ROV-sjef Stig Vågenes med undervannsfarkosten «Ægir 6000», som har vært på tokt ved vraket av den russiske atomubåten «Komsomolets». Foto: Silje Helene Nilsen
ROV-sjef Stig Vågenes med undervannsfarkosten «Ægir 6000», som har vært på tokt ved vraket av den russiske atomubåten «Komsomolets». Foto: Silje Helene Nilsen
ROV-sjef Stig Vågenes med undervannsfarkosten «Ægir 6000», som har vært på tokt ved vraket av den russiske atomubåten «Komsomolets». Foto: Silje Helene Nilsen

ROV-sjef Stig etter ubåttokt: - Veldig spesiell opplevelse

De jobber i havdypet og har sett mer under overflaten enn de fleste, men en atomubåt på 1700 meters dyp er ikke hverdagskost for Stig Vågenes og ROV-teamet ved Universitetet i Bergen.

Havforskningsinstituttets forskningsskip «G.O. Sars» ligger til kai på Myre i Vesterålen. Bagger pakkes og lugarer vaskes. Det er mannskapsbytte etter et tokt som trolig ikke går i glemmeboka med det aller første.

Internasjonale overskrifter

På dekk står Stig Vågenes. Han forteller oppglødd om toktet som har skapt overskrifter over hele verden den siste uka. Bak han ruver den gule undervannsfarkosten «Ægir 6000», som i forrige uke ble sendt ned til 1700 meters dyp i Norskehavet, for å ta prøver og dokumentere tilstanden til den russiske atomubåten «Komsomolets».

Vågenes er ROV-sjef ved Universitetet i Bergen, og satt bak spakene da den fjernstyrte miniubåten gjorde unike opptak av vraket som har ligget på havbunnen i 30 år.

- Det var veldig spesielt å være med på. Slett ikke hverdagskost, sier Vågenes.

Radioaktiv lekkasje

Den russiske atomubåten «Komsomolets» sank sørvest for Bjørnøya i april 1989 etter en brann om bord. 42 mennesker mistet livet. Vraket ligger nå på 1700 meters dyp, blant annet med en kjernefysisk reaktor og to torpedoer med atomstridshoder om bord, og er det eneste atomubåtvraket i norske havområder.

Tidligere undersøkelser fra russisk side har påvist radioaktive utslipp fra reaktoren. Fra norsk side det blitt tatt årlige prøver av miljøet rundt ubåtvraket siden 1990 - men aldri har man vært nede med robot og kamera, og gjort så grundige undersøkelser som nå.

Overraskende god stand

- Vi hadde lite informasjon om ubåten og hvilken tilstand den var i, og visste ikke helt hva vi kunne forvente oss. Vi hadde heller ingen nøyaktig posisjon, men fant den faktisk bare tre minutter etter at vi nådde havbunnen, forteller Vågenes.

- Vi gikk ned, slo på sonaren og gjorde et søk. Vi fikk inn noen små refleksjoner. Var det en steinhaug, eller var det faktisk ubåten? forteller ROV-piloten.

Da han fløy bort, gikk han rett på propellen. Det som møtte dem var et ubåtvrak i overraskende god stand.

- Den hadde mye skader i fronten, men hele halepartiet og atomreaktorer var intakt. Boligseksjonen hadde sprukket opp, og det var lagt presenninger over torpedoene, sier han. 

zoomROV-en «Ægir 6000» jobber på ubåtvraket som ligger på havets bunn sørvest for Bjørnøya.
ROV-en «Ægir 6000» jobber på ubåtvraket som ligger på havets bunn sørvest for Bjørnøya.

Unikt materiale

Vågenes har tidligere jobbet i oljeindustrien, og med «Ægir» siden den ble innkjøpt i 2015. Han har vært med på mye, men aldri gått så tett på en atomubåt på 1700 meters dyp.

- Det var utrolig spennende. Vi så inngangen til redningskapselen, som ble forsøkt hevet, men som sank og ligger én kilometer unna vraket. Når du tenker på hvilken kamp mannskapet må ha kjempet der nede, blir det veldig spesielt å se inn i vraket.

Toktet har gitt dem unikt materiale.

- Russerne har noen bilder, men de er 12 år og i dårlig kvalitet. Nå har vi krystallklare bilder og god og detaljert dokumentasjon på tilstanden til ubåten, sier Vågenes.

Fortsatt lekkasje

Målet var å finne ut om det fortsatt kommer radioaktiv forurensing fra ubåtvraket, som kan tas opp i fisk og utgjøre en fare for miljøet. De foreløpige prøveresultatene, som bekrefter at det fortsatt er lekkasje fra ubåtvraket, har gått verden rundt.

- Vi fløy rundt og foretok målinger, og fant dette etter hvert berømte hullet, hvor russerne har målt radioaktivitet tidligere. Vi visste at vi skulle gjøre målinger her, men fikk først ingen utslag på prøvene, sier Vågenes.

Mystisk «sky»

Etter hvert oppdaget han en «sky» som kom opp av røret. «Skyen» forsvant og var borte lenge, før den dukket opp igjen. Prøvene som ble tatt i og rundt røret viste ifølge Havforskningsinstituttet et nivå av radioaktiv cesium opp mot 800.000 ganger høyere enn normalen i Norskehavet. Selv om tallene kan høres skremmende ut, mener forskerne at det er liten grunn til bekymring.

- Det vi har funnet på toktet har svært liten betydning for norsk fisk og sjømat. Nivåene i Norskehavet er generelt svært lave, og forurensningen fra «Komsomolets» fortynnes raskt, så dypt som vraket ligger, sier toktleder Hilde Elise Heldal på instituttets hjemmesider

Trukket i tvil

Ifølge TV 2, som var med på toktet, har detnorske funnet fått mye oppmerksomhet i russisk presse. Der blir prøvene trukket i tvil fra flere hold, og en militær ekspert har sågar beskyldt de norske forskerne for å ha stukket hull i skroget.

Vågenes ler når han blir konfrontert med beskyldningene.

- At vi har stukket hull på et 10 centimeter tykt titanskrog med en plastslange, er visvas. Vi ble advart om at slike beskyldninger kunne komme, og har hvert sekund nede ved ubåten dokumentert på film.

Russiske myndigheter var også invitert med på toktet.

Variert

«G.O. Sars» har en hektisk sommerplan med «Ægir» om bord. Allerede har de gjennomført et lite koralltokt på vei sørover mot Vesterålen. ROV-teamet, som består av syv ansatte fordelt på to skift, har denne uka montert høytrykksspyler på «Ægir» - og skal frem mot søndag gjøre vedlikeholdsarbeid på en undervannsplattform utenfor Bø.

- Vi har varierte dager, og det er det som gjør at dette er så trivelig å jobbe med, avslutter ROV-piloten. 

( VILKÅR )
 
Del saken