Det er ingen tvil om at rognkjeks spiser skottelus, men det trengs likevel mer kunnskap. Foto: Tonje Cecilie Urskog/Grieg Seafood Finnmark
Det er ingen tvil om at rognkjeks spiser skottelus, men det trengs likevel mer kunnskap. Foto: Tonje Cecilie Urskog/Grieg Seafood Finnmark
Det er ingen tvil om at rognkjeks spiser skottelus, men det trengs likevel mer kunnskap. Foto: Tonje Cecilie Urskog/Grieg Seafood Finnmark

Selv få skottelus er et problem for laksen

Kløe, sår, sult og redusert vekst er noen av plagene.

Skottelus er et problem for velferden for laksen i nord. Det slår forskere og oppdrettere fast i et nylig avsluttet FHF-prosjekt. 

- Her er det viktig å være føre var, at man kommer i gang før problemet er ute av kontroll. Jeg prøver ikke å krisemaksimere, men erfaringen tilsier at det er viktig å være tidlig ute, sier Albert K. D. Imsland, forskningssjef i Akvaplan-niva. 

Ikke tatt alvorlig nok

I seks måneder har Imsland ledet arbeidet med å kartlegge hvilken kunnskap og erfaring som finnes om skottelus i dag

Frem til nå er ikke skottelus blitt tatt alvorlig nok, tror Imsland. 

- Når vi begynte å grave, var vi egentlig overrasket over hvor lite vi vet når vi ser at problemet er nokså alvorlig i enkelte områder, sier han. 

Ingen hyggelig rapport

Prosjektet startet som et initiativ fra oppdrettere i Troms og Finnmark som hadde sette en klar økning av skottelus i sine merder. FHF lyste ut 1 million kroner til arbeidet. 

Arbeidet ble ferdig i sommer. 

- Dette er på mange måter ikke noen hyggelig rapport. Men samtidig er den klargjørende med klare anbefalinger. Det er ikke for sent. Tiden for målrettet forskning og forebyggende arbeid er nå, sier Imsland. 

Tro og tvil

Elisabeth Ann Myklebust, fiskerhelseansvarlig for Cermaq i Finnmark, var med i referansegruppa til prosjektet. 

- Man har trodd ganske mye om det som vi har opplevd som et problem. Vi har fått bekreftet en del, men fremdeles er det mye tro og vil. Det har avdekket at man trenger mer kunnskap, sier hun.  

Skottelusa forpurrer

- Hvor bekymret er du?

- Jeg er egentlig veldig bekymret. Jeg synes vi klarer lakselusa rimelig godt i Finnmark, men skottelusa forpurrer mye. Den bestemmer en god del behandlinger både på liten og stor fisk. Det er selvfølgelig en vanskelig avveining hvilken metode man skal bruke når man har to arter og ikke en.

Det kan bety at oppdretterne må til med flere behandlinger og tiltak enn de ellers ville trengt. 

zoom- Når skottelus er det største problemet oppdrettere i Troms og Finnmark sliter med, sier det noe om omfanget, sier Albert K. D. Imsland som har vært leder for skottelusprosjektet. 
- Når skottelus er det største problemet oppdrettere i Troms og Finnmark sliter med, sier det noe om omfanget, sier Albert K. D. Imsland som har vært leder for skottelusprosjektet. 

Stort problem i nord

Erfaringer viser at skottelus uroer fisken og kan føre til stress og økt hopping og dermed ytre skader og økt dødelighet. Arten er blitt et stort problem for oppdrettere i nord og også på Island og Færøyene.

Skottelusa har en trivselstemperatur som er høyere enn den man finner i Nord-Norge.

- Spesielt Vest-Finnmark skiller seg ut med mye skottelus. Det er på en måte merkelig, men det viser at skottelus er veldig tilpasningsdyktig. Det passer ikke oppdrettere så godt, sier Imsland i Akvaplan-niva. 

