Studentene Ylva Vik (t.v.), Kristine Cerbule og Helene Skjeie Thorstensen vasker en bunnprøve for å sile ut dyr fra havbunnen.  Foto: Christian Skauge
Studentene Ylva Vik (t.v.), Kristine Cerbule og Helene Skjeie Thorstensen vasker en bunnprøve for å sile ut dyr fra havbunnen.  Foto: Christian Skauge
Studentene Ylva Vik (t.v.), Kristine Cerbule og Helene Skjeie Thorstensen vasker en bunnprøve for å sile ut dyr fra havbunnen.  Foto: Christian Skauge

Her undersøker de hva snøkrabben gjør med havbunnen i Barentshavet

Forskere ser tydelige forskjeller i bunnmiljøet mellom områder med mange og få snøkrabber.

Hvor kommer snøkrabben i Barentshavet fra og hvordan vil den påvirke havbunnen? Det er de viktigste spørsmålene et nytt forskningsprosjekt tar for seg.

I sommer har forskere vært på tokt i Barentshavet for å få noen svar. De er en del av forskningsprosjektet EISA, som skal se på krabbens påvirkning på økosystemer, og på forvaltningen av den.

- Vi har hatt fint vær og gjennomført det vi skulle, sier toktleder Sabine Cochrane til Tekfisk torsdag morgen. 

Hun er på telefon en times tid før de legger til kai i Tromsø. 

Prøver og bilder

På toktet har de tatt prøver av havbunnen, sett på genetikken til snøkrabbe, mageinnhold og hvor tett utbredelsen er i ulike områder.

Forskerne brukte grabb for å ta prøver av havbunnen i tillegg til sedimentkjerner. 

Forskerne har studert antallet små og store dyr på havbunnen. Snøkrabben lever av slangestjerner, børstemark og andre bunnlevende organismer. 

zoomEt jojo-kamera har fanget en snøkrabbe på bunn. Dette er fra et område med høy tetthet av krabbe. 
Et jojo-kamera har fanget en snøkrabbe på bunn. Dette er fra et område med høy tetthet av krabbe. 

Dyr er viktig for helsa til havbunnen

Toktleder Sabine Cochrane er seniorforsker i Akvaplan-niva og har blant annet studert hva kongekrabben gjør med havbunnen i fjorder i Finnmark.

- Havbunnen inneholder dyr som bidrar til å holde havbunnen frisk, som meitemark i hagen. De graver rundt og tilfører oksygen, sier Cochrane.

Når krabben beiter på organismene, kan det få konsekvenser. I Finnmark så de en nedgang i helsetilstanden, og på toktet ville de undersøke om det samme gjaldt for snøkrabben og Barentshavet. De undersøkte områder både med lav og høy tetthet av snøkrabbe.

Tydelige forskjeller

- Prøvene vi tok, så veldig like ut som det vi så etter kongekrabben, sier Cochrane, som understreker at de ennå ikke kan dra noen bastante konklusjoner.

Først må dataene inn til lab og analyseres.

- Det jeg kan si er at vi fant tydelige forskjeller i bunnmiljøet mellom områder med mange og få snøkrabber. Det var mer liv der det ikke var krabbe.

zoomSnøkrabbe er et stort krepsdyr som har invadert Barentshavet.
Snøkrabbe er et stort krepsdyr som har invadert Barentshavet.

Tre områder

Et jojo-kamera er også med, et kamera som man tar opp og ned for å ta bilde av havbunnen med noen minutters mellomrom. 

- Det er en metode for å studere dyrelivet på sedimentoverflaten, sier prosjektleder Paul Renaud, seniorforsker i Akvaplan-niva.

De tar prøver fra ulike stasjoner i områder i Barentshavet og holder seg i norsk sone sør for Svalbard. 

EISA

EISA står for Ecology and management of the invasive snow crab: Predicting expansion, impacts and sustainability in the Arctic under climate change

Prosjektperiode: April 2019 - mars 2022

Finansiering fra Forskningsrådet: 8,7 millioner kroner. Totalbudsjett: 9,8 millioner.

Består av fire arbeidspakker: 

  • Påvirkningen snøkrabben har på organismesamfunnene på havbunnen. 
  • Genomikk, altså arvematerialet til krabben, kan si noe om hvor snøkrabben i Barentshavet kommer fra. 
  • Økologisk modellering for å se om det er mulig at snøkrabben forflytter seg og hvordan økosystemet vil påvirkes om den ekspanderer. 
  • Råd og anbefalinger til en forvaltningsplan. 

Hvor er krabben på vei

Toktet startet mandag i forrige uke med forskningsfartøyet «Lance». Målet er blant annet å kunne si noe om hvordan utbredelsen vil utvikle seg fremover.

Dette mener forskerne kan gjøres ved å finne ut hvor snøkrabbene kommer fra. De tar prøver og sammenligner med snøkrabbe-dna fra Grønland, Canada og Alaska.

- Informasjon om miljøparametre de er kjent med fra sine hjemmebaner, kan hjelpe med predikasjoner på hvordan snøkrabben vil utvikle seg i Barentshavet, forklarer Renaud.

Temperatur- og matpreferanser

Om krabben for eksempel stammer fra steder med litt varmere vann, kan det hende den holder seg sør i Barentshavet. Kanskje vil den vandre nordover, hvis den er vant til kaldere vann. 

- Med bedre kunnskap om hvor de kommer fra, kan vi ha en bedre idé om hvor de skal og hvilke effekter krabbene kan ha i Barentshavet, sier Renaud. 

Dette vil også kunne si noe om hvordan snøkrabben vil tilpasse seg fremtidige endringer i klimaet. 

zoom«Lance» hadde sitt siste tokt som offisielt forskningfartøy i 2017, men duger fremdeles, mener toktleder Sabine Cochrane.
«Lance» hadde sitt siste tokt som offisielt forskningfartøy i 2017, men duger fremdeles, mener toktleder Sabine Cochrane.

Hva den spiser

Matpreferanser kan også spille inn. Forskerne har tatt prøver av mageinnholdet på snøkrabben og også ta prøver fra havbunnen for å kartlegge hvilke dyr som lever i eller nær bunnen. Da skal de se på hvilke som kan være føde for krabbene.

- Dyrene på havbunnen er mat for ulike arter, for eksempel reker som også er en kommersiell art. Det er mulig at snøkrabbene kommer til å konkurrere med andre rovdyr i Barentshavet, sier prosjektleder Renau. 

Norske og internasjonale partnere

Snøkrabbe er et relativt nytt fiske i Norge, og det har vært vanskelig å få snøkrabbefisket lønnsomt.

Havforskningsinstituttet kjørte et snøkrabbetokt i sommer for andre år på rad. De er også en partner i dette prosjektet. 

Prosjekteier er Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA), som har fått nesten 9 millioner kroner fra Forskningsrådet. Akvaplan-niva leder prosjektet, og partnere er Universitetet i Agder, Universitetet i Oslo, Havforskningsinstiuttet, UiT Norges arktiske universitet, University of Barcelona og University of British Columbia.

zoomToktdeltakerne etter toktets aller siste grabb. 
Toktdeltakerne etter toktets aller siste grabb. 
( VILKÅR )
 
Del saken