NYE NØTER: Eide Fjordbruks lokalitet på Langøy benytter seg av tubenøter i kommersiell skala for å unngå lakselus. Her er Erlend Eide (t.v.) og Trygve Samnøy ute på en annen lokalitet på Hågardsneset. Foto: Eivind Senneset
NYE NØTER: Eide Fjordbruks lokalitet på Langøy benytter seg av tubenøter i kommersiell skala for å unngå lakselus. Her er Erlend Eide (t.v.) og Trygve Samnøy ute på en annen lokalitet på Hågardsneset. Foto: Eivind Senneset
NYE NØTER: Eide Fjordbruks lokalitet på Langøy benytter seg av tubenøter i kommersiell skala for å unngå lakselus. Her er Erlend Eide (t.v.) og Trygve Samnøy ute på en annen lokalitet på Hågardsneset. Foto: Eivind Senneset

Snorkelmerder gir store lusekutt

Både Bremnes Seashore og Eide Fjordbruk melder om gode resultater med snorkelmerd. Men produsenten Egersund Net er varsom med markedsføringen.

- Så langt har vi opplevd at det er mye mindre lus i tubenoten. Det er 99 prosent mindre lus ved optimal drift. Det er fremdeles noe påslag, men i kombinasjon med rensefisk holder vi lusenivåene veldig lave, sier Erlend Eide i Eide fjordbruk til IntraFish.

Moderat etterspørsel

Snorkelmerder er et konsept som ble utviklet for å holde laksen på dypere vann, og unna de øvre meterne i havet der luselarver og lakselus trives.

- Etterspørselen etter disse merdene har vært moderat. Flere aktører venter på resultatene fra samarbeidspartnerne vi tester med nå. Men vi har også vært litt avventende, forteller leder for forskning og utvikling i Egersund Net (del av Akva Group), Bjarte Sævareid til IntraFish. 

Bremnes Seashore forteller at de har redusert lakseluspåslaget med 75 prosent ved bruk av tubenot.

zoomBjarte Sævareid
Bjarte Sævareid

Testprosjekt pågår

Så langt er det fire aktører som bruker snorkelmerdene kommersielt - Bremnes Seashore, Eide Fjordbruk, Mowi og Sinkaberg Hansen. Selskapene kjøper tubenøter av Egersund Net og bruker dem kommersielt. Men fordi teknologien er så ny, blir kundeforholdet også til et utviklingssamarbeid hvor oppdretterne gir tilbakemeldinger til Egersund Net om forbedringer og videreutvikling.

- Tubenøter i seg selv løser en del av luseproblematikken og gir effekt, men så ser vi muligheter for å kombinere verktøyet med andre driftsstrategier som undervannsfôring, lysbruk og rensefisk. Gjør en dette riktig, er målet at en unngår behandling mot lakselus i hele produksjonssyklusen.

Annen kompetanse

Bjarte Sævareid i Egersund Net forklarer at om aktører ønsker å benytte seg av tubenøtene, krever det en annen kompetanse og forståelse for installasjonene. 

- Dette er ikke standardmerder. Det er viktig at brukerne forstår omfanget og arbeidet som inngår i en tubenot, sier han.

- Du kan ikke bestille en tubenot og tro du har løst luseproblemene dine uten videre. Det er derfor vi er litt tilbakeholdne med hvem vi selger tubenøtene til. Vi har ikke prøvd å aktivt markedsføre disse. Oppdretterne har kommet til oss. Jeg synes det er positivt at de når ut til oss slik, forklarer Sævareid. 

Snorkelmerder? 

