Måling av snøkrabbe. Bildet er tatt ved en tidligere anledning.Arkivfoto: Leonore Olsen, Sintef
Måling av snøkrabbe. Bildet er tatt ved en tidligere anledning.Arkivfoto: Leonore Olsen, Sintef
Måling av snøkrabbe. Bildet er tatt ved en tidligere anledning.Arkivfoto: Leonore Olsen, Sintef

Årets snøkrabbe-tokt vil gi svar før jul

Snøkrabbetoktet ble avsluttet før helgen, og nå håper toktleder Ann Merete Hjelset å ha konklusjonen klar i god tid før kvoteanbefalingene foreligger.

- Det har vært et svært vellykket tokt. Vi har fått sjekket et stort område, men det vil ta en del tid før vi har toktdatene klare, og vi kan komme med en anbefaling, sier Hjelset.

14 dager på tur

Sammen med tre andre forskere har hun vært om lag 14 dager om bord på «Talbor». Målet har vært å få et bedre grunnlag for å vurdere snøkrabbebestanden. Hjelset var på tokt også i fjor sommer.

zoomPÅ TOKT: Jan Sundet og Ann Merete Hjelset på snøkrabbetokt. Her teller de kongekrabber.
PÅ TOKT: Jan Sundet og Ann Merete Hjelset på snøkrabbetokt. Her teller de kongekrabber.

- Det er for tidlig å si noe om situasjonen til bestanden, men jeg mener toktet var bra, sier hun. 

«Talbor» la til kai i Tromsø før helgen. Toktet startet 20. juni, og de har oppholdt seg stort sett på Sentralbanken på norsk sokkel. Det er andre gang det blir gjennomført et snøkrabbetokt, og Hjelset ledet toktet også i fjor. Da var hun ute med båten «Prowess», og toktet ga grunnlag for årets snøkrabbekvote. 

Snøkrabbe

  • Snøkrabbe er en langbent krabbeart som en naturlig utbredt i Stillehavet fra Japan til Beringstredet og i Atlanterhavet, fra Cape Cod til vestlige Grønland. I 1996 ble arten for første gang registrert i Barentshavet.

På nivå med i fjor

Totalkvoten for 2019 er på 4000 tonn. Den er på samme nivå som i 2018. 25 tonn settes av til forskning.

- Snøkrabbetoktet som ble gjennomført i sommer styrker grunnlaget for vår bestandsberegning, og vi skal fortsatt jobbe for å få mer kunnskap om dette nye fiskeriet i Barentshavet, sa fiskeriministeren i fjor. 

zoomPÅ TOKT: Havforsker Sten-Richard Birkely håndterer snøkrabbe på forrige tokt.
PÅ TOKT: Havforsker Sten-Richard Birkely håndterer snøkrabbe på forrige tokt.

Metoden forskerne bruker er en form for trålfiske. De har brukt en såkalt agassistrål med en stålramme med en trålsekk på. 

- Mer som en bomtrål, forteller hun.

- Så dere har spist snøkrabbe til frokost, lunsj og middag i 14 dager nå?

- Nei, på ingen måte. All krabben har vi sluppet ut igjen, ler hun.

God kunnskap

Selv om det er for tidlig å konkludere om situasjonen til snøkrabben, har det gitt forskerne god kunnskap om hvor krabben er, hvordan den oppfører seg og hvor den vokser.

- Det har vært en svært nyttig tur, sier hun.

Den første snøkrabbeobservasjonen i Barentshavet fant sted i 1996, på Gåsbanken. Deretter har arten spredt seg over store områder øst i Barentshavet.

- Fram til nå har vi kartlagt snøkrabbebestanden i forbindelse med økosystemtoktet som gjennomføres hver høst. Det er et omfattende tokt som tar sikte på å kartlegge Barentshavet «fra A til Å». Dette toktet er mer målrettet mot snøkrabben og vil gi oss mer presis informasjon om bestanden, avslutter Hjelset.

( VILKÅR )
 
Del saken