FÅR MER REKER: Bodil Holmen ved Nord Reker på Helgeland kan melde om mer reker i fjordene etter at oppdretterne sluttet å bruke hydrogenperoksid. Ny forskning viser imidlertid at stoffet deltametrin er svært dødelig for rekene. Det er blant de mest bruke bademidlene i oppdrett.Foto: Privat
FÅR MER REKER: Bodil Holmen ved Nord Reker på Helgeland kan melde om mer reker i fjordene etter at oppdretterne sluttet å bruke hydrogenperoksid. Ny forskning viser imidlertid at stoffet deltametrin er svært dødelig for rekene. Det er blant de mest bruke bademidlene i oppdrett.Foto: Privat
FÅR MER REKER: Bodil Holmen ved Nord Reker på Helgeland kan melde om mer reker i fjordene etter at oppdretterne sluttet å bruke hydrogenperoksid. Ny forskning viser imidlertid at stoffet deltametrin er svært dødelig for rekene. Det er blant de mest bruke bademidlene i oppdrett.Foto: Privat

Ny forskning slår fast at lusemidler tar livet av reker

Ny forskning viser at lusekjemikalier fra oppdrettsnæringen tar livet av reker. - Vi ser at spesielt lusemiddelet deltametrin er dødelig, sier forsker.

Legemiddelbruken i oppdrettsnæringen har de senere årene gått vesentlig ned. Medikamentfrie behandlinger har i stor grad overtatt som kontrollmetode for lakselus, men likevel har bademiddelet som kjemikaliet deltametrin vært et av det mest brukte bademidlene de siste ti årene. Det er fortsatt i bruk. Stoffet er forbudt blant annet i Canada, på grunn av høy dødelighet på hummer og krepsedyr. 

zoomGro Harlaug Refseth, prosjektleder i Akvaplan-niva.
Gro Harlaug Refseth, prosjektleder i Akvaplan-niva.

Klare funn

Forskning utført av prosjektleder Gro Harlaug Refseth i Akvaplan-niva viser at selv lave konsentrasjoner av deltametrin tar livet av reker. I prosjektet har forskeren studert hva hydrogenperoksid (H202), azametifos og deltametrin har å si for dødelighet på egg og embryo-utvikling hos dypvannsreker.

Det er deltametrin som peker seg ut som verstingen. Stoffet brukes i bademiddel ved at legemiddelet tilsettes i vannet i oppdrettsmerden etter at merden er skjermet av en lukket presenning. ?

- Deltametrin ga den mest alvorlige effekten når dødelighet ble studert, påpeker hun og legger til:

- Kombinasjonsbruk av hydrogenperoksid, azametifos og deltametrin gir høyere dødelighet enn ved bruk av enkelt-kjemikalier.

Små mengder farlig

Refseth konkluderer med at kun mindre mengder av dette stoffet er dødelig for rekene.

- Noen av badebehandlingene førte til høy dødelighet ved sterkt fortynnede behandlingskonsentrasjoner, det vil si konsentrasjoner som kan gjenfinnes i miljøet etter utslipp, selv ved kort eksponeringstid.

Ifølge en ny rapport fra Akvaplan-niva vises det til at pyretroider (deltametrin/cypermetrin) brukes av flere oppdrettere i Nord-Norge sammenlignet med resten av landet, og det brukes av flere jo lenger nord du kommer. Stoffene emamaektin benzoat og hydrogenperoksid er mest brukt i 2019.

- Mener du et stoff som deltametrin bør forbys i norsk oppdrettsnæring?

- Resultatene våre viser at deltametrin sannsynligvis kan gi høyere dødelighet på reker når stoffet brukes til avlusning sammenlignet med de andre lusemidlene (bademidler). På bakgrunn av våre funn bør måten deltametrin brukes på i alle fall evalueres, er det forskeren vil si.

Bademidler

Hydrogenperoksid (H2O2), azametifos og deltametrin, er farmasøytiske bademidler som brukes i bekjempelse av lakselus i norsk oppdrettsnæring. 

Flere studier har vist at bademidlene kan føre til økt dødelighet hos andre marine arter enn lakselus.

I de senere årene har man observert hunnreker uten rogn på tidspunkt på året der de normalt skal ha rogn, og det er ut fra dette reist spørsmål om dette har sammenheng med at arten har vært eksponert for nevnte bademidler.

Fiskerkritikk mot oppdrett

I fjor ble det publisert en forskningsrapport av forskningsinstitusjonen Iris, som nå er en del av Norce, som viser at hydrogenperoksid er dødelig for rekene. 

Funnene viste at hydrogenperoksid skader og dreper reker - selv når kjemikalien er veldig fortynnet.

- Halvparten av rekene døde da de fikk to timer eksponering av 100 ganger fortynnet oppløsning i forhold til det som brukes i oppdrett, altså 15 mg per liter, sa seniorforsker ved IRIS, Renée Bechmann, til NRK i fjor.

Refseth mener hennes nye forskning underbygger funnene for deltametrin og azametifos fra i fjor.