  • Tubenot og snorkelmerd er synonyme begreper som brukes om hverandre. Ifølge Bjarte Sævareid i Egersund Net, brukes begrepet tubenot i sammenheng med marked, mens snorkelmerd er et begrep som brukes mest innen forskningen. 
  • Merden har et øvre tak for å holde fisken nede på den ønskede dybden. Midt i taket er det et rør som leder opp til havoverflaten. Røret består av en presenningskledd passasje. Presenningen eller «snorkelen» beskytter fisken fra lakselus og larver når den svømmer opp til overflaten for å gulpe luft i svømmeblæren. 
  • Vannet inne presenningen resirkuleres i Bremnes Seashores tilfelle ved hjelp av luft som tilføres bunnen av merden. Vannprøver fra inne i snorkelen er blitt testet ved selskapets lokaliteter, og det rapporteres normale verdier i vannet.
  • Formålet med snorkelmerdene er å unngå lakselus og avlusningsprosesser ved å senke fisken dypere i sjøen. 
  • Geir Magne Knutsen i Bremnes Seashore forteller at de har redusert påslaget av lus med omtrent 75 prosent i snorkelmerdene. Selskapet tester nå om det resterende påslaget av lakselus kan elimineres ved hjelp av rensefisk. Om det fungerer, kan snorkelmerder fjerne behovet for avlusning i produksjonssyklusen av laks. 

Godt for fisken

Så langt har tilbakemeldingene fra kundene vært gode, ifølge Sævareid. Hovedsakelig har de fått høre at tubenoten reduserer lusepåslag betraktelig. 

- De oppdretterne vi har som samarbeidspartnere vet hvordan de skal jobbe med en tubenot. De er klar over det før de begynner produksjonen. Oppsummert så ønsker vi å tilby et forebyggende verktøy som reduserer påslag av luselarver.

Han legger til at tubenøter vil kunne legge om hele produksjonssyklusen i et område når det ikke lenger er behov for avlusningsprosessen.

- Det er det som er endemålet - et verktøy som gjør at oppdrettere kan drive optimalt og unngå avlusning. Det er godt for både fisk og folk. 

Sævareid ønsker imidlertid ikke si noe om hvor stor inntjening selskapet har hatt som en følge av tubenøtene de har solgt. 

Mindre lus 

Erlend Eide erteknisk sjef i Eide Fjordbruk. Etter en spesielt vanskelig sesong med mellom 10 og 14 avlusninger ved lokalitetene, dro han rundt i landet på leting etter en løsning. Konklusjonen: tubenøter skulle bli redningen. 

I dag er Eide Fjordbruk oppdretteren med fleste tubenøter i kommersiell bruk. Selskapet har kjøpt tubenøter for 50 millioner kroner fra Egersund Net. Så langt har de fått levert syv stykker til kommersielt bruk, og flere er på vei. Ifølge daglig leder Sondre Eide har Eide Fjorbruk bestilt en ny tubenot fra Egersund Net med en 20 meter dyp snorkel.

Eide Fjordbruk har allerede en lokalitet med full drift av tubenøter og bygger ut en til. 

Utfordringer med tubenøter 

Erlend Eide forteller at de har møtt noen utfordringer i driften av tubenøter så langt. 

- Ekstrem strøm i sjøen vil løfte noten litt, og det kan medføre mer lus i merden. Det vi har gjort, er at vi har doblet vekten på bunnringen i innertuben. 

Dette var for å holde duken på snorkelen rett. Eide forteller at Eide Fjordbruk har fått lavere lusepåslag som følge av dette. Tubenøtene har også en semigjennomtrengbar duk, som unngår at duken får en «timeglassfunksjon». En timeglassfunksjon er en deformasjon som kan oppstå i tubeduken når vann hentes fra dypere sjø for å holde sirkulasjon i «snorkelen». 

- Når du henter opp vann fra dypere sjø, har vannet en annen salinitet og temperatur enn overflatevannet. Vannet vi pumper opp i tuben faller dermed rett ned igjen fordi det har større tetthet. Disse trykkforskjellene kan føre til deformasjoner i tuben som vil heve skjørtet. Da kan mer lus slippe inn i tubenoten. 

Kombinasjonen av en semigjennomtrengbar duk på tuben og vekter på bunnringen gjør at Eide Fjordbruk har opplevd minimalt med lakselus i snorkelmerdene. 

Likte du denne artikkelen? Les flere saker fra IntraFish.no:

( VILKÅR )

 
Del saken