mengder døde krill i strandsonen i Sandeidfjorden i Vindafjord kommune i Rogaland.Foto: Håvard Berakvam

Disse bildene har satt sinnene i kok, og skapt ny debatt om krilldød og lusemiddelbruk

2. august observerte fritidsfisker Håvard Berakvam en lusebåt i sin faste fiskefjord. To dager senere oppdaget han store mengder død krill i strandsonen.

Berakvam tok bilder av den døde krillen og la ut på sin Facebook-side. Deretter har det tatt av. Bildene er blitt flittig delt i sosiale medier, og har satt i gang nok en debatt der flere ser en sammenheng mellom krill/rekedød og oppdrettsnæringas lusemiddelbruk.

Berakvam selv er ikke like påståelig.

- Vi må være forsiktige med å gi oppdrettsnæringa skyld før vi har konkrete bevis, sier han til Fiskeribladet.

Det var søndag 4. august han kom over den betydelige mengden død krill i strandsonen i Sandeidfjorden i Vindafjord kommune i Rogaland.

Ikke nødvendigvis sammenheng

«Ikke at jeg sier det er noen sammenheng (for det er det helt sikkert ikke), men fredag var det en avlusningsbåt ved oppdrettsanlegget som ligger like uti fjorden her, og i dag er stranda fylt av død krill. Ønsker samtidig å presisere at jeg personlig på ingen måte kan hevde at disse bildene og aktiviteten jeg registrerte ved anlegget forut og i etterkant har noen sammenheng. Det er hevet over enhver tvil at døde reker og krill ble skyllet i land med jevne mellomrom årlig lenge før det kom oppdrettsanlegg i fjorden (her snakker vi 60-70 år, og kanskje enda lenger), så at det kan ha en «naturlig» forklaring er for mitt vedkommende like sannsynlig som at det kan settes i sammenheng med åpne oppdrettsanlegg, skriver han på sin Facebook-side.

zoomVINDAFJORD: Det lå store mengder døde krill i strandsonen i Sandeidfjorden i Vindafjord kommune i Rogaland.
VINDAFJORD: Det lå store mengder døde krill i strandsonen i Sandeidfjorden i Vindafjord kommune i Rogaland.

Skapte enormt engasjement

I debattfeltene er derimot andre langt mer bastante og hevder hardnakket at krilldøden kan spores til oppdretternes lusemiddelbruk. Berakvam har derfor måttet oppdatere innlegget og påpekt viktigheten av en saklig debatt.

«Jeg ser denne posten skaper et enormt engasjement, og det synes jeg er bra. Vi trenger mer forskning, kunnskap og data om åpne anlegg i norske fjorder. Jeg synes det er flott at engasjementet er stort rundt dette, da det er langt flere ting enn avlusning som kan være problematisk i mine øyne. Kloakkutslipp og overføring er to ting som opptar meg spesielt. Opplever stadig vekk å få 5-6 kgs. seier som er så fulle av pellets at de nesten sprekker, og kjøttet i disse er så fett, at det rett og slett ramler fra hverandre når fisken forsøkes filetert.

Fortsett med det «gode» engasjementet, og forsøk å holde kommentarer og meningsytringer på et saklig og respektfullt nivå. Jeg vil tro vi alle ønsker det samme - rene, friske norske fjorder, med artsmangfold av både fisk, skalldyr og andre organismer», skriver han.

zoomHåvard Berakvam.
Håvard Berakvam.

Bra med debatt

- Jeg hadde aldri drømt om at bildene mine skulle vekke et så stort engasjement. Det er bra at vi tar debatten og med det legge press på oppdrettsnæringa om å holde seg til gjeldende regelverk, men vi må holde debatten på et edruelig nivå, sier han.

Også forskere ved Havforskningsinstituttet har sett bildene, og har bedt Berakvam sende dem eksemplarer av krillen, slik at de forhåpentligvis finner en forklaring på massedøden. 

For temaet er på ingen måte nytt. Også i fjor høst raste debatten etter dramatisk volumnedgang i rekefangstene i Nord-Norge. Og der det ble funnet reker var de ofte i så dårlig forfatning og de nærmest «smuldret opp» da de ble tatt opp av vannet. Særlig ble giftstoffet hydrogenperoksid fremhevet som den store verstingen, et stoff oppdrettsnæringen i minkende grad benytter i dag.

Hydrogenperoksid er ikke verstingen

For to uker siden ble den nye forskningsrapporten fra Akvaplan Niva offentliggjort. Og den viser at det er flere «verstinger» enn bare hydrogenperoksid.

zoomKRILLDØD: Det lå store mengder døde krill i strandsonen i Sandeidfjorden i Vindafjord kommune i Rogaland.
KRILLDØD: Det lå store mengder døde krill i strandsonen i Sandeidfjorden i Vindafjord kommune i Rogaland.