- Vi har ikke observert dødelighet for hydrogenperoksid ved like lave konsentrasjoner som på Norce. Dette kan skyldes blant annet at våre eksperiment ble utført ved lavere vanntemperaturer sammenlignet med Norce. Hydrogenperoksid er mer giftig (toksisk) ved høyere temperaturer, sier hun.

zoomAVSLØRENDE: Ny forskning viser at stoffet deltametrin er svært farlig for reker. Rekefiskerne har lenge ment at lusekjemikalier tar livet av reker.
AVSLØRENDE: Ny forskning viser at stoffet deltametrin er svært farlig for reker. Rekefiskerne har lenge ment at lusekjemikalier tar livet av reker.

Kritiske fiskere

Fiskerne og miljøbevegelsen har lenge ment at det er lusemidlene til oppdrettsnæringen som er skyld i rekedøden på kysten.

- Vi sliter fremdeles med å finne reker har på Helgeland, og jeg mener fremdeles at det er lusekjemikaliene som er skyld i dette, sier rekefisker Bjørnar Sjåvik på fiskebåten «Sjåviknes».

Vi sliter fremdeles med å finne reker har på Helgeland, og jeg mener fremdeles at det er lusekjemikaliene som er skyld i dette

Bjørnar Sjåvik, rekefisker

Han har fisket reker i 30 år på helgelandskysten, og har sett en klar utvikling. Jo flere oppdrettsanlegg, jo mindre reker, er hans konklusjon.

- Flere gamle rekefelt er rett og slett forsvunnet, sier han.

Positiv trend

Bodil Holmen i rekebedriften Nord Reker i Konsvikosen er enig med rekefisker Sjåvik, men mener hun har sett en positivt utvikling de siste årene.

- Oppdretterne her i distriktet har ikke bruk hydrogenperoksid de siste to årene, og nå får vi plutselig generelt mer reker, samt mer mellomstore reker. Vi har sett at de mellomstore rekene har hatt problemer med å skifte skall tidligere, mens de nå klarer det og lever opp. Det er en positivt utvikling, sier hun.

Refset kjenner ikke til om redusert lusemiddelbruk fører til større rekebestand igjen. Det er det ikke foretatt undersøkelser om.

- Vi har ikke gjennomført studier som underbygger det, sier hun. Våre studier viser at reker dør ved svært fortynnede konsentrasjoner av deltametrin, men hva det har å si på bestandsnivå kan vi ikke si noe om. Ved manglende data bør et føre var prinsipp benyttes.

Økt dødelighet

Forskningsresultatene viser at dypvannsrekene er følsomme overfor bademidler, men at dødeligheten (toksitet) varierer mellom de tre kjemikaliene.

- Noen av badebehandlingene førte til høy dødelighet ved sterkt fortynnede behandlingskonsentrasjoner, det vil si konsentrasjoner som kan gjenfinnes i miljøet etter utslipp, konkluderer hun.

Deltametrin ga den mest alvorlige effekten på reker. Her ga en 330-ganger fortynning av behandlingsdose en 100 prosent dødelighet på rekene etter to timers eksponering. Lignende effekter ble ikke funnet for hverken hydrogenperoksid eller azametifos.

Lignende effekter ble ikke funnet for hverken hydrogenperoksid eller azametifos. Derimot så ga en behandling med først en 500-ganger fortynning av Hydrogenperoksid og så en 500 ganger fortynning med azametifos på samme reker (to timers eksponering for hvert kjemikalie) en dødelighet på over 50 prosent etter en uke.

- Bruk av deltametrin vil føre til høyere dødelighet hos hunnreker enn bruk av hydrogenperoksid og azametifos, påpeker hun.

Usikker på forskningen

Ketil Rykhus, fagsjef i Sjømat Norge, er kjent med den nye forskningsrapporten, men påpeker at han ikke kjenner godt nok til hvor representativt disse funnene er når det gjelder eksponeringstiden stoffene har hatt på rekene. 

zoomNEI: Ketil Rykhus i Sjømat Norge ønsker ikke noe forbud mot bruk av lusekjemikalier, til tross for at ny forskning viser at rekene tar skade.
NEI: Ketil Rykhus i Sjømat Norge ønsker ikke noe forbud mot bruk av lusekjemikalier, til tross for at ny forskning viser at rekene tar skade.

- Vi må derfor spørre oss hvor representativt forskningen er for virkeligheten, sier han.

- Hva tenker du om et forbud av disse stoffene. Vil Sjømat Norge ta initiativ til at de forbys?

- Nei, disse legemidlene er godkjent av legemiddeltilsynet, og det forholder vi oss til. Vi er imidlertid opptatt av at disse stoffene brukes riktig, sier han og understreker samtidig at kjemikaliebruken de siste årene har gått drastisk ned. 

Kan ikke generalisere

Rykhus påpeker samtidig at det ikke går an å generalisere dit hen at disse kjemikaliene er uheldig for hele rekebestanden. - Finnes det en bestand? spør han.

- Den samlede informasjonen som nå begynner å komme viser at disse produktene har negativ effekt på reker, men på bakgrunn av den marginale bruken vil det trolig være svært lokal og liten effekt, understreker han.

Rykhus påpeker videre at det er gjennomført 12-14 forskriftsendringer for lusebehandling de siste ti årene, og at det er på tide å få en skikkelig evaluering av hva som er gjort slik at alle kan lære av de feilene som eventuelt er gjort.

- Dette har vi tatt opp med både Mattilsynet og med nåværende og forrige fiskeriminister, men vi har ennå ikke fått noe svar, sier han.

( VILKÅR )
 
Del saken