TORSKEHODER: Stadig mer restråstoff blir utnyttet. Torskehoder er noe av det som blir minst utnyttet.Foto: Per Thrana
TORSKEHODER: Stadig mer restråstoff blir utnyttet. Torskehoder er noe av det som blir minst utnyttet.Foto: Per Thrana
TORSKEHODER: Stadig mer restråstoff blir utnyttet. Torskehoder er noe av det som blir minst utnyttet.Foto: Per Thrana

Lakseblod og torskehoder er dårligst utnyttet

Restråstoff fra fiskeri- og oppdrettsnæringen går unna. Stadig mer av tilgjengelig restråstoff blir utnyttet, viser ny forskning fra Sintef.

Selv om norsk sjømatnæring blir stadig flinkere til å skape verdier av det som tidligere ble kastet, er det fortsatt en del igjen å gjøre. 36.600 tonn torskehoder har ikke funnet veien til nye produkter. Det har heller ikke store mengder lakseblod.

Tørka torskehoder

Forsker Roger Richardsen, seniorrådgiver i Sintef, tror det er torskehodene det er lettest å få gjort noe med.

- Nigeria og andre afrikanske land etterspør torskehoder. Når tollen er satt ned 20 prosent vil nok etterspørselen øke, sier han til Fiskeribladet. 

Torskehodene tørkes og males opp til et proteintilskudd. De brukes en slags grønnsakslapskaus, forteller Richardsen. 

Restråstoff

  • I 2018 ble det produsert 3,57 millioner tonn rundvekt fra fiskeri- og havbruksnæringen.
  • Av dette ble det 954 000 tonn marint restråstoff.
  •  82 % ble utnyttet på en økonomisk bærekraftig måte.
  • Andelen utnyttet restråstoff av totalt beregnet tilgjengelig har aldri vært høyere.
  • Hvitfisksektoren hadde størst økning i utnyttelsesgrad, på 60 %. Det var opp 10 % fra året før.
  • Havbrukssektoren og pelagisk sektor hadde stabile utnyttelsesgrader.
  • Skalldyrsektoren endte på 36 %. Det skyldes at skall har lav verdi i markedene pga. stor tilgjengelighet.

Kilde: Sintef

Nye båter

Fordi torskehodene er så store, blir det fort store volum som skal tas vare på. Derfor har torskehodene tradisjonelt blitt sluppet på havet. Men med landingspåbud og når det bygges nye båter, legges det opp til å ta vare på hele fisken. Blant annet installeres melfabrikker om bord. 

- På sikt kommer det meste på land. Vi ser det blir større og større verdier på marin restråstoff, sier Richardsen.

Vanskeligere med lakseblod

Det jobbes med metoder for å ta vare på alt lakseblodet fra slakteriene, men foreløpig mangler det en lønnsom teknologi for å komme fram til noe som er økonomisk bærekraftig.

zoomRoger Richardsen, seniorrådgiver ved Sintef.
Roger Richardsen, seniorrådgiver ved Sintef.

Lakseblod kan bli verdifullt proteinmel, som igjen kan gå tilbake som foringrediens i andre marine arter. 

- Omsetning er ikke noe problem. Det er å utvinne det som er utfordringen, sier Richardsen.

Laksen bedøves, bløgges og går i store kjølekar blandet med kaldt vann for å få en rask nedkjøling. Å ekstrahere blod fra store mengder vann er kostbart. 

- Det jobbes med saken, men på kort sikt er det et stykke før det blir økonomisk forsvarlig, sier Richardsen.

( VILKÅR )
 
Del saken