Lusemiddelet deltametrin er særlig dødelig, viser rapporten. Faktisk enda farligere enn hydrogenperoksid. Og selv om bruken av også dette legemiddelet har gått ned i næringen, er det fremdeles tillatt å bruke i Norge. I Canada har de allerede forbudt legemiddelet da det viser seg å være svært dødelig på hummer og krepsedyr. 

Gro Harlaug Refseth i Akvaplan-niva uttalte til Fiskeribladet 9. august at selv lave konsentrasjoner av deltametrin tar livet av reker.

I samme reportasje sier Ketil Rykhus, fagsjef i Sjømat Norge, at de ikke vil ta initiativ til at disse stoffene forbys.

- Nei, disse legemidlene er godkjent av legemiddeltilsynet, og det forholder vi oss til. Vi er imidlertid opptatt av at disse stoffene brukes riktig, sier han og understreker samtidig at kjemikaliebruken de siste årene har gått drastisk ned.

Stor økning i innmeldte strandinger

Ifølge BarentsWatch sin oversikt har det nylig blitt utført lusebehandling i Sandeidfjorden. Men kun såkalt mekanisk behandling (ikke-medikamentell behandling).

Forsker Guldborg Søvik fra Havforskningsinstituttet tviler på at den typen lusebehandling har noen påvirkning på krillen.

zoomGuldborg Søvik, rekeforsker ved Havforskningsinstituttet.
Guldborg Søvik, rekeforsker ved Havforskningsinstituttet.

- Mengden varmt vann som benyttes til mekanisk lusebehandling blir lite i forhold til mengden vann i fjorden, så liv utenfor anlegg som lusebehandles mekanisk blir neppe påvirket, sier hun til Fiskeribladet.

Hun har bedt om å få tilsendt eksemplarer av den døde krillen for å kunne bekrefte at dette dreier seg om krill og ikke reker.

Søvik forteller at Havforskningsinstituttet regelmessig mottar rapporter om funn av død krill i strandsonen. Etter at de begynte å registrere tilfellene i 2014, har antall innrapporteringer økt betraktelig. Fra ett tilfelle i 2014 til 23 i fjor. Innrapporteringer i første halvdel i år tyder på at også 2019 blir et år med mange tilfeller av strandinger av død krill.

- Skal være forsiktig med å gi oppdrett skylden

- Med unntak av Finnmark og Skagerrak har vi fått meldinger fra hele kysten. Men særlig fra Hordaland og Rogaland. Det er vanskelig å finne én årsak som forklarer alle tilfellene. Ofte får oppdrettet skylden, men det må man være forsiktig med. Vi vet at legemidler som benyttes til lusebehandling er skadelig for krill og reker, men de tilfellene vi har fått innrapportert kommer både fra fjorder der vi vet det har vært utført lusebehandling i det aktuelle tidsrommet, men også fra fjorder der det ikke engang finnes oppdrettsaktivitet, sier hun.

Så dødsårsakene kan være mange - også naturlige, og dette er noe Søvik er svært interessert i å finne mer ut av.

zoomMENGDER: Fiskeribladet har snakket med flere som har sett Berakvams bilder, og det er uenighet om det er død krill eller døde reker som avbildet. Bekymringen er der uansett; hvorfor dør krillen/rekene?
MENGDER: Fiskeribladet har snakket med flere som har sett Berakvams bilder, og det er uenighet om det er død krill eller døde reker som avbildet. Bekymringen er der uansett; hvorfor dør krillen/rekene?

- For det første: At vi får langt flere innmeldinger om død krill i strandsonen nå enn tidligere år, behøver ikke bety at dette forekommer oftere enn tidligere. Vi merker et stort engasjement blant befolkningen på temaet og mer oppmerksomhet om strandingene kan også være årsaken til at flere tar kontakt med oss. Og det er bra, sier hun.

Ber publikum notere andre forhold

Hun ber folk som kommer over tilfeller som det Berakvam gjorde i Sandeidfjorden om å bite seg merke i andre detaljer.

- Lavt oksygeninnhold i vannet er selvsagt vanskelig å se med det blotte øyet. Men hvordan var strømforholdene i vannet? Var det spesielle lysforhold? Vi vet at krillen tiltrekkes av lys, og kanskje har det vært sterke lyskilder på land? Eller har det kanskje vært mye makrell i fjorden? Alt dette er nyttig informasjon for oss i jakten på å finne en forklaring, sier hun.

- Vi har tidligere hørt om tilfeller der oppdrettsanlegg har unnlatt å innrapportere om medikamentelle lusebehandlinger.

