Introduksjon av ny teknologi kan gjøre arbeidsdagen mer kompleks for arbeidstakerne, men det bør være omvendt.Illustrasjonsfoto: Eggs Design
Introduksjon av ny teknologi kan gjøre arbeidsdagen mer kompleks for arbeidstakerne, men det bør være omvendt.Illustrasjonsfoto: Eggs Design
Introduksjon av ny teknologi kan gjøre arbeidsdagen mer kompleks for arbeidstakerne, men det bør være omvendt.Illustrasjonsfoto: Eggs Design

Altfor mange tror mennesker og organisasjoner vil endre seg automatisk med ny teknologi

Så enkelt er det ikke, og usmart innovasjon er sløsing.

Norsk havbruksnærings interesse for innovasjon og teknologi øker. Dette er et skarpt, men tveegget sverd som må brukes riktig. Brukes det feil, kan utfallet i verste fall bli sløsing og kostnadsvekst.

Norsk havbruksnæring har vært eventyrlig lønnsom det siste tiåret. Omsetningsverdien er tredoblet og det settes nye eksportrekorder. Baksiden av medaljen er at kostnadsnivået også øker, og dette hemmer lønnsomheten i bransjen.

Potensiell kostnadsfelle

Det er flere årsaker til at kostnadene øker. Havbruksnæringen er blitt mer profesjonalisert og industrialisert, samtidig som både marked og myndigheter krever mer av den. I tillegg kommer økte fôrkostnader, luseproblematikk, sykdom og andre biologiske utfordringer.

Mange utfordringer kombinert med god lønnsomhet fører til at havbruksnæringens interesse for innovasjon og ny teknologi ser ut til å vokse enda mer enn både inntekter og kostnader. Dette bør vi selvsagt applaudere, men samtidig er det grunn til å være, tja, kanskje ikke bekymret, men på vakt. 

Fra low til high tech

Havbruksnæringen har utviklet seg fra low tech-industri til økende grad av high-tech. Det puttes stadig flere sensorer ned i merdene, arbeidsprosesser flyttes inn i kontrollrom, og alt er avhengig av avansert programvare. Før, i low tech-tiden, kunne en ansatt i havbruksnæringen se et problem og løse det selv med et sveiseapparat på merdkanten.

Nå og i enda større grad i fremtiden, vil denne ansatte møte utfordringer som han ikke kan løse selv på stedet. Han må tilkalle hjelp, typisk fra teknologer, og dermed øker avstanden mellom han som kjenner problemet, typisk en røkter ute på oppdrettsanlegget, og de som skal løse det, typisk dataingeniører inne i byen.

zoomEspen A. Jørgensen, leder for design for havrommet i Eggs Design.
Espen A. Jørgensen, leder for design for havrommet i Eggs Design.

Bruker, kjøper og problemløser

Ofte er det ikke brukeren, for eksempel røkteren som tar beslutningene om kjøp av teknologi - det gjør arbeidsgiveren hans. Dermed øker avstanden enda mer mellom problemeier og problemløser. I dette vil det alltid ligge en risiko for at teknologen lager løsninger som imøtekommer bedriftens antatte behov, men som ikke er tilpasset daglig bruk ute i organisasjonen.

Det vi tech-designere ser gjentatte ganger, i alle bransjer som vi jobber med, er at altfor mange tror mennesker og organisasjoner vil endre seg automatisk, bare de får tilgang på nye, teknologisk avanserte løsninger. Men så enkelt er det ikke. Effektiviseringsgevinster uteblir. Teknologien brukes ikke på riktig måte, og i verste fall brukes den ikke i det hele tatt.

Innovativ sløsing

Det vi typisk finner ute hos bedriftene i havbruksnæringen er at arbeidsprosesser og arbeidstakere er blitt flyttet fra utemiljø til kontrollrom. Der inne sitter operatørene, som tidligere utførte fysiske arbeidsoppgaver ute på skipsdekk eller merder. Nå utfører de samme oppgaver med teknologiske verktøy som styres og overvåkes fra flatskjermer. Men når vi begynner å snakke med operatørene, viser det seg at de bruker bare en brøkdel av applikasjonene de har foran seg.

