FUNGERTE GODT: Fra både fiskeoppkjøper ved Ramberg Fisk og fiskere meldes det at forsøket med dynamisk omregningsfaktor har vært vellykket.Foto: Eskild Johansen
FUNGERTE GODT: Fra både fiskeoppkjøper ved Ramberg Fisk og fiskere meldes det at forsøket med dynamisk omregningsfaktor har vært vellykket.Foto: Eskild Johansen
FUNGERTE GODT: Fra både fiskeoppkjøper ved Ramberg Fisk og fiskere meldes det at forsøket med dynamisk omregningsfaktor har vært vellykket.Foto: Eskild Johansen

Fiskemottak har testet automatisk beregning av vekt: - Helt umulig å jukse

Både kjøpere og fiskere kan føle seg trygg på at alle får det de skal ha, mener fiskeoppkjøper i Lofoten.

Fiskere og fiskeoppkjøper er samstemt i Flakstad i Lofoten: Systemet bak dynamisk omregningsfaktor forhindrer juks og bør gjelde alle fiskebruk.

- Det har vært vellykket i den forstand at det fungerer fantastisk godt. Vi har får vekta dokumentert fortløpende og både fiskere og fiskeoppkjøper kan føle seg trygg på at alle får det de skal ha, forteller Harald Johansen, som er daglig leder på Ramberg Fisk AS i Flakstad. 

Flytende omregningsfaktor

I år testet Ramberg Fisk for første gang ut den nye modifiserte sløyelinja, fra Latech AS, som satte bruket i stand til å tilby dynamisk omregningsfaktor på fangster levert i vinter. 

Dermed har det største fiskebruket i Flakstad, kunne gitt flytende omregningsfaktor på usløyde fangster levert på bruket. 

Systemet fungerer slik at de individuelle fangstene først veies på kaikanten, før den går inn til sløying. Så sorteres det ut slog, som trekkes ifra på vekta, og en reell omregningsfaktor kan beregnes.

Omregningsfaktor

  • Omregningsfaktoren brukes for å regne sløyd fisk tilbake til rund vekt, for at myndighetene skal ha et riktig bilde av mengden fisk som blir oppfisket. Kvotene er fastsatt ut fra rund vekt.
  • Den offisielle omregningsfaktoren for torsk er satt til 1,5 for sløyd fisk uten hode, etter forhandlinger med blant annet Russland. Fiskens kondisjon og mageinnhold endrer seg, så tallet er en gjennomsnittsberegning for året som helhet.
  • Under skreifisket, når kystflåten tar store deler av sin torskekvote, er denne omregningsfaktoren lavere enn det reelle forholdet mellom rund og sløyd fisk.
  • En dynamisk omregningsfaktor, som flere har tatt til orde for, beregnes ut fra forholdet mellom vekt før og etter sløying. Den sørger for at oppgjør mellom fisker og fiskekjøper foretas ut fra en mer korrekt mengde sløyd fisk.

Variasjoner på 15 prosent

Dette setter fiskebruket i stand til å sløye mange mindre fangster fra flere kystfartøy samtidig, og dermed får en effektiviseringsgevinst. 

For fiskerne oppnår man en reell omregningsfaktor, for kompensasjon av vann og is, i stedet for den offisielle omregningsfaktoren på 1,5 som ofte økes på kaikanten. Fiskere har derfor opplevd variasjoner på opp til 15 prosent på omregningsfaktoren denne vinteren, bare i Vest-Lofoten. 

- Gikk faktoren i vinteren til fordel for deg eller fiskerne, tror du? 

- Vi vet ikke om dette har gått til vår fordel eller fiskernes. Det viktigste er at vi kan dokumentere hva som er kommet over kaikanten. Vi hører jo at enkelte fiskebruk bruker forskjellig faktor som inkluderer ofte kar-trekk, bekrefter Johansen. 

Utfordrer regelverket

Allerede for to år siden slo Nofima definitivt fast at et automatisk system er mer effektivt og hindrer juks.

Hovden fiskeindustri i Vesterålen og Tobø Fisk i Havøysund har testet ut automatisk system for mottak av fisk i flere år. I fjor fikk de lov til å fortsette å bruke systemet, til tross for at det utfordret dagens regelverk for landing av fisk.

zoomGOD VINTER: Fiskekjøper Harald Johansen på Ramberg Fisk AS i Flakstad. 
GOD VINTER: Fiskekjøper Harald Johansen på Ramberg Fisk AS i Flakstad. 

Opprinnelig skepsis

For å kunne ta i bruk systemet, måtte fiskebruket akseptere at også de minste fartøyene tar i bruk Kystfiskeappen, noe som til nå bare har vært et krav for de større båtene. Årsaken er å sikre at det ikke manipuleres inne på anlegget etter leveranse av fangstene. 

