KALDVANNSALGER: Doktorgradsstudentene Hirono Suzuki og Peter Schultze ved Nord Universitet sin forskningsstasjon i Mørkvedbukta forsker på mikralger som trives best i kaldt vann.Foto: Agnar Berg
KALDVANNSALGER: Doktorgradsstudentene Hirono Suzuki og Peter Schultze ved Nord Universitet sin forskningsstasjon i Mørkvedbukta forsker på mikralger som trives best i kaldt vann.Foto: Agnar Berg
KALDVANNSALGER: Doktorgradsstudentene Hirono Suzuki og Peter Schultze ved Nord Universitet sin forskningsstasjon i Mørkvedbukta forsker på mikralger som trives best i kaldt vann.Foto: Agnar Berg

Forsker på mikroalger som digger kaldt vann

Det har vært «sannhet» i internasjonale forskningsmiljøer at alger må ha både lys og varme for å vokse. Forskere ved Nord Universitet har kommet fram til at noen alger vokser godt uten varme.

- Det meste av vitenskapelige publikasjoner på mikroalger er dominert av forskning på varmtvannsalger. Disse trenger både lys og varme for å vokse. Vår forskning viser imidlertid at kaldtvannsalger har et bemerkelsesverdig høy produksjon i kaldt vann, sier professor Mette Sørensen ved Nord Universitet i Bodø.

Omega 3 og pigmenter

Sørensen er leder for akvakulturgruppen ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur ved Nord Universitet.

zoomMette Sørensen, professor og leder for akvakulturgruppen ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur ved Nord Universitet.
Mette Sørensen, professor og leder for akvakulturgruppen ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur ved Nord Universitet.

Hennes felt er fôr og ernæring. Hun og teamet hennes jobber blant annet med mikroalger, såkalte kaldtvannsalger, som kan inngå som fôringrediens i laksefôr. Dette er plantealger som lever i de kalde sjøområdene i Arktis og Antarktis.

For anvendelse i laksefôr er det ifølge Sørensen to ting algene inneholder som gjør dem superaktuelle. Det ene er pigmenter som gir fiskekjøttet en delikat rødfarge. Men viktigst er det relativt høge nivået av umettede fettsyrer de encellede planteorganismene har. De er altså en alternativ kilde til omega 3, sier Sørensen.

Satser på mikroalger

Forskeren trekker fram at i dag inneholder laksefôr som brukes i Norge litt over 70 prosent vegetabilske råstoffer. Med den begrensede tilgangen det er på fiskemel og fiskeolje som råstoff til laksefôr, må det gjørers grep for at ikke de marine råstoffene i laksefôret skal gå ytterligere ned.

Forskning på kaldtvannsalger ved Nord Universitet er et satsingsområde. Forskningen ledes av Professor Kiron Viswanath. 

- Vi har også svært godt samarbeid med professor Rene Wijffels ved Wageningen University & Research i Nederland, sier hun og opplyser at Nord Universitet skal ansette tre nye professorer som skal jobbe med mikroalger.

Det er i prinsippet to metoder for produksjon av alger. Den ene, og mest vanlige, er ved fermentering. Her må en tilføre sukker, eller en karbonkilde, for å få i gang en gjæringsprosess.

Lys og karbondioksid

Den andre metoden er ved å tilføre lys, karbondioksid og noen næringssalter.

Da settes det i gang en fotosynteseprosess på linje med dem som skjer i naturen når planter vokser. Det er denne metoden Nord Universitet bruker.

- Vi ser på det vi gjør som en del av det grønne skiftet der det er mulig å produsere laksefôr med høge nivåer av omega 3 fettsyrer på en innsatsfaktor som kulldioksid som i dag er et «problemavfall» for klimaet, sier Sørensen.

Hun sier videre at mikroalger kan være en interessant teknologi for å utnytte løselige næringssalter, fôrspill og skit, eksempelvis fra settefiskanlegg.

zoomJOBBER MED MIKROALGER: En del av teamet som jobber med mikroalger ved Nord Universitet sin forskningsstasjon i Mørkvedbukta i Bodø. Professor Mette Sørensen (f.v.), doktorgradsstudent Hirono Suzuki, forsker Christopher J. Hulatt og doktorgradsstudent Peter Scultze.
JOBBER MED MIKROALGER: En del av teamet som jobber med mikroalger ved Nord Universitet sin forskningsstasjon i Mørkvedbukta i Bodø. Professor Mette Sørensen (f.v.), doktorgradsstudent Hirono Suzuki, forsker Christopher J. Hulatt og doktorgradsstudent Peter Scultze.

Det er mye forsknings som gjenstår på mange felt når det gjelder å produsere kaldtvannsalger som kan gå inn som ingrediens i laksefôr. Optimalisering i bruk av lys kan være en faktor for å øke produktiviteten av algene

Optimaliserer lyset

Tyske Peter Schulze er snart ferdig med sin doktorgrad på kaldvannsalger ved Nord Universitet. Han e ser på hvordan kaldvannsalger kan dyrkes optimalt med fotosyntesemetoden.

