LEDER AN: Toktleder Erik Olsen (t.h.) og forskningssjef Maria Fossheim om bord på «G.O. Sars».Foto: Jørn Mikael Hagen
LEDER AN: Toktleder Erik Olsen (t.h.) og forskningssjef Maria Fossheim om bord på «G.O. Sars».Foto: Jørn Mikael Hagen
LEDER AN: Toktleder Erik Olsen (t.h.) og forskningssjef Maria Fossheim om bord på «G.O. Sars».Foto: Jørn Mikael Hagen

Juvelen av alle forskningstokt er i gang

Det er både dyrt og omfattende, men dataene som innhentes på forskningstoktet er svært verdifulle for veldig mange.

Klokken 16 tirsdag la «G.O. Sars» fra kai i Tromsø. Forskningsfartøyet med 23 forskere om bord, pluss et mannskap på 15, skal på sin to uker lange «førsteetappe» gå på kryss og tvers nordøstover langs kysten før den legger til kai i Kirkenes 28. august. Da har den rukket å være innom 36 av i alt 350 forskningsstasjoner.

I Kirkenes skiftes vitenskapelig mannskap før fartøyet går ut på nye toktetapper.

Bestandsråd

Og det er mye de skal rekke over. Vanntemperaturer, mikroplast, plankton, bunndyr, fisk, hval og sjøfugl, for å nevne noe.

Toktene som historisk sett var ment for å gi bestandsråd på fiskeartene, inneholder i dag så enormt mye mer. Derfor bygget man «G.O. Sars», og i 2004 la den ut på sitt aller første økosystemtokt. 

zoomTROMSØ: «G.O. Sars» ved kai i Tromsø tirsdag formiddag.
TROMSØ: «G.O. Sars» ved kai i Tromsø tirsdag formiddag.

De fire første årene var Erik Olsen toktleder og koordinator, og i år gjør han comeback i samme funksjon. Forskningssjef Maria Fossheim er på sitt første økosystemtokt.

Parallelt har Norge ytterligere tre forskningsfartøy i aktivitet, i tett samarbeid med Russlands ene fartøy, der Barentshavet «saumfares». Fra Tromsø og nordover til Svalbard og østover til Novaja Semlja.

- Dette er selve juvelen av økosystemtoktene. Det mest omfattende og geografisk dekkende i verden, sier Fossheim.

zoomPRØVER: Hver prikk på kartet er en stasjon. Fartøyene bruker minst et par timer på hver stasjon for å utføre ulike prøver. «G.O. Sars» tar ruten med en lilla strek nede til venstre i bildet.
PRØVER: Hver prikk på kartet er en stasjon. Fartøyene bruker minst et par timer på hver stasjon for å utføre ulike prøver. «G.O. Sars» tar ruten med en lilla strek nede til venstre i bildet.

Torsken på vei inn i Polhavet

Ikke minst er det knyttet stor spenning rundt klimaendringenes påvirkninger på bestander og deres ferdsmønster. Torsken tar i bruk store deler av Barentshavet og er nær å entre Polhavet, forklarer toktleder Olsen. 

- Men noen radikale endringer i forhold til det vi avdekket på fjorårets tokt, forventer vi ikke å se, påpeker han.

Han forklarer at fartøyet er romslig slik at forskerne som har hver sine forskningsfelt ikke skal måtte gå i beina på hverandre.

- Er det noe av forskningen på toktet som anses å være viktigere enn annen forskning om bord?

- Det blir vanskelig å svare på. Man må se på samspillet i økosystemet, og grunnet klimaendringene se på alle komponenter samtidig. På den måten får vi et viktig helhetsbilde av Barentshavet og effekten av ulike aktiviteter i havet, svarer Olsen.

Selv om endringer kanskje kan være minimale på bare et år, er det likevel viktig å gjennomføre årlige tokt. Barentshavet er det viktigste havområdet på hele kloden, og at torsken grunnet klimaendringene trekker nordover er ei utvikling havforskerne ønsker å følge tett.

zoomUTSTYR: Toktleder Erik Olsen på «G.O. Sars» viser fram noe av utstyret som skal i bruk under det store økosystemtoktet.
UTSTYR: Toktleder Erik Olsen på «G.O. Sars» viser fram noe av utstyret som skal i bruk under det store økosystemtoktet.

Spiser forskningsfisken

Men toktene gir og et viktig bilde av bestandene, som igjen er med på å bestemme kvotestørrelsene i de ulike fiskeriene. Derfor er svært manges øyne rettet mot de 5 forskningsfartøyene og det forskerne avdekker av hvordan de mange faktorene i økosystemet hengeri hop.

Det skal bunntråles og det skal benyttes pelagisk trål. Sylindrer skal i bruk og det samme skal finmaskede håver. Fisk som fanges blir etter å ha gjort sitt i forskningsøyemed mat for de mange om bord.

For fiskerne er kanskje fangst av de såkalte nullåringene mest interessant. Torsk, hyse og lodde som er klekt i år. Hvor mye avkom fisken produseres er viktig for øvrige arter i økosystemet og gir viktige pekepinner for kommende års kvotestørrelser.

zoomSJEF: Forskningssjef Maria Fossheim på «G.O. Sars» er klar for store oppgaver på havet.
SJEF: Forskningssjef Maria Fossheim på «G.O. Sars» er klar for store oppgaver på havet.

Barnebokforfatter om bord

På utvalgte stasjoner måles det også radioaktivitet fra utslipp fra både Tsjernobyl og Sellafield. I tillegg skal det tas målinger rundt vraket av den russiske atomubåten «Komsomolets» som ligger på havbunnen i et fiskerikt område sørvest for Bjørnøya.

Toktet er dyrt, og hadde derfor sine motstandere i startfasen. Men de omfattende dataene som innhentes anses nå som så viktig at motstanden er borte.

Fossheim forklarer at hennes forskningsområde alene koster om lag 200 millioner kroner. I tillegg har fartøyet en driftskostnad på cirka 250.000 kroner per døgn.

«G.O. Sars» avslutter årets tokt 4. oktober. 

Av andre kuriositeter kan det nevnes at forfatter Bjørn Arild Ersland også er med på toktet for å finne inspirasjoner til en kommende barnebok.

( VILKÅR )
 
Del saken