Dermed har man tre kontrollpunkter før sluttseddelen skrives ut: Ett innrapportert estimat på rund vekt fra fisker etter at fisken er fanget. Ett ved kaikanten før fangstene blandes, og så ei sluttvekt etter at slog-vekta er beregnet. 

Johansen tror at den opprinnelige kravet om innføring av kystappen gjorde at bruket mistet båter i vinter. 

- Når de først fikk den installert, så de fort at dette ikke var noe problem å følge opp, mener han. 

Forhindrer juks

Johansen tror likevel at det vil være en konkurransefordel på lengre sikt for bruket, at de kan tilby fiskerne ei reell og dokumenterbar vekt på fangstene. Selv om det å kunne tilby juks på kaikanten i seg selv kan være en økonomisk fordel for både fiskere og fiskeoppkjøpere. 

- Kan det likevel teknisk sett foregår juks i ett slikt system?

- Det er helt umulig å jukse med dette systemet. Jeg mener dette skal innføres over alt, slik at alle konkurrerer på like fot, mener Johansen. 

Kystfiskeappen

  • Kystfiskeappen er et dataprogram som brukes på mobiltelefon eller nettbrett for å melde inn fangst fra fiskeflåten. Systemet ble iverksatt for flåten fra 15 til 13 meter i 2014/2015, mens flåten over 15 meter lenge har hatt pålagt fangstrapportering basert på pc.
  • Fiskeridirektoratet har sendt ut på høring et forslag om å utvide pålegget om fangstrapportering til å gjelde alle yrkesfiskefartøyer under 15 meter.
  • Ordningen skal innføres gradvis nedover i størrelsesgruppene, og Kystfiskeappen i dagens utgave fases samtidig ut, ifølge direktoratet.

- Fineste vinteren jeg har hatt

Ole Jack Grimestad fra Flakstad eier fiskebåten «Nesheim», og har levert fangsten sin på Ramberg denne vinteren. 

- Dette var den fineste vinteren jeg har hatt når det gjelder vektberegning av fisk. Når man vet at alt går elektronisk videre til direktoratet, så får man en god trygghet, forteller Grimestad. 

Han mener at vekta nå er mer gjenkjennelig i karene, fra den tida da fisken ble levert sløyd. 

- Bruk av dette systemet er det beste som har hendt for vår del etter at vi begynte å levere rundfisk, forteller Grimestad. 

zoomFORNØYD: «Nesheim» på knappe 13 meter er fra Flakstad og er eid av Ole Jack Grimestad på Ramberg.
FORNØYD: «Nesheim» på knappe 13 meter er fra Flakstad og er eid av Ole Jack Grimestad på Ramberg.

Tekniske utfordringer

Den største bøygen for Grimestad var å ta i bruk kystappen. Likevel fikk han god hjelp på fiskebruket med nedlasting og opplæring. Han opplever også Fiskeridirektoratet som fleksibel, om han kom i skade for å taste inn feil. 

- Jeg er ganske dårlig på digitale nettløsninger, men likevel gikk det greit. Gjorde man ei feil i rapporteringen, skapte det ingen problemer hos Fiskeridirektoratet, og man fikk korrigert feilen fortløpende, forteller Grimestad. 

Han vil nå investere i ett litt større nettbrett eller en bedre telefon for å kunne bruke systemet mer effektivt. 

Positivt mottatt

Grimestad mener de fleste fiskerne han har snakket med, opplever innføringen av kystapp og dynamisk omregningsfaktor som positiv. Han har heller ikke regnet på om han kom noe bedre ut enn tidligere, eller om systemet ga fiskebruket en fordel. 

- Men nå vet jeg i hvert fall at det bli riktig vekt. Nå slipper vi å tenke på hvor mye hvert bruk tar av lasta. Det blir som da vi sløyde for hånd, da vi fikk nøyaktig vekt, forteller Grimestad. 

zoomHAR KAPASITET: Øystein Larsen fra Latech AS. 
HAR KAPASITET: Øystein Larsen fra Latech AS. 

Kan modifisere

Øystein Larsen, ved Latech AS, har bygget linjene på Ramberg, og også tilpasset dem for å veie slog fra fangstene. Han mener det ikke vil by på problemer for næringa å tilpasse gamle sløyelinjer for å kunne innføre dynamisk omregningsfaktor kjapt. 

- Vi hadde hele tiden i tankene at det ville kunne bli innført.  Det vil ikke by på noe problemer for oss å bygge om de eksisterende linjene vi har bygget langs kysten, presiserer Larsen. 

zoomSLOG VEIES: Dette er sløyelinjene ved Ramberg Fisk AS, modifisert av Latech AS, for å veie slog fortløpende.
SLOG VEIES: Dette er sløyelinjene ved Ramberg Fisk AS, modifisert av Latech AS, for å veie slog fortløpende.
( VILKÅR )
 
Del saken