«Nordstar» til rederiet Nordnes AS på Vigra utenfor Ålesund leverer ensilasje til Hordafôr.Foto: Nordnes AS
«Nordstar» til rederiet Nordnes AS på Vigra utenfor Ålesund leverer ensilasje til Hordafôr.Foto: Nordnes AS
«Nordstar» til rederiet Nordnes AS på Vigra utenfor Ålesund leverer ensilasje til Hordafôr.Foto: Nordnes AS

- Havbruksnæringen må være villig til å betale mer for restråstoff

Restråstoff fra fiskeriene utnyttes i større grad enn noen gang. Reder og ensilasje-produsent Tormund Grimstad i  Nordnes Gruppen mener oppdretterne må bla opp mer for fôringrediensen.

Restråstoffet fra den norske fiskeflåten er på 954.000 tonn og utnyttes bedre enn noen gang, skriver Sintef i sin siste analyse av marine restråstoff for 2018. Den viser en anvendelsesgrad fra 50 til 60 prosent innen hvitfisk-sektoren. 

Entusiaster

Reder Tormund Grimstad i Nordnes Gruppen der Nordnes AS er morselskapet, er en av dem som har bearbeidet marine restråstoff i flere år. Han tror grunnen til økningen ligger i entusiasmen til de gjenværende aktørene. De som spekulerte i kvoter er borte. De gjenstående aktørene har en entusiasme og et ønske om å bruke marine restråstoff til en mer bærekraftig næring. Men han mener også at havbruksnæringen ikke er villig til å betale for det.

zoomBLA OPP: Reder Tormund Grimstad driver rederiet Nordnes as på Vigra utenfor Ålesund. Han mener havbruksnæringen må være mer villig til å bla opp for restråstoff fra hvitfisknæringen.
BLA OPP: Reder Tormund Grimstad driver rederiet Nordnes as på Vigra utenfor Ålesund. Han mener havbruksnæringen må være mer villig til å bla opp for restråstoff fra hvitfisknæringen.

- Entusiastene har over flere år beregnet kostnader og muligheter, og har en tanke om ikke å sløse. Hvis man kan bruke restråstoff så skal man gjøre det. Det er samfunnsøkonomisk riktig, sier Grimstad til Tekfisk.   

Ikke villige til å betale

 Nordnes-gruppen lager ensilasje av restråstoff av hvitfisk, som brukes i produksjonen av fiskeolje og proteinkonsentrat. Dette brukes videre i fôr til oppdrettslaks. Ifølge Grimstad brukes 98-99 prosent av det som Nordnes-gruppen henter ut av havet. 

- Vi valgte ensilasje fordi det er ubegrenset. Det er billigst og enklest å selge. Vi har et håp om at prisen på ensilasje vil bedre seg.

Han mener at prisen for ensilasje er for lav, men også det marine råstoff-innholdet i laksefôr er i dag for lavt.

- I dag sammenlignes prisen på ensilasje med internasjonale priser på for eksempel fiskemel. Hvis det var mer villighet i å øke andelen av marine råstoff i fiskefôret kan man begrense skadene i fjordsystemene og få en bærekraftig næring, påpeker Grimstad. 

 - Som fisker vet jeg at ensilasje er et ettertraktet produkt, men havbruksnæringen er ikke villig å betale for marint restråstoff når de kan kjøpe billig fôr internasjonalt, tilføyer Grimstad.

zoomAVSKJÆR: Nordnes-gruppen lager ensilasje av restråstoff av hvitfisk, som brukes i produksjonen av fiskeolje og proteinkonsentrat.
AVSKJÆR: Nordnes-gruppen lager ensilasje av restråstoff av hvitfisk, som brukes i produksjonen av fiskeolje og proteinkonsentrat.

Lite lønnsomt

Han sier at han tror på en utvikling i markedet, men at det i dag er marginalt lønnsomt å drive med ensilasje til havbruksnæringen.

- Jeg tror ikke det er noen som vil investere i ensilasje i dag. Hvis vi skal nå målene om vekst i fiskeri- og havbruksnæringen må vi se til oppdrett. Og da er jeg overbevist om at økt marine restråstoff i fôret vil dempe fotavtrykket på miljøet betraktelig. Men da må det være villighet fra næringen og myndighetene om en endring.