Dette gjelder ikke bare havbruksnæringen, vi har sett fenomenet også i andre bransjer. I de verste tilfellene brukte operatørene bare halvparten av de teknologiske løsningene de hadde til disposisjon. Den andre halvparten som bedriftene hadde investert i, gikk altså til spille. Dette er sløsing, og i stor nok skala blir det dyrt for bedriftene.

The human factor

Hvorfor skjer så dette? Er de ansatte late teknologisinker? Nei, det er ikke min erfaring. Årsaken er i de fleste tilfeller tosidig. Teknologien er ikke brukervennlig nok og de omkringliggende tjenestene som skal støtte opp om endringen er mangelfulle. Når vi først begynner å jobbe med brukervennlighet og de nødvendige tiltakene i denne «endringsreisen», kommer effekten. De ansatte tar nye løsninger i bruk på en god måte og arbeidsgiver får det ønskede resultatet.

I proffmarkeder er den typiske måten å rulle ut ny teknologi på, og særlig digital teknologi, å lempe ansvaret for opplæring og endring over på brukerne. Brukervennlighet og endringsreisen prioriteres i liten grad. Det anses som arbeidstakers ansvar å følge med i tiden, videreutdanne seg og ta i bruk de nye løsningene.

Introduksjon av ny teknologi kan dermed gjøre arbeidsdagen mer kompleks for arbeidstakerne, men det bør være omvendt: Ny teknologi skal gjøre arbeidsprosessene enklere, tryggere og mer effektive. Her har vi som jobber med innovasjon og design for industrien mye å lære fra konsumentmarkedet, hvor nettopp det å skape gode brukeropplevelser er nøkkelen til suksess.

Tips til smartere innovasjon

Hvordan bør så havbruksnæringen gå fram for å unngå teknologidrevet sløsing og resultatløs innovasjon?

  • What´s in it for us? Folk er normalt ikke interessert i teknologi, men hva den kan gjøre for dem. Derfor må du aldri glemme menneskelige faktorer som motivasjon, insentiver og opplæring når du utvikler nye teknologiske løsninger.
  • Jobb hands-on og vær konkret: Teknologiutvikling skjer altfor ofte inne i sannhetsboblen foran datamaskinen eller møterommet. Da risikerer man å investere for mye tid, penger og prestisje i prosjekter som senere viser seg å ikke ha livets rett. Kom deg ut av sannhetsboblen og ut i felt og test så tidlig som mulig.
  • Ringvirkninger: Teknologisk innovasjon ledsages ofte av organisatoriske endringer, og normalt kreves det større endringer enn man først trodde. Det er viktig å ha et helhetlig, overordnet perspektiv og jobbe med løsninger for hele «endringsreisen» som en ny løsning medfører.
  • Bedre samskaping: Å utvikle avanserte løsninger krever at en rekke kompetanseområder samarbeider godt om å skape noe som er attraktivt, realiserbart og økonomisk forsvarlig. Designere har metoder og verktøy som effektiviserer utviklingsprosessen og gjør at teamet jobber bedre sammen.
  • Og sist men ikke minst - det er bedre med én ny funksjon som fungerer skikkelig bra enn ti som aldri blir brukt.

Store muligheter for bærekraftig vekst

Når dette er sagt: Fremtiden er lys for norsk havbruksnæring, og den underliggende innovasjonskulturen er sterk. 

Verdens befolkning trenger proteiner, og bransjen har store muligheter for videre bærekraftig vekst. 

Den kommer til å forbli lønnsom, problemer vil bli løst, og jo smartere den jobber med innovasjon, dess mer lønnsom og bærekraftig blir den.

( VILKÅR )
 
Del saken