«Vendla» er klar for makrelltokt.Foto: Camilla Aadland
«Vendla» er klar for makrelltokt.Foto: Camilla Aadland
«Vendla» er klar for makrelltokt.Foto: Camilla Aadland

I dag drar «Vendla» og «Kings Bay» på makrelltokt

Til sammen kartlegger de seks fartøyene makrell over et område som er nesten 3,5 millioner kvadratkilometer stort.

I går var forskere og mannskap travelt opptatt med å få om bord utstyr, kalibrere ekkolodd og teste trålene på «Kings Bay» og «Vendla». Avreise for de norske båtene skjer fra Bergen i dag. 

- På de norske båtene bruker vi ny trål hvert år, slik at utstyret er i «ship-shape» stand når vi skal mengdemåle makrellbestanden. Trålen fra i fjor er med som reservetrål, sier forsker Leif Nøttestad ved Havforskningsinstituttet. Han er toktleder på andre del av toktet med «Vendla», og går om bord i Bodø om noen uker.

zoom«Vendla» er klar for makrelltokt. Her er toktlederne Leif Nøttestad (fra v.) og Sindre Vatnehol. Trålen er foreløpig ubrukt.
«Vendla» er klar for makrelltokt. Her er toktlederne Leif Nøttestad (fra v.) og Sindre Vatnehol. Trålen er foreløpig ubrukt.

Går på kryss og tvers

Det årlige toktet går med seks fartøy fra fem ulike land. I tillegg til «Kings Bay» og «Vendla» er «Ceton» leid inn for Danmark, «Finnur Fridi» fra Færøyene, «Arni Fririksson» fra Island og norske «Eros» er leid inn av grønlandske myndigheter til å kartlegge makrellbestanden i farvannene ved Grønland. 

zoomKiten som holder trålen i overflaten.
Kiten som holder trålen i overflaten.

Tar ulike prøver

«Vendla» starter rett utenfor Fensfjorden nord for Bergen, og regner med å gjøre første trålhal etter makrell allerede i dag.

- Vi tråler i overflaten på faste stasjoner som ligger cirka 60 nautiske mil fra hverandre. Dermed blir det seks timer gåtid mellom hver stasjon. Vi tar også CTD, som vil si måling av temperatur og saltinnhold av sjøen ned til 500 meters dyp. I tillegg tar vi planktonprøver ned til 200 meters dyp, sier forsker Sindre Vatnehol. Han er toktleder når «Vendla» går fra Bergen.

zoom«Vendla» er klar for makrelltokt. Dagen før avreise er «Kings Bay» synlig fra broen.
«Vendla» er klar for makrelltokt. Dagen før avreise er «Kings Bay» synlig fra broen.

Makrell, sild og kolmule

Prøver og trålhal gjøres døgnet rundt, og dataene logges kontinuerlig. Selv om trålen er helt ny, er den helt lik fjorårets trål.

- Trålene er helt standardisert slik at fangstene skal være sammenlignbare mellom båtene og fra år til år, sier Nøttestad.

Målet er å etablere årets bestandsindeks for makrell, inkludert utbredelse og vandring. Bestandsindeksen sier noe om endringer fra år til år, og går inn i beregningen som ligger til grunn for rådene bak neste års kvoter.

zoomMakrellfangst på sorteringsbordet om bord. Fangsten er fra testingen like før toktet gikk i gang.
Makrellfangst på sorteringsbordet om bord. Fangsten er fra testingen like før toktet gikk i gang.

I tillegg kartlegger toktet også bestandene av norsk vårgytende sild og kolmule. 

- Det er derfor vi dekker et så stort område, slik at vi har mulighet til å kartlegge alle de tre store pelagiske fiskebestandene om sommeren, sier Nøttestad.

Til sammen dekker de seks fartøyene Nordsjøbassenget, norskekysten opp mot Barentshavet, Norskehavet, farvannene rundt Island og Færøyene, i tillegg til farvann utenfor Grønland.

zoomDagen før toktet gjør Leif Nøttestad (fra v.), Magnar Polden, Valantine Anthony Pilla, Erling Boge og Sindre Vatnehol alt klart om bord.
Dagen før toktet gjør Leif Nøttestad (fra v.), Magnar Polden, Valantine Anthony Pilla, Erling Boge og Sindre Vatnehol alt klart om bord.

Ekkolodd og sonar

Mens makrellen måles med trålen, brukes det akustikk for å måle NVG-sild og kolmule som er i sjøen.

Både ekkolodd og sonarer blir brukt på sild og kolmule, og det blir gjort trålhal for å få prøver på fiskens art, lengde og alder ut fra det som er blitt registrert på ekkoloddet. 

Dataene som samles inn om sild og kolmule blir foreløpig ikke brukt i bestandsrådgivningen. 

- Dette er fjerde år vi samler inn data om sild og kolmule på makrelltoktet. Etter fem år skal dataene evalueres av det internasjonale havforskningsrådet, ICES, for å se om de er konsistente nok. Hvis de er gode nok, kan dette toktet bli en ny tidsserie for sild og kolmule, sier Nøttestad. 

- Når får dere de første resultatene fra toktet?

- Fra første trålhal, sier Nøttestad, og smiler. 

zoom«Kings Bay» starter makrelltoktet utenfor Austevoll.
«Kings Bay» starter makrelltoktet utenfor Austevoll.

Oppjusterte kvoterådet

Få dager etter at toktet er ferdig 6. august, samles alle forskerne fra landene som har vært med, og går gjennom dataene de har samlet inn. Sammen skriver de en internasjonal toktrapport som blir gjennomgått av arbeidsgruppen som beregner de pelagiske bestandene i ICES (WGWIDE).

Til slutt blir toktdataene brukt som en av flere datakilder i neste års kvoteråd. 

I fjor fant forskerne betydelig mindre makrell enn året før, særlig i vest. Da var Danmark med for første gang. Men en metoderevisjon viste i ettertid at makrellbestanden er nesten dobbelt så stor som tidligere antatt. I mai ble dermed kvoterådet fra det internasjonale havforskningsrådet, ICES, oppjustert med 450.000 tonn.

Går til nullinjen

- Hva gjør dere for å sikre at fiskere kan stole på den mengden makrell dere kommer frem til?

- Når det gjelder resultatene fra makrell-økosystemtoktet, dekker vi mellom 3 og 3,5 millioner kvadratkilometer, og vi går også til nullinjen, der det ikke lenger er makrell. Det er for å være sikker på at vi ikke har utelatt noen viktige områder. Det er vanskelig å vite når vi starter hvor langt makrellen går, men vi prøver å omfavne mest mulig, og det er derfor så mange fartøy er med, og vi bruker så god tid, sier Nøttestad. 

Hver av båtene gjør 3-4 trålhal etter makrell hvert døgn. Ruten de går blir sendt live, og det går an å følge med på hvor båtene er på denne nettsiden.

Her kan du høre podkast med Nøttestad (spilt inn i forkant av fjorårets makrelltokt):

( VILKÅR )
 
Del saken