- Vi har opplevd mangelfulle rapporter, ja. Hvor ofte slikt skjer, blir bare spekulasjoner. Men generelt har jeg den oppfatning at oppdrettsnæringen er flinke til å rapportere om luseutbrudd og -behandling. I tillegg ser vi at bruken av medikamentell lusebehandling går ned, noe som er gledelig og som viser at også næringen tar dette på alvor, sier hun.

Et nytt fenomen 

En annen som engasjerer seg stort i de mange forekomstene av døde reker og krill er rekekjøper Karl-Alberth Hansen i Tromsø.

Det var Hansen som for alvor iverksatte den massive riksdekningen av den uforklarlige nedgangen i rekefangstene i Nord-Norge og de mange tilfeller av «blaute» reker som syntes å være i et permanent skallskifte. (Skallskifte er kun vanlig om våren. Red.anm.).

- Ansvarlige myndigheter må få iverksatt en skikkelig gjennomgang av det som skjer, og finne en forklaring på rekekollapsen, uttalte Hansen til Fiskeribladet for et år siden.

zoomKarl Alberth Hansen.
Karl Alberth Hansen.

Det Hansen finner oppløftende er at oppdrettsnæringen selv er blitt mer bevisste på hvilke metoder de tar i bruk i lusebehandling.

- Men de har fremdeles en lang vei å gå. Jeg er ikke i tvil om at oppdrettsnæringen har skyld i mange av tilfellene vi har sett. Uansett er tendensen de nå viser positiv, sier han til Fiskeribladet i dag.

Hansen roser og havforskerne som har iverksatt større ressurser for å finne forklaringer på rekedøden. Og selv om også han tror at enkelte tilfeller kan ha naturlige forklaringer, er han derimot sterkt tvilende til at dette er noe som har skjedd regelmessig ved «alle tider».

- Gjennom et langt liv tett på fiskeri- og fangstnæringa har jeg aldri opplevd slike forekomster av døde reker og krill. Heller ikke min far som har levd et enda lengre liv tett på fiskeriene, kan huske at dette var noe man tidligere opplevde, sier han.

Han påpeker at reka er ømfintlig og lett kan ta skade av både lusemedikamenter så vel som endringer i fjorder som et resultat av klimaendringer.

- Det er alt dette vi må finne forklaringer på. Og det er godt at folk hjelper med å opprettholde fokuset slik at myndighetene kan bevilge de ressursene som trengs for å finne svar. Og det bør skje raskt. Om få år kan det være for sent, advarer han.

Urettmessig mye skyld

 - Men får oppdrettsnæringen urettmessig mye skyld for stranding av døde reker og/eller krill?

- Ja, svarer kommunikasjons- og samfunnskontakt, Geir Helge Østerbø, i Osland Havbruk som er eiere av lokaliteten Skigelstrand i Sandeidfjorden.

- Noe av kritikken vi får kan være berettiget, andre ganger ikke, fortsetter han.

- Men i tilfellet Skigelstrand ble det i uke 31 utført mekanisk lusebehandling, og som ikke skal ha noen påvirkning på liv utenfor anleggene, sier han.

zoomGeir Helge Østerbø, samfunnskontakt i Osland Havbruk.
Geir Helge Østerbø, samfunnskontakt i Osland Havbruk.

Han forstår at funn av store mengder død krill eller reker vekker sterke reaksjoner, og at folk naturlig nok vil lete etter svar.

- Og da er det lett at oppdrettsnæringen blir syndebukken. Særlig i sosiale medier blir vi ofte grovt sjikanert for ting som vi ikke har noe med å gjøre. Og selv om oppdrett kan ha vært skyld i enkelte tilfeller, er nok årsakene mange og sammensatte. Bygging av vassdrag eller regulering av elver er og inngrep som nok påvirker livet i fjordene, sier han.

Stor lokal oppdrettsmotstand

Hos befolkningen rundt Sandeidfjorden, der Berakvam fant det store partiet død krill, bekrefter han at motstanden mot oppdretterne i fjorden er stor. 

- Folk er veldig negative og har vært det lenge. Men først og fremst fordi de beslaglegger arealer. Det er få yrkesfiskere her, men fjorden er populær blant fritidsfiskere, og flere av disse uttrykker bekymring for hvordan oppdrettsaktiviteten påvirker fiskebestanden, sier han.

Han gjentar imidlertid at man skal være forsiktig med å gi oppdrettet all skyld for liv som dør i fjorder. Etter sitt første innlegg på Facebook, har han sjekket på BarentsWatch at lusefartøyet han observerte utførte mekanisk lusebehandling på anlegg i fjorden.

- Så disse døde krillene kan like mye være et resultat av naturlige sykluser. Men vi trenger sikre svar, og det er derfor vi trenger mer forskning på temaet. Men jeg savner at også myndighetene er mer offensive når det gjelder bruken av lusemidler og det å få anlegg på land eller lukket. Her er de altfor passive, avslutter han.

( VILKÅR )
 
Del saken