Skottelus

  • Skottelusa, Caligus elongatus, har alltid vært der, men har ikke vært sett på som like problematisk som lakselusa. 
  • Skottelusa er mindre enn lakselusa og har en lysere farge. 

  • Den er en langt dyktigere svømmer og kan «hoppe» fra vert til vert.

  • Den har langt flere verter å velge mellom enn lakselusa som foretrekker laks.

  • Et gjennomsnitt på fem til ti skottelus har vært brukt som tiltaksgrense i Troms og Finnmark, men det finnes ingen offisielle grenser. 
  • En studie viser at vill rognkjeks er den dominerende smittekilden av skottelus, etterfulgt av torsk og rødspette.

Alle har delt data

Dette har vært et såkalt skrivebordsprosjekt, der målet har vært å samle inn det som finnes av kunnskap. Den viste seg å være fragmentert. 

De har samlet inn mye data fra oppdretterne samt gjennomført en undersøkelse blant fiskehelsepersonell, lusekoordinatorer og andre i næringen og forvaltningen i Nord-Norge, Island og Færøyene.

- Vi har samarbeidet godt med oppdretterne. Alle la frem sine data, sier Imsland.

Oppsummert kunnskap

Det har vært lite målrettet forskning på skottelus tidligere. I prosjektet har de laget en litteraturgjennomgang, en såkalt review-artikkel som oppsummerer det man vet i dag. Den er sendt til journalen Aquaculture and Environment Interactions som en vitenskapelig artikkel.

Her kan du høre fiskehelseansvarlig Berit Seljestokken i Grieg Seafood Finnmark fortelle om skottelus: 

Virkelig skade

For mange oppdrettere i Finnmark er skottelusa et langt større problem enn lakselusa. 

- Vi ser at det er et økende problem. Den er mobil i vannmassene, og når den kommer på laksen, samler den seg på enkelte plasser. Den oppfører seg nesten som termitt eller maur. De samler seg og begynner å grave og gjør virkelig skade på dyret, sier Imsland. 

Den store skottelussesongen starter om en måned cirka. Skottelusa ser nemlig ut til å ha en topp mellom uke 35 og 45. 

Oppblomstring etter behandling

Oppdretterne har gjort sine erfaringer om når det lønner seg å behandle for skottelus, men Myklebust i Cermaq forteller at de alltid balanserer på en knivsegg.

- Er du for tidlig, må du til med nye tiltak ganske fort. Er du for seint ute, kan utbruddet vare lenge, sier hun.

Det er også viktig å vite mer om hva som fungerer både av lusemidler og ikke-medikamentell behandling.

Myklebust viser til at flere nevner at de kan få en oppblomstring av skottelus få uker etter ikke-medikamentell behandling, og at dette trengs det mer kunnskap om.

Smart parasitt

For næringens del er det viktig med gode redskaper og mer kunnskap om formeringshastighet og å få vite mer om hva som trigger skottelusa til å bytte vert, mener Myklebust.

- Hvorfor kommer den i store mengder og slår seg ned på laksen, er der noen uker, og så slår den seg på en villfiskstim og forsvinner igjen? Vi ser at den egentlig er en mye smartere parasitt enn lakselusa.

Dette trengs

I rapporten foreseslås prioritering av det videre forskningsarbeidet.

Her er smørbrødlisten: 

  • Økt biologisk kunnskap om skottelus, som dens formeringsevne, generasjonsintervall og levetid ved ulike temperaturer. 
  • Finne forebyggende tiltak som virker både på skottelus og lakselus.
  • Forskning på rognkjeks som lusespiser må trappes opp.
  • Øke kunnskapen om behandlingseffekt og behandlingsstrategi.
  • Velferdsutfordringer for laks og rognkjeks på grunn av skottelus må dokumenteres.
  • Vertstilpasning hos skottelus, smittevei og oppformering i merdene.
  • Kartlegging av resistensutvikling hos skottelus. 
  • Finne den største vektoren for oppblomstring av skottelus om høsten. 
( VILKÅR )
 
Del saken