Terje Kristensen (t.v) fra Andøya Space Center og Stig Falck Pettersen, seniorforsker ved Aquaplan niva studerer dronen Seaglider som de håper skal få en fast plass på Andøya. Foto: Andøya Space Center
Terje Kristensen (t.v) fra Andøya Space Center og Stig Falck Pettersen, seniorforsker ved Aquaplan niva studerer dronen Seaglider som de håper skal få en fast plass på Andøya. Foto: Andøya Space Center
Terje Kristensen (t.v) fra Andøya Space Center og Stig Falck Pettersen, seniorforsker ved Aquaplan niva studerer dronen Seaglider som de håper skal få en fast plass på Andøya. Foto: Andøya Space Center

Andøya kan bli hub for havdroner som samler inn informasjon om raudåte og krill

Akvaplan-niva og ASC vurderer å etablere en teknisk base for avanserte havgående forskningsdroner på Andøya.

Utviklingen innen havgående droner, sensorteknologi og digitale løsninger gjør det mulig å fjernstyre ubemannede droner som kan hente inn informasjon om oseanografi, meteorologi og biologi. 

Kan låne droner

Denne informasjonen kan gjøres tilgjengelig for brukere i sanntid via satellitt.

- Sammen med Andøya Space Center ønsker Akvaplan-niva å vurdere muligheten for å etablere en teknisk base for havdronene på Andøya. Dette fordi vi beregner at det planlegges mer og mer aktivitet av droner her. Det vil være en teknisk hub for innsetting og utsetting av droner og teknisk vedlikehold. Planen er at forskere skal kunne ha dronene sine her mens vi tar teknisk vedlikehold eller de kan låne droner fra Akvaplan-niva, sier avdelingsleder RPAS hos Andøya Space Center Terje Kristensen til Tekfisk.

Over sommerferien starter aktørene med et forprosjekt.

- Da skal vi se på grunnlaget og ha dialog med aktører for å planlegge hvordan vi skal legge dette opp, sier Kristensen.

zoomUlike droner brukes til å samle inn data fra havområdene de beveger seg i. 
Ulike droner brukes til å samle inn data fra havområdene de beveger seg i. 

Bruk i hele verden

I april i år dro en flåte med moderne forskningsskip ut for å studere et av Norges viktigste havområde utenfor Lofoten og Vesterålen. Studien er finansiert av Norges forskningsråd, og er et norsk-kinesisk samarbeid. 

Flåten besto av to autonome droner fra Akvaplan-niva og UiT Norges arktiske universitet sitt forskningsfartøy «Helmer Hanssen». Formålet var å studere supersvermer av dyreplankton, og da særlig raudåte som er helt sentral for den høye marine produksjonen og de rike fiskeriene som finnes i havområdet.

- Havgående droner kommer for fullt i bruk over hele verden, og det som er viktig er at i forskningssammenheng forstyrrer ikke enhetene livet i havet. Det gir oss en bedre og større oversikt enn bruk av forskningsskip som gir støy og lys, forklarer Kristensen. 

Også Havforskningsinstituttet bruker droner på forskningstokt.

zoomSeildronene som er på tokt for Havforskningsinstituttet.
Seildronene som er på tokt for Havforskningsinstituttet.

Mer sammensatt bilde

Historisk sett har man brukt store båter med støy og lys som skremmer bort arter som kan være viktige for å skape et helhetlig bilde.

- Det andre er at man kan sende mange droner ut samtidig og få et mer sammensatt bilde og en bedre oversikt over for eksempel havbassenget i Lofoten, Vesterålen og Senja. Og utenfor Bleik som ligger bare syv kilometer fra kontinentalsokkelen. Dette er veldig interessant i verdenssammenheng. Her har vi stammene for krill og raudåte. Det er seiens fødested og vi har kaldvannsrev og andre bunnfauna som er interessant å forske mer på. Og i motsetning til fjordarmer som har besøk av hvalen når silda kommer inn, er det hval permanent i kontinentalsokkelen, eksemplifiserer Kristensen. 

Mange muligheter

10. mai forlot «Helmer Hanssen» området, men dronene har fortsatt sin forskningsvirksomhet. 

zoomWaveglider-drone fra et tokt i fjor.
Waveglider-drone fra et tokt i fjor.

Dronene drives av solenergi, bølgekraft og vind og bærer med seg en instrumentpakke - blant annet små ekkolodd som brukes til åmåle plankton, fiskelarver og pelagisk fisk. De kan i tillegg til å gi et godt bilde av det marine miljøet, måle temperatur, saltholdighet, algeforekomster og styrken i den norske atlanterhavstømmen og kyststrømmen.

Kristensen forteller videre at enhetene kan brukes i beredskap, også for andre land og FN. 

- Da slipper vi store forskningsskip som skal fraktes andre steder i verden. Vi kan bare ta inn dronene her.

Varsler mer presist

Dronene det er snakk om er typen Seaglider og Waveglider fra Kongsberg. Dronene bruker nesten ikke energi og kan gå i havet i månedsvis. Sistnevnte forflytter seg etter bevegelse i sjø eller med seil. 

Kristensen viser til algeoppblomstringen i Nordland og Troms tidligere i sommer hvor droner kunne vært nyttig. 

- Vi kan varsle mer presist om algeoppblomstringer, hvor de forflytter seg. Å ha drone i en beredskapsplan for oppdrettsnæringen kan være veldig viktig, sier Kristensen. 

Kongekrabber

Kristensen har fått med seg debatten om kongekrabben i Finnmark. Vest-Finnmark-fiskere hevder de har fått en plage med kongekrabben, og Næring -og Fiskeridepartementet har derfor sendt forslag om å åpne for kongekrabbekvoter i fem kommuner i Vest-Finnmark ut på høring. 

- Disse dronene kunne vært brukt til å se bestanden av kongekrabber i Vest-Finnmark. I dag drar forskere ut å fiske for å vurdere bestander, med en drone kan man få et større overblikk, forteller Kristensen. 

zoomDette er Sailbuoy, som blant annet har vært i Antarktis og sett etter krill.
Dette er Sailbuoy, som blant annet har vært i Antarktis og sett etter krill.

Effektivt og rimelig

- Vi vil også kunne se et større bilde av forurensning. Det er mange ting som er ugjort på forskningssiden og med droner er det bare fantasien som setter grenser, tilføyer Kristensen. 

- Vi skal her på Andøya legge til rette for at forskningsinstanser får bruke dronene på en mer effektiv og rimelig måte, i stedet for å måtte ta ut forskningsskip og personell på tokt. Det er absolutt en spennende måte å forske på og det blir i dag brukt over hele verden da må vi ha en hub også i Nord-Norge.

Forprosjektet starter etter sommerferien og avgjørelsen om en teknisk hub skal etableres på Andøya blir foretatt ved årsskiftet.

( VILKÅR )
 
Del saken