Nord Universitet

Nord Universitet er ble etablert 1. januar 2016 gjennom en sammenslåing av Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag.

Det er Bodø som er hovedsetet til Nord Universitet.

Universitetet har rundt 12.000 studenter og 12 ansatte ved studiestedene Bodø, Steinkjer, Levanger, Mo i Rana, Nesna, Namsos, Stjørdal, Stokmarknes og Sandnessjøen.

Universitetsstyret vedtok i juni i år ny studiestedstruktur som blant annet medfører at Nord-Norges nest eldste studieinstitusjon, lærerutdanningen i Nesna legges ned.

Kaldvannsalgene han jobbe med er hentet fra havområder i både Arktis og Antarktis. Målet er å finne de rette algeartene som kan brukes som fôringrediens, samt å optimalisere bruken av lys på en kosteffektiv måte.

Algene tørkes og blir til pulver. Schultse opplyser at hvis man separerer ut pigmentene, slik at en får et rent pigmentpulver, er kiloprisen for pigmentene 5000 euro.

For ubehandlet pulver av alger er kiloprisen rundt 200 euro.

Bærekraftsstrategi

I fotobioreaktorer kan det produseres ett gram algetørrstoff per dag per liter alger. De verdifulle komponentene i dette tørrstoffet er altså omega 3 og pigmenter.

Mette Sørensen forteller at til høsten skal universitetet teste mikroalger som fôringridiens i laksefôr på laks i merd. Fôringsforsøkene er et samarbeidsprosjekt med Gildeskål forskningsstasjon, Gifas, i Nordland.

De store fôrselskapene er interessert i å bruke mikroalger fra kalde områder som fôringrediens i laksefôr.

- Det kommer under deres paraply for bærekraftsstrategi, sier Sørensen.

Høg algeandel

I forsøkene Gifas skal gjøre med algefôret, er innholdet av alger mye høgere enn det normalt vil være i en framtidig kommersielt laksefôr.

Sørensen mener at det er grunn til å tro mikroalgefôr i framtiden, med en kommersiell produksjon av mikroalger, vil bli langt rimeligere slik at oppdretterne ser at det er en økonomisk gevinst å bruke et slikt fôr.

I dag er så å si all produksjon av mikroalger til laksefôr basert på fermenteringsmåten.

For at fôrselskapene skal vise virkelig interesse for mikroalger produsert med lys, så må det være snakk betydelige mengder med mikroalge. Der er man ikke i dag.

Laksens fordøyelsessystem

Forskerne i Bodø er ikke bare opptatt av tilvekst og fôrutnyttelse, men også av fiskehelse.

 - Mikroalger er en fornuftig måte å produsere laksefôr på og det enste omega-3 alternativet til genmodifisert rapsolje når det ikke er mulig å ta ut mer fiskeolje fra villfisk i havet.

- Men kan ikke bare menneskene nyttiggjøre seg mikroalgene direkte utenom å gå gjennom laksen?

- Jo, vi kommer kanskje i framtiden til å bruke mer encelleorganismer direkte til menneskemat, sier hun

zoomKARLEGGER ALGEGENENE: Forsker Christopher J. Hulatt ved Nord Universitet jobber med kartlegging av genene til mikroalger som finnes i kalde havområder i Arktis og Antarktisk.
KARLEGGER ALGEGENENE: Forsker Christopher J. Hulatt ved Nord Universitet jobber med kartlegging av genene til mikroalger som finnes i kalde havområder i Arktis og Antarktisk.

Ikke vegetarianer

De encellede mikroalgene er starten på næringskjeden for omega 3 som gir laksen den helseeffekten den er kjent for.

Men «problemet» for laksen er å nyttiggjøre seg mikroalgene like effektivt som den utnytter fiskemel og fiskeoljer.

- Mikroalger har blant annet cellevegger som ikke laksen kan bryte ned så effektivt i fordøyelsessystemet. Vi ser derfor på ulike mekaniske metoder for å bryte ned celleveggene til disse mikroalgene, sier Sørensen.

Christopher J. Hulatt er en av forskerne i teamet som jobber med mikroalger ved Nord Universitet sin forskningsstasjon i Mørkvedbukta.

Sjekker alge-dna

Hulatts kompetanse på genomforskning er svært viktig i forskningen til Nord Universitet på kaldvannsalger. Hulatt kom i juni tilbake til Bodø etter et opphold på halvannet år ved Colorado School of Mining i USA.

Med midler fra et EU-program kunne han forske på mikroalger ved universitetet i Colorado.

Hulatt sier at algene de forsket på i Colorado ble brukt til å fremstille biodrivstoff, men at alt det han lærte der er overførbart til mikroalgene de forsker på ved Mørkvedbukta Forskningsstasjon.

Hulatt jobber nå med kartlegging av genene til mikroalgene. Det er viktig for å kunne velge ut algetyper med høge nivåer av omega 3.

( VILKÅR )

 
Del saken