POTENSIAL: Restråstoff av laks har stort potensial og kan bli til mange forskjellige produkter etter prosessering.Illustrasjon: Sintef
POTENSIAL: Restråstoff av laks har stort potensial og kan bli til mange forskjellige produkter etter prosessering.Illustrasjon: Sintef
POTENSIAL: Restråstoff av laks har stort potensial og kan bli til mange forskjellige produkter etter prosessering.Illustrasjon: Sintef

Økt verdiskaping fra restråstoff fra laks

Bruk av ny teknologi gjør det mulig å utvinne flere produkter av høykvalitet fra restråstoff.

Verdens befolkning er forventet å vokse til ni milliarder mennesker i 2050, noe som medfører at matproduksjonen må økes med 60 prosent. I 2019 var tilgjengelig restråstoff fra havbruksnæringen 418 000 tonn. Målrettet satsing på innovasjon og utvikling har ført til at hele 91 prosent av råstoffet utnyttes. 

Det meste går fremdeles til dyrefôr eller energi. Kun en liten andel blir benyttet til produksjon av høyverdiprodukter for humant konsum, som for eksempel smaksnøytrale proteiner, marin gelatin og høykvalitetsolje. EU-prosjektet Dafia har forsket fram nye teknologiske metoder for å øke andelen høykvalitetsprodukter fra restråstoff fra laks, og bidrar dermed til å oppnå målet om størst mulig verdiskaping i norsk økonomi innenfor bærekraftige rammer (Stortingsmelding 10, 2015-2016).

Ny prosesseringsmetode

Innen tradisjonell teknologi for utnyttelse av marint restråstoff foreligger det alltid en prioritering; enten olje eller proteiner. Produksjon optimaliseres i forhold til hovedprodukt, og så blir det som det blir med «det andre». For å bruke mer av restråstoffet til å produsere produkter til humant konsum har det derfor vært nødvendig å kunne utvikle nye prosesseringsmetoder som gjør det mulig å lage flere høykvalitetsprodukter fra samme råstoff.

Skinn og ryggbein fra laks er marint restråstoff med stort potensial. Disse står for den gelatinrike delen av lakserestråstoff, men inneholder også en god del fiskemuskel, ofte opptil 65 prosent av restråstoffsvekten. Derfor er råstoffet godt egnet til ekstraksjon av gelatin, produksjon av olje fra fiskemuskel og protein hydrolysat eller smaksnøytrale proteiner fra proteinrikdel etter olje ekstraksjon.

Målet har vært å utvikle teknologi som gir en total utnyttelse av restråstoffet uten å gå på bekostning av kvaliteten på produktene

Den nye flertrinnsprosesseringsmetoden, som inkluderer skånsom varmebehandling, bryter ned restråstoffet og fjerner muskelfraksjon fra ryggbein eller skinn slik at oljen kan tas ut. Ved en slik mild termisk behandling av fersk muskelfraksjon har opp til 90 prosent av oljen i råmaterialet blitt separert under nylige forsøk - og oljen var av meget høy kvalitet og vesentlig bedre enn olje som produseres ved enzymatisk hydrolyse fra det samme råstoffet. 

Hverken proteinhydrolysen eller ekstraksjonen av gelatin med den skånsomme varmebehandling ble ikke påvirket, og resultatene viste produkter av høy kvalitet og utbytte av produkter, som smaksnøytrale proteiner, marin gelatin og høykvalitetsolje. Produksjon av proteiner som er smaksnøytrale med samme smaksintensitet som proteinpulver på markedet (erte - og myseprotein) kan være med på å bidra til økt matproduksjon hvor sirkulær bioøkonomi står i fokus.

Lovende teknologi

Bruk av denne flereinnprosesseringsteknologien gjør det mulig å utvinne flere produkter av høykvalitet fra restråstoff, samt redusere energiforbruket under produksjon. Ved å fjerne det mest av oljen tidlig i prosessen reduseres massestrømmen som går til utvinning av proteiner og gelatin - og dette gir både bedre kvalitet og redusert energibruk. Teknologien som er utviklet er dermed lovende både med tanke på økonomi og kvalitetsaspektet, ved at flere høykvalitetsprodukter kan produseres fra samme råstoff.

Disse forsøkene er blitt gjort i regi av EU-prosjektet Dafia, hvor Sintef-forskere har en sentral rolle. Målet har vært å utvikle teknologi som gir en total utnyttelse av restråstoffet uten å gå på bekostning av kvaliteten på produktene, og derigjennom bidra til økt verdiskaping fra marint restråstoff. 

Om du vil vite mer om DAFIA kan og følge utviklingen videre, kan du lese mer på https://dafia-project.eu/.

( VILKÅR )
 
Del saken