Høstefartøyene «Sjøalg» og «Taresund» høster stortare vest av Karmøy.Foto: Harald Bredahl/Dupont
Høstefartøyene «Sjøalg» og «Taresund» høster stortare vest av Karmøy.Foto: Harald Bredahl/Dupont
Høstefartøyene «Sjøalg» og «Taresund» høster stortare vest av Karmøy.Foto: Harald Bredahl/Dupont

Tarehøstere fikk nei til å høste i Nordland i år. Sliter med råstofftilgangen.

Tareprodusenten Dupont Nutrition har stadig nededøgn på fabrikken fordi de ikke får nok tang og tare.

Tidligere i år søkte Dupont Nutrition Norge, tidligere FMC Biopolymer, om lov til å prøvehøste stortare i to områder nord for Vega i 2019. Det er første gang de har søkt om tarehøsting nord i fylket.

Havforskningsinstituttet anbefalte å vente med å gi en slik tillatelse til resultatene fra et omfattende tareprosjekt fra Trøndelag var klare. Fiskeridirektoratet valgte å høre på havforskerne og avslo søknaden. 

- Det vanskeliggjør råstoffsituasjonen vår, sier råstoffsjef Harald Bredahl til Tekfisk. 

Til etterretning

Bredahl mener at tilbakemeldingene fra Havforskningsinstituttet er at gjenveksten er god, og at det ikke er negative effekter på krepsdyr og fisk etter tarehøstingen.

- Vi har tatt avslaget til etterretning, sier Bredahl.

Selskapet har bedt om et møte med direktoratet og Havforskningsinstituttet, og det blir trolig gjort etter sommerferien.

- Vi mener tarehøstingen i Norge foregår bærekraftig, sier Bredahl.

Venter på forskningsresultater

Havforskerne har nylig gjennomført et omfattende prosjekt i ytre Vikna i Trøndelag. I prosjektet, som heter KelpFish, undersøkte de effektene av taretråling på fisk, blant annet med ekkolodd, videorigger og teinefiske. Endelige resultater fra prosjektet er ikke klare, og Havforskningsinstituttet anbefalte at man venter med å eventuelt starte med prøvehøsting nord i Nordland før konklusjonene er på plass.

- Å benytte føre var-prinsippet som argument for å forhindre tarehøsting, begynner å bli et svakt grunnlag. Vi har høstet stortare i 60 år, og det er utført en anstendig mengde forskning som i hovedsak viser god gjenvekst og svært få eller ingen negative konsekvenser. Om høsting av stortare hadde hatt negative innvirkninger, ville vi ha sett det for lenge siden, mener Bredahl. 

zoom- Når vi høster, står tare-rekruttene igjen. De får masse lys og skyter i været, sier råstoffsjef Harald Bredahl.
- Når vi høster, står tare-rekruttene igjen. De får masse lys og skyter i været, sier råstoffsjef Harald Bredahl.

- Uutnyttet ressurs

I avslaget skriver direktoratet at de ønsker å legge til rette for kommersiell utnytting av stortare i Nordland så lenge det er forenelig med en bærekraftig forvaltning. De skriver at de vil gjøre en ny vurdering av prøvehøsting for 2020 etter at funnene i KelpFish-prosjektet er klare.

Bredahl forteller at de har god dialog både med Fiskeridirektoratet og med havforskerne.

- Ressursen er tilgjengelig, og det bør høstes i større utbredelse enn i dag. Det er en lite utnyttet ressurs som bør høstes på lik linje med alt annet.

Mange nededøgn

Fabrikkene til Dupont produserer alginater av stilkene og bladene på taren. Dette brukes blant annet i medisin og helsekost.

- Vi har mange nededøgn på grunn av råstoffmangel, sier Bredahl.

De kjøper også tørket tang og tare fra Chile, Tasmania og Island. Hvor mye tare de går glipp av med nei til høsting i Nordland, kan han ikke svare på.

Tarehøsting

  • De eneste makroalgeartene som utnyttes i industriell skala i Norge i dag er stortare og grisetang, som er råstoff for alginat og tangmel. 
  • Det høstes årlig 130.000-180.000 tonn stortare, og cirka ti ganger mer stortare enn grisetang. 
  • Det har vært høstet tare i Norge i mange tiår, men på 1970-tallet ble høstingen mekanisert med blant annet taretrål. 
  • Høstingen foregår på cirka 2-20 meters dyp, og hovedsakelig i den ytre skjærgården på strekningen fra Rogaland til Trøndelag.

Kilde: Fiskeridirektoratet

Lokal motstand

Bredahl er smertelig klar over at tarehøsting er en upopulær aktivitet, særlig blant fiskere.

- Vi har registrert at det er lokal motstand mot høsting. Ut fra våre erfaringer er det mye på grunn av myter, sier han. 

Han viser til at de blant annet beskyldes for å ødelegge strender, fordi det kommer tare opp på dem etter høstingen. 

- Det er tre-fire land som holder på med tarehøsting, men du finner tare på hver eneste sandstrand over hele verden. Stortaren feller av bladet om våren, og det er en naturlig del av tarebiologien, sier Bredahl. 

- Hva gjør dere overfor fiskere i Nordland? 

- Vi stiller oss alltid åpne for å besvare spørsmål og har inngått en «gentlemen’s agreement» med noen fiskarlag. De ønsker å ha et fiske, og vi kan holde oss unna. Vi prøver å være i god dialog, sier Bredahl. 

Prøvehøsting sør i Nordland

I Nordland er det ikke åpnet opp for kommersiell høsting av tare som i fylker lenger sør. Men fra 2013 til 2017 har Dupont prøvehøstet i områder sør i Nordland for å utrede ressursgrunnlaget. Havforskningsinstituttet har gjennomførtstudier i samme periode i tillegg til i fjor.

De har vist god reetablering og liten effekt av kråkebollebeiting på gjenveksten. Fem år etter den første prøvehøstingen i Nordland er tarevegetasjonens alderssammensetning, populasjonsstruktur og epifyttsamfunn ikke fullt ut restituert, fastslår de i en rapport. Epifytt er en samlebetegnelse på dyr og alger som vokser på stortaren.

Lengre syklus

En total restituering av tareøkosystemene i denne delen av Nordland vil derfor kreve en hvileperiode på mer enn fem år, det vil si en høstesyklus på mer enn seks år.

Bredahl forteller at det er uproblematisk for dem med en lengre høsteperiode i Nordland.

I fjor fant Havforskningsinstituttet høstbare tareressurser i to av fem områder de undersøkte nord for Vega. 

( VILKÅR )
 
Del saken