Norge har over halvparten av fiskedøgnene i Svalbardsonen. Fiskebåt tenker at denne sonen faller utenfor resten av fordelingene.Arkivfoto
Norge har over halvparten av fiskedøgnene i Svalbardsonen. Fiskebåt tenker at denne sonen faller utenfor resten av fordelingene.Arkivfoto
Norge har over halvparten av fiskedøgnene i Svalbardsonen. Fiskebåt tenker at denne sonen faller utenfor resten av fordelingene.Arkivfoto

Fiskebåt: Et skrekkscenario om andre land sitter med MSC-sertifikat og vi er uten

For å beholde miljøsertifiseringen i Barentshavet, trengs det en forvaltningsregel. Da må kvoter fordeles mellom landene, og det haster, mener organisasjonen Fiskebåt.

- Få fiskerier er så avhengig av MSC-sertifikat som rekefisket, sier Jan Ivar Maråk, assisterende direktør i Fiskebåt.

Ifølge eksportører er det helt avgjørende for de største og best betalte markedene som Sverige og Storbritannia. 

Haster

Interessen for å komme på det beste markedet, har gjort at også russerne har startet en prosess med å få MSC sertifisering. Norge har hatt det i sju-åtte år, og må nå fornye.

Maråk frykter at dersom Russland får fem år på seg for å oppfylle kravene i sertifiseringen, vil de kunne få en godkjennelse, mens Norge er uten sertifisering, i påvente av at det kommer på plass en forvaltningsregel.

- Det kan også være at det blir en tidslinjeharmonisering og jeg tror ikke russerne spekulerer i dette, men i verste fall kan det være en effekt av systemet, sier Maråk.

Det er arbeid på gang for å få på plass en forvaltningsplan, men de som jobber med dette i Fiskeridepartementet har for tiden ferie, og kunne ikke gi mer detaljer om fremgangen i dette arbeidet.

zoomJan Ivar Maråk, assisterende direktør i Fiskebåt.
Jan Ivar Maråk, assisterende direktør i Fiskebåt.

Kontroll med Smutthullet

En betingelse for å fornye sertifikatet, er at det etableres en forvaltningsregel innen 2020-2021. I dag er det kun et anbefalt totaltuttak, TAC, for reker i hele Barentshavet. Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) tilrår at fangsten i 2019 ikke overstiger 70.000 tonn

- Vi har vært godt innenfor denne, men etter at Russland har økt sitt rekefiske og EU-fiskere bruker oppsamlingspose, kan det være vi nærmer oss. Det kan også være at Tac-en blir endret, sier Maråk.

I tillegg til å fordele kvoter, krever MSC også at det er mekanismer for hva som skal skje hvis bestanden går ned.

Ifølge Maråk har russerne varslet at de skal fordele sin rekekvoter internt, basert på historisk fiske. Det har ført til en voldsom ekspansjon i antall fiskere.

Norge har cirka 20 aktive rekefiskere i Barentshavet. 

MSC

Marine Stewardship Council (MSC) er en internasjonal ideell organisasjon. 

Miljømerket og sertifiseringsprogrammet anerkjenner og belønner bærekraftige fiskerier, og bidrar til å skape et mer bærekraftig sjømatmarked. 

Skarpere lut

Å få på plass en forvaltningsregel og fordele rekebestanden for Barentshavet, er ingen enkel sak. Det er særlig fisket i Smutthullet det haster å få kontroll med, fordi EU-flåten tar store mengder reker som bifangst i Smutthullet. 

- Utfordringene er mange og store, med fire soner, men at det er vanskelig, kan ikke forhindre oss i å gjøre noe, sier Maråk. 

Han mener Norge og Russland må bruk skarpere lut på EUs bifangstfisket i Smutthullet. Det gjelder ikke bare reker, men også bifangst av andre arter, som torsk og blåkveite.

Hver sine økonomiske soner

Norge og Russland har hver sin økonomisk sone. I tillegg til i Smutthullet, er det også fiske i Svalbardsonen.

- Svalbardsonen har sitt eget regelverk. Her opererer vi med fiskedøgn, og Norge har over halvparten av disse. Vi tenker at denne sonen faller utenfor resten av fordelingene, men det kan jo være andre mener noe annet, sier Maråk.

( VILKÅR )
 
Del saken