Bekymret

Grimstad er bekymret for at når CO2-avgiften økes fra neste år vil flere måtte takke for seg hva gjelder bearbeiding av restråstoff, grunnet kostnadene.

- Det er gamle ting som henger igjen. En havfiskeflåte har en begrensning på lasterommet på 2500 kubikk, mens den pelagiske fiskeflåten har 4000 kubikk. Skal man ta vare på restråstoffet må man ha stor lastekapasitet, og med økte avgifter får vi energikostnader på bearbeiding av restråstoffet, som hever terskelen for å drive med dette. 

- Fôre med fisk

Grimstad påpeker videre at det i dag er store, internasjonale aktører som selger laksefôr til norske oppdrettere. Han mener at hvis myndighetene legger trykk på oppdrettsnæringen om å bruke mer marine restråstoff i fôret, vil man få til en endring.

- Å fôre fisken med fisk tror jeg er svaret. Det er de ikke-marine ingrediensene i fiskefôret som i dag skader fjordsystemene våre, påstår Grimstad. 

 - Hvis det fortsatt skal være lite villighet til å betale for marine restråstoff kan det hende de som produserer laksefôr må kjenne sin besøkelsestid. At man rett og slett må slutte å produsere fôr og tynne ut markedet. Vi blir ikke å gi oss enda, men det er noe å tenke på. 

 - Bearbeiding av marine restråstoff er et viktig bidrag. Og jeg har tro på at lokal bearbeiding av restråstoff er positivt og skaper mer aktivitet, sier Grimstad.

 Bringes mer til land

Det er to grunner til at det er en økning i utnyttelsen av marine restråstoff, ifølge seniorrådgiver Roger Richardsen i Sintef. 

zoomSeniorrådgiver Roger Richardsen i Sintef
Seniorrådgiver Roger Richardsen i Sintef

- Flere nye havgående fartøyer har montert ut prosessutstyr om bord, særlig mel-/oljefabrikk, men også ensilasje og hydrolyseanlegg. Lineflåten tar mye av det mest verdifulle som lever, rogn og andre biprodukter til konsumanvendelse. Og nå bringes det meste av fangstene fra kystflåten på land, og alt restråstoffet blir ivaretatt, sier Richardsen.

Richardsen bekrefter at næringen ser mer verdien i å bearbeide restråstoff enn tidligere.   

- Det er ingen vesentlige endringer i teknologi som gjør økningen, men det skjer en gradvis teknologisk tilpasning ved at alle nybygg for havgående flåte planlegger og vurderer utnyttelse av hundre prosent av fangsten.

Sintef anslår at verdien av marine restråstoff har hatt en økning med 0,5 til 1 milliard i 2018-2019. 72 prosent går til fôringredienser.

Restråstoff en nøkkel

Kommunikasjonsjef i Sjømat Norge Henrik Wiedswang Horjen, sier til Tekfisk at bedre utnyttelse av restråstoffet vil gi bedre ressursutnyttelse, og han synes det er gledelig at man nå i større grad er i stand til å utnytte stadig mer av råstoffet.

zoomKommunikasjonssjef i Sjømat Norge Henrik Wiedswang Horjen
Kommunikasjonssjef i Sjømat Norge Henrik Wiedswang Horjen

- En av de viktigste oppgavene sjømatnæringen har er å ta i bruk fôringredienser som ikke forbruker knappe landareal, har lavere fotavtrykk og som ikke er relevant til humant konsum. Restråstoffet er i så møte en nøkkel, og derfor blir økt utnyttelse av marine råstoff til laksefôr en viktig vei å gå fremover.

- Tilbakemeldinger Sjømat Norge har fått er at det er økt interesse om å ta i bruk marine råstoff i fôret. Vi forstår at man som leverandør ønsker at bruken av restråstoffet skal gå raskere. I aller høyeste grad er ting på vei, men vi må samtidig gi fôrselskapene tid til å finne ut av hvordan de kan bruke den økte tilgangen på restråstoff på best mulig måte, sier Horjen.

( VILKÅR )
